Utforsking av Irland - "Det grønne landet" (22.05.2026)
| Startpunkt | Cronins Yard (140m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Jogging |
| Tourlänge | 3h 45min |
| Entfernung | 15,2km |
| Höhenmeter | 1.206m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Carrauntoohil (1.039m) | 22.05.2026 |
|---|---|---|
| Cnoc na Toinne (845m) | 22.05.2026 | |
| The Bones (959m) | 22.05.2026 | |
| Besuche anderer PBE | Cronins Yard (150m) | 22.05.2026 |
| The Bones klyving (956m) | 22.05.2026 |
Det var etter at jeg og Natasha hadde sett Netflix-serien "House of Guiness" at vi bestemte oss for å ta turen til Irland. Turen ble lagt til pinsen, og med en ekstra fridag på fredagen, fikk vi en solid langhelg. Ingrid og Nils, et vennepar av oss, var også med. Planen var å utforske Dublin, Belfast og bestige Carrauntoohil, som er det høyeste fjellet i republikken Irland og på den irske øyen.
Fløy fra Gardermoen til Dublin torsdag kveld. En flytur på 2 timer. Jeg og Natasha skaffet leiebil og kjørte avgårde i retning av Carrauntoohil, som vi skulle på dagen etter. Ingrid og Nils ble igjen i Dublin.
Mye ymse veikvalitet i Irland. Noen steder er det slake og breie motorveier, mens andre steder er det smale landeveier. Alltid litt uvant å kjøre på "feil" side av veien, men Natasha begynner å bli god til dette nå. For å spare penger var det kun hun som kjørte, men jeg fikk tatt en liten tur rundt i Dublin selv litt senere på turen, slik at jeg kan huke av for å ha kjørt bil i Irland også.
Irland er et frodig og grønt land. Ikke rart vikingene falt for dette landet. Våren er perfekt tid å dra dit. Det er rett og slett grønt og skjønt over alt. Kjøreturen fra Dublin til Cronins Yard, som var utgangspunktet vårt for turen til Carrauntoohil er 4 timer. Vi kjørte så langt vi gadd denne dagen og etter diverse stopp for mat og handling, fikk vi gjort unna 2,5 timer og tok oss inn på en campingplass ca kl 23.00. Resepsjonen var stengt så vi kjørte bare inn og slo opp teltet.
Carrauntoohil
Stod opp kl 07.00 og fikk kokt opp noe vann til hver sin feltrasjon på kjøkkenet. Fremdeles leftovers fra Nepal-turen. Resepsjonen var fremdeles stengt da vi dro kl 08.00 og det var ingen anvisning for betaling, så da ble det gratis overnatting og losji.
Ankom Cronins Yard, som er en koselig plass for både overnatting, restaurant og salg av fjellutstyr. Stor parkeringsplass mot betaling. Siden terrenget er såpass enkelt, tok vi dette som en løpetur. Starten går på grusvei. Denne går noen km innover før det går over til sti. Ikke veldig mange turister her i dag.
Dagen var grå med tett tåke i høyden, sur vind og litt duskregn av og til. Etter flere turer på de britiske øyer, er vi vandt til dette nå. Har hatt nøyaktig samme vær på turen til både Wales, England og Skottland sitt høyeste fjell tidligere. Bergensere er godt vandt til klimaet i fjellene her ute.
Jeg hadde en opprinnelig plan om å legge turen over fjellryggen øst for Carrauntoohil, men droppet dette pga været. Vi valgte stien som slynger seg oppover mot Cnoc na Toinne på østsiden og fikk i hvert fall med oss denne. Gjorde et forsøk på å fortsette litt østover mot de andre toppene og heller backtracke etterpå, men vinden var altfor sur og gjorde det litt for uhyggelig, så vi ombestemte oss etter kort tid.
Etter Cnoc na Toinne fortsatte vi ned i skaret mot Carrauntoohil. Møtte på noen som kom i motsatt retning og alle lurte på om det var langt igjen til stien ned, som vi hadde fulgt opp. Fra skaret på sørøstsiden og opp til toppen av Carrauntoohil var det 700 hm. Tett tåke og vind som røsket. Var egentlig bare å komme seg til toppen. Ut av tåkehavet fikk vi omsider øye på det store korset, som markerer toppunktet. Et par satt bak lemuren, som også er bygget her oppe.
Tok oss en matbit og litt vann før vi fortsatte ned på nordvestsiden. Natasha startet på stien ned mens jeg tok turen opp på The Bones. En gøy og enkel klyvetur. Fikk av og til glimt av de to vannene nede på vestsiden.
Gikk nå tilbake til stien og jogget ned nedover. Da tåkebygene lettet litt, var det nydelig og dramatisk utsikt mot de grønnkledde og bratte fjellene rundt oss. Nådde Natasha igjen like ved Lough Gouragh. Flott sti hele veien. Kom ut igjen på grusveien vi hadde fulgt oppover og jogget i lett driv ned igjen til bilen. En fin tur alt i alt, men tror nok utsikten er ganske rå, så det var synd med været, nok en gang.
Kjørte nå til Limerick hvor vi besøkte Jennifer, kusinen til Natasha, som bor her. Hun er fra Canada, men er gift med Seth, som er irsk. Koselig å besøke dem. Vi hadde lyst til å sjekke ut Cliffs of Moher, men fant ut at dette ville bli altfor mye stress, da vi skulle tilbake til Dublin dagen etter og hadde planer med Ingrid og Nils.
Fant en campingplass som vi slo opp teltet på. Porten til campingplassen var egentlig stengt med hengelås, men jeg fikk den opp da den visstnok var ødelagt. Damen som drev campingplassen og som vi traff dagen etterpå, lurte på hvordan i all verden vi hadde klart å komme oss inn, men lo da hun fikk høre det. Denne gangen var det greit å betale for besøket, da vi per definisjon var innbrytere.
Belfast
Kjørte til Dublin og plukket opp Ingrid og Nils. Sammen kjørte vi videre for en dagstur til Belfast. En kjøretur på 2 timer hver vei. Jeg hadde i utgangspunktet sett på muligheter for å bestige Slieve Donard (849 moh) som er det høyeste fjellet i Nord-Irland. Dette ville komplettert hele listen min over de høyeste fjellene i alle konstituerende land i Storbritannia, men tiden strakk ikke til.
I Belfast gikk vi litt rundt i byen og sjekket ut livet. Det var faktisk tydelig at vi var i Storbritannia. Folk er mer britiske av seg her. Den alternative livsstilen røper mye. Ellers er byen preget av mye fattigdom. Ifølge statistikk fra Department for Communities i Nord-Irland lever hele 24% av barna i Belfast under fattigdomsgrensen. Byen er heller ikke særlig pen. Hovedattraksjonen vår var Titanic-museet, som tar for seg hele historien fra Titanic ble bygget til forliset. Et veldig interessant museum og noe som virkelig anbefales.
Vi kjørte også opp til Fredsmurene (Peace Lines), som er en rekke fysiske skillelinjer som ble bygget for å hindre protestantiske og katolske nabolag fra å angripe hverandre under perioden kjent som «The Troubles». Murene varierer i størrelse og er bygget av en miks av murstein, metall og piggtråd. De ble opprinnelig reist i 1969 og står i dag som sterke symboler på byens splittede fortid. Mens selve murene står permanent, er det montert en rekke porter på tvers av veiene som knytter de ulike nabolagene sammen. Disse åpnes om morgenen og låses hver eneste kveld den dag i dag.
Dublin
Etter å ha sjekket inn på hotellet, møtte vi Ingrid og Nils igjen senere på kvelden. Vi dro ut for å spise, men siden det var litt sent på dag, var de fleste restauranter stengt. Det ble med en kebab og Mac Donalds. Oppsøkte en koselig bargate hvor det yret av liv. Her var det drøssevis av utdrikningslag og mye turister. Gatene var stappfulle av folk her. Tok en øl på et utested, men så sa vi oss fornøyd med dagen.
Dublin er en litt spesiell storby. Noe av det første vi la merke til, var det lave bybildet, der byen nesten ikke har noen høye bygninger. Det er stor fattigdom her også. Til tross for at Irland er et av Europas rikeste land, preges hovedstaden av en dyp boligkrise og en alvorlig hjemløshetsproblematikk. Det er mye dopbruk og det lukter vondt flere steder. Noe som også er veldig interessant, er at det er stor overvekt av immigranter i byen. En ser kun enkelte vanlige irer her og der.
Søndagen skinte solen og det var ikke en sky på himmelen. Temperaturen kom også over 20 grader. Vi fikk derfor en liten smakebit på hetebølgen som herjet i Storbritannia disse dagene. Et likt vær i Irland er ikke dagligdags. Ifølge Jennifer var det stort sett skiftende med oversyet og regn, kjølige somre og milde vintre. Irer og bergensere har derfor mye til felles. Også når det kommer til klesvalg. Med en gang solen skinner, skifter alle til sommerklær, som om været skulle vært som dette hver eneste dag.
Vi fikk i oss en god frokost før vi tok turen opp til Guiness-museet. Vi hadde ikke klart å skaffe billetter, men gjorde et forsøk på å kjøpe direkte. Det gikk heller ikke. Det var utsolgt. Bare denne dagen var det 15 000 folk som skulle hit. Litt ironisk var det derfor at hovedgrunnen til vårt Irland-besøk baserte seg på den ene tingen vi endte opp med å ikke gjøre. Fikk i det minste tatt noen bilder utenfor. Jeg har alltid synes at Guiness-ølen er for mektig, men jeg skal innrømme at den smakte godt her i hjemlandet. Tok et par glass i løpet av oppholdet vårt.
Howth
Vi kjørte ut til halvøyen, Howth hvor vi stakk innom Baily Lighthouse. Det vil si, så langt vi kom. Selve veien bort til fyrhuset var privat og stengt for alminnelig ferdsel. Stilige grønne klipper i området og vid utsikt mot Storbritannia. Senere kjørte vi ned til sentrum av Howth, hvor det ble avholdt en slags festival med matboder og marked for diverse gjenstander. Det yret av folk over alt. Her spiste vi også Leo Burdock - Famous Fish & Chips. Når Snoop Dogg har spist her måtte vel vi også gjøre det. Hvem skulle tro fisk kunne smake så godt som dette? Anbefales på det sterkeste.
Kvelden ble tilbrakt på en koselig pub i Dublin. Dagen etter dro vi rett til flyplassen på morgenen, leverte leiebilen før flyet gikk hjem kl 11. For min del ble det et nytt fly fra Gardermoen til Bergen senere på dagen. Takk til Natasha, Ingrid og Nils for en fantastisk tur til Irland!
Benutzerkommentare