Jarles turside

Familiefar som bor i Bærum men som er fra tettstedet Krøderen i Buskerud. Har vært Bæring siden 2002. Jeg har kone og tre barn. Ungene er tvillinggutter født i 2005 og en jente født i 2010.

Selv vokste jeg opp som attpåkladd, med to eldre søster. Jeg har elsket turer i skog og mark så lenge jeg kan huske. Siden jeg vokste opp, omtrent som enebarn, var jeg flink til å finne på ting alene, blant annet å gå på turer i skog og mark. Dette har jeg med meg fortsatt, og jeg kan storkose meg alene på tur, men også sammen med andre. Men det trenger ikke være for mange! Kompistur, tur med ungene og familien er bra greier.

Første "bestigning" skjedde tidlig på 80-tallet, sammen med min kompis Bjørn. Det må sies at han var hakket mindre entusiastisk enn hva jeg var. Målet den gang var "Flaget" (Fyrandflaget eller "Førenflaget" lokalt). Vi hadde utsikt dit hjemmefra og tullet alltid med pappa på at han alltid måtte se "Flaget". Han gikk bort i 1998, kun 58 år gammel. Etter hans kremasjon fikk vi tilbud om urneplass ytterst på kirkegården, den delen som er klart nærmest min fars kjære ås. Så det var ganske fint egentlig. Mitt etternavn stammer fra lia på baksiden av "Flaget" - Flaglien. Der vokste pappa opp, før han flyttet til Krøderen.

I 2007 oppdaget jeg geocaching som gjorde at jeg ble kjent med en masse flotte steder i skog og mark rundt Oslo/Bærum. En del steder hadde jeg besøkt før, men mange nye ble også oppdaget av dette. Denne interessen har vannet seg litt ut og de siste årene har jeg fått opp øynene (selvsagt også fordi ungene nå er større) for fjellturer blant annet i Jotunheimen. Gjennom jobben har jeg tilgang til å leie en hytte i Jotunheimen - og det området har liksom blitt mitt - etter fylte 45 år! Det startet med helgeturer, så langhelgeturer, så en uke i året, nå noen ganger en ukes tid og helger, flere ganger i året.

Mine turer er - på mange måter - litt low key. Form, offervilje, en veldig høydeskrekk og tid - gjør at det blir sånn. Jeg liker å utfordre meg, men samtidig kose meg på tur. Det går ikke fort, det blir mange bilder - men jeg tar meg god tid til refleksjon og meditasjon. Det er nok stress i hverdagen til at jeg synes det har noen verdi å tillegge stress også på tursiden. Da jeg var mer treningsmodus brukte jeg Strava, men har droppet dette fordi jeg har for høyt iboende konkurranseinstinkt - noe jeg ikke ønsker å ha inn i mitt "ut på tur" univers. Derfor blir det både korte og lange turer som tikker inn her, for meg.

Med relativt detaljerte beskrivelser - i hvert fall på langturene - og mange bilder så håper jeg likevel min side kan være til en viss inspirasjon, slik jeg bruker Peakbook - og noen utvalgte sider på Facebook til.