Blåvasshorgi, Kringdalsnipa og Hatlekinnet (26.03.2023)

Jeg og Harald hadde avtalt en ny tur i Voss og Vaksdal. Denne gangen over Blåvasshorgi, Kringdalsnipa og Hatlekinni. Plukket opp Harald i Lønborg litt over kl 08.00. Etter litt påfyll av bensin kjørte vi E16 mot Voss. Like før Vassendatunnelen, tok vi av på sideveien til Horveid. Herfra fulgte vi grusveien opp til parkeringsplassen tilhørende hytteeiere på Rørgostølen. En noe bratt og svingete vei som også går gjennom en liten tunnel. Denne veien brøytes gjennom hele vinteren pga hyttene som ligger her og på Geilane. Fordi veien stedvis er bratt, anbefales firehjulstrekk. Parkering for en dag koster 50 kr og kan betales med Vipps. Skilt med info står plassert ved starten på veien.

Vi parkerte ved det vi antok var gjesteparkeringen. Tok langfeller på skiene og satte i marsj oppover i lien. En nydelig dag. Kaldt og nesten skyfritt. Føret var steinhardt og dermed veldig lettgått. Jeg hadde pådratt meg en skikkelig forkjølelse og var ikke helt i toppform, men frisk luft hjelper alltid.

Vi gikk nå gjennom hyttefeltet på Rørgostølen og deretter opp i Glimeskaret. De dype skisporene i snøen fra dagen i forveien, vitnet om at det hadde vært mye mildere lørdagen. Det kunne også Harald bekrefte, som var på tur i Vossafjellene denne dagen. Observerte noen randospor på Hatlekinnet også.

Fra Glimeskaret gikk vi opp en bratt flanke til Grønlinovi. Her var det rester av flere sørpeskred. Alt var nå hardt som asfalt. Fortsatte videre opp den slake ryggen til Taulafjellet. Herfra rant vi ned i botnen ved Geilatjørnane før vi tok fatt på oppstigningen mot Blåvasshorgi. Fjellene rundt oss så ut som blomkål. Kritthvite, kuperte og nesten ikke en stein å se.

Stor og fin varde på toppen av Blåvasshorgi. Tok en lunsjpause i le bak denne. Flekket nå av fellene og rant ned samme rute vi kom opp, men dreide mot nord før Geilatjørnane. Tok på kortfeller og fulgte en dal i retning Øvra Blåvatnet. Stod plutselig rett over et 10-12 meter høyt stup. Hadde ikke zoomet inn for å få høy nok oppløsning på kartet til at jeg så dette. Fulgte kanten et lite stykke tilbake før vi fant et greit sted å ta oss ned.

Gikk nå videre i slakt terreng i retning Kringdalsnipa, som vi omsider ankom. Herfra fikk vi god utsikt mot Kvanngrønavene, Blåfjellet, Gråsida, Byvasshovden og Nonhaugen, som er toppene jeg og Harald var på sammen tidligere i februar. Flott å se dem fra denne siden, og mimre tilbake til en minnerik tur. Den dagen stod vi der borte og så over hit. Jeg og Harald begynner etter hvert å få rimelig god kontroll på fjell i dette området. Det er en mestringsfølelse det også.

Returen ble lagt via Flatafjellet, slik at vi kom direkte opp på Taulafjellet igjen. Her tok vi av fellene og fikk en flott nedkjøring til Glimeskaret. På dette føret trengte vi knapt å ta et stavtak på de flate partiene. Det var såpass kaldt at ettermiddagssolen aldri fikk myknet opp snøen. Rett og slett drømmeforhold for oss som tenker mye på økonomisk bruk av krefter. Kunne like gjerne gjennomført denne turen med terrengløpesko med pigg.

I Glimeskaret tok vi på langfeller og gikk opp til Hatlekinnet. Harald hadde vært her før, men på en dag som denne, kunne han ikke si nei til en ny tur. En FANTASTISK randoski-topp. Lett tilgjengelig fra parkeringen ved Rørgostølen, ingen lang innmarsj, ikke tettvokst med trær og busker lengst nede, jevn stigning hele veien og perfekt bratt. Denne toppen scorer altså 10/10 på alle kriterier. Hit skal jeg altså tilbake med randoski på en dag med myk pudder.

På toppen av Hatlekinnet står det fire varder. Ganske unødvendig, men det er ingen tvil om hvilken av dem som ligger på det høyeste punktet. Spektakulær utsikt ned mot E16 og togbanen. Herfra kunne vi spotte den økende trafikken på veien vestover. Ganske speisielt å endelig sitte på toppen jeg alltid skuer opp mot når jeg kommer kjørende østover.

Etter en drikkepause tok vi av fellene og begynte nedkjøringen. Det ble ikke de mest spektakulære svingene med fjellski på det harde føret. Det ble derimot mye skrensing, men vi kom oss effektivt ned. Rant nå helt ned til bilen på parkeringen. Her traff vi på noen hytteeiere som vi slo av en prat med. De var de første som bygget hytte her og dette er 35 år siden. Fint å vite. Det viste seg også at vi hadde truffet blink med gjesteparkeringen med 1/2 mulige plasser. Vi skiftet nå om og kjørte tilbake til Bergen der vi også slapp unna søndagsrushet inn til byen. Tusen takk for nok en nydelig tur og bekjentskap til et nytt og flott område, Harald!

Kart