Gjennom Stølsheimens mikroterreng til "Sør for Meinsperro" (09.02.2025)
| Startpunkt | Stordalen Fjellstove (488m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Tourenskilauf |
| Tourlänge | 3h 10min |
| Entfernung | 8,2km |
| Höhenmeter | 582m |
| GPS |
|
| Besteigungen | Sør for Meinsperro (906m) | 09.02.2025 |
|---|---|---|
| Rusta (826m) | 09.02.2025 | |
| Besuche anderer PBE | Stordalen Fjellstove (483m) | 09.02.2025 |
Jeg hadde lenge synes det var rart at ikke en eneste knaus hadde PF på over 100m i området mellom den gamle fylkesgrensen mellom Hordaland og Sogn og Fjordane i nord, Stordalen fjellstove i vest, Storevassegga i sør og Vardadalsbu i øst. I omkrets er dette et ganske stort område. Det måtte da finnes noen. Og det gjorde det. Etter at Kartverket fullførte arbeidet med de nye og presise målingene ned til kvadratmeteren, dukket det opp en ny topp med PF på over 100m. Denne fikk navnet "Sør for Meinsperro".
Det var Harald som kom opp med ideen om en skitur til denne. Værmeldingen var strålende for denne søndagen. Plukket ham opp i Lønborg kl 09 og vi kjørte deretter opp til Stordalen fjellstove. På vei opp hit ble vi meget skeptisk til om det i det hele tatt var nok snø til å gå på ski her oppe. Det var skralt og minnet mer om slik fjellet ser ut etter et lite snøfall i november. Foreløpig er vinteren 2025 bare et kapittel vi kan lukke og glemme i all fremtid. Men jeg er redd dette bare er starten på den "nye normalen"
Isen på Stordalsvatnet hadde bare lagt seg i skyggesiden. Tenk det. Et vann her oppe er ikke engang islagt i februar måned, og nå går vi snart inn i en vårmåned. Grunnet mangelen på snø, festet vi skiene på sekken og fulgte DNT-stien mot Rusta til fots. Rart at en DNT-sti ikke er tegnet inn på kartet.
Lenger oppe tok vi på oss skiene og banet vei gjennom busker, over steiner og rundt berghamre. Første milepæl var Rusta, som sikkert er et populært turmål for hytte/camping-folket i Stordalen. Herfra var det opp og ned i typisk berg og dalbane-terreng som Stølsheimen er kjent for.
Snømengdene tiltok litt over 800 moh. Fremdeles måtte vi omgå steiner og andre bare partier, men der hvor det var snø, var det glimrende forhold. Harald sa det så fint "jeg vet ikke om jeg skal være veldig glad eller veldig skuffet". Å se solen så høyt på himmelen under så fattige snøforhold på denne tiden av året var også ganske merkelig. Uansett var været fint og det gikk selvsagt helt greit å gå på ski her, så vi klaget ikke på tilværelsen.
Vi ankom omsider toppen. Nydelig utsikt. Egentlig hadde vi tenkt å fortsette til Fjellvassbu og opp på Årsdalsryggen, men i disse snøforholdene var det bare å glemme. Vi returnerte samme vei. Beholdt fellene på ned igjen for å spare skiene for riper, samt unngå fall på stein.
Vi hadde snakket om å kanskje ta turen på Austefjellet i Masfjorden. Det er vel fjerde gang vi har denne toppen oppe til vurdering på turene våre, men jeg følte meg noe sliten etter en lang uke og hadde lovet Natasha å ikke være hjemme så sent. Da passet det fint å utforske de gamle, bratte og eksponerte trappene som ble lagt ifm byggingen av kraftanlegget ved Hummelfossen i Matresdalen, etterfulgt av en liten guidet tur over Hellen festning med Harald og for å se leiligheten hans. Takk for en flott dag, Harald!
Benutzerkommentare