Archiv - Nach Datum

Archiv - Nach Aktivität

Archiv - Nach Geografie

Facebook

Løs grusbakke til en prominent vulkan

Datum:
19.01.2013
Tourcharakter:
Wanderung

Etter en natt under åpen himmel som ble til en natt i telt pga insekter var vi klare for å prøve oss på en prominent vulkan - Cerro Doña Inés som vi hadde sett fra veien i nærheten av La Ola. Veien som vi hadde sett på kartet på gps-en går fra sør langsmed den store saltsletta sørøst for vulkanen, og denne var jaggu lenger enn vi skulle tro. Den gikk i s-svinger store deler av veien og det siste stykket rundt vestsiden av vulkanen opp til nordsida på 4400 moh var virkelig krunglete. Dårlig veistandard får en ny betydning... Med tida til hjelp kom vi omsider fram etter å ha vurdert fram og tilbake om vi virkelig skulle gidde likevel. Fra der vi parkerte til toppen var det ikke lange stykket og kun 700 høydemeter. Vi fant det like greit å gå i en genser og shorts med ei vannflaske >>>

Karte    

El Salvador 2425

Datum:
18.01.2013
Tourcharakter:
Autotour

Det ble en kveldstur med 4*4 bilen opp til denne toppen med et tydelig krusifiks. Bratt vei til topps, artig når man har en sånn bil som takler slike utfordringer. Koste oss med en utrolig god hamburger «Super Dallas» på gatekjøkkenet «Dallas» i El Salvador. En relativt sunn burger med et slags lammekjøtt, avokado og mye spennende grønnsaker og krydder. Anbefales! Vi fikk også fylt opp en del reservekanner med diesel som vi trengte for noen dager innover i Atacamaørkenen, her er det så og si ingen bensinstasjoner.

Karte    

Like lett som Tron

Datum:
18.01.2013
Tourcharakter:
Autotour

Vi hadde ankommet Atacama lufthavn ved Copiapo i fly fra Santiago 17. september. Her leide vi oss en Mitsubishi L200 4*4 pickup som vi kunne leke oss med de neste ti dagene. Etter en natt i Copiapo (vanskelig å finne ledig hotell grunnet Dakar rally) ble det storhandel av mat og 100 liter vann på Lider Hipermercado før det bar ut i den øde og Atacamaørken, verdens tørreste plass. Før vi kom til checkpointet Maricunga måtte vi over et pass på rundt 4500 moh. Atacama er kjent for mange 4*4 egnede veier rundt omkring så vi så oss ut en topp med brukbar primærfaktor som det gikk vei opp til. På toppen var det noen installasjoner på 4740 moh. Akklimatiseringen fra Aconcagua kom godt med på disse utfluktene. Deretter bar det videre til checkpointet der vi fant ut at det ikke var mulig >>>

Karte    

Utsikt over Santiago

Datum:
15.01.2013
Tourcharakter:
Jogging

Etter en dag med bypromenade i Santiago måtte vi komme oss opp i «høyden» igjen. Det naturlige valget falt på Cerro San Cristóbal som ruver rett over byen. Jeg, Øyvind M og Øyvind Br kom fra sør og entret parkområdet rundt toppen. Øyvind Br var glad for å kunne gjemme seg i buskene og late vannet etter å ha holdt seg vel lenge. Resten av veiene opp mot toppunktet ble jogging med bærepose og vannflaske i hendene, måtte få ut litt energi! Vi fant toppunktet til slutt, men det vi trodde var toppen var visst ikke høyest likevel, den ligger oppe ved et vannbasseng ganske langt øst. Her var det nydelig utsikt over Santiago, spesielt flott å se på nå som det begynte å bli mørkt. Øyvind Br hadde falt av lasset undervegs i jogginga, men vi fant ham på sadelen mot vesttoppen >>>

Karte     1 Kommentar

Aconcagua – til topps på dragens rygg

Datum:
29.12.2012
Tourcharakter:
Expedition

Forord Det var vel for et par somre siden på Island at planene om en ekspedisjon til Aconcagua dukket opp. Cerro Aconcagua ligger i Argentina, er 6962 moh og er det høyeste fjellet i verden utenom Asia. Siden toppen er teknisk enkel var dette et naturlig turmål for å teste ens personlige egenskaper i forhold til tynn luft. Planleggingen roet seg før den for alvor tok av sommeren 2012, da flybillettene var bestilt var også turplanene et faktum. Ekspedisjonsdeltakerene var sammen med meg, Mayhassen (Øyvind Mathiassen) og Øyvindbr (Øyvind Brekke) . Alle med sine unike og gode egenskaper, jeg er optimisten, Øyvind M er superhjernen og Øyvind Br kunne snakke flytende spansk. Alt var lagt til rette for en uforglemmelig og vellykket tur til Andesfjellene. Reisen fra Norge til Argentina 26. desember 2012 dro flyet fra Gardermoen og tre karer satt >>>

Karte     9 Kommentare

Jotunheimen i midtvinterprakt

Datum:
19.12.2012
Tourcharakter:
Randonnée/Telemark
Tourlänge:
6:00h
Entfernung:
17,0km

Jula er et faktum, og for min del kommer jeg i den beste stemningen ved å ta meg en tur opp i høyfjellet, kjenne kulda river i kinnene og se snøkledde topper badet i det vakreste lyset som ingen av de andre elleve månedene kan by på. Dessuten smaker julematen ekstra godt når man vet at man nylig har vært ute og brent vekk noen kaleorier. Jeg er ferdig i Forsvaret og flyttet sørpå igjen og Bjørn-Even var på juleferie fra studiene i Bergen, vi bestemte oss for å ta en tur til Høgdebrotet i Jotunheimen for å kjenne på vinterstemningen. Bjørn-Even hentet meg tidlig onsdags morgen og vi duret nordover og over Valdresflya. Nede i dalene lå det et jevnt skyteppe, men her oppe på fjellet var det stort sett blå himmel og snaut 15 minusgrader. Vi startet fra Heimdalsmunnen og krysset flata bort >>>

Karte     4 Kommentare

Siste militære øvelse før dimisjon

Datum:
19.11.2012
Tourcharakter:
Wanderung

Kun noen få uker igjen til dimisjon, men før det skulle vi ha en siste eksamensøvelse ute i felten. Øvelsen gikk over 10 dager i området Bardufoss-Setermoen for oss som skulle stille radiosamband. Tidlig mandag morgen ble vi fløyet med et Bell 412-helikopter fra Rusta leir og til toppen av Helgemauken, mye utstyr hadde vi med, blant annet med et aggregat for å forsyne MRR panelene med strøm. Det blåste friskt og det var litt utfordrende å sette opp de fire tjøstheimantennene vi skulle bruke til å stille relé. Etter det fikk vi opp teltet og det ble god stemning. De neste fem dagene gikk i vaktskifter (6 timer sambandsvakt og operasjonspost så 6 timer søvn) og vi var veldig klar for at fienden skulle komme for å ta oss, noe den aldri gjorde. Mye stirring i nattoptikken uten grunn.

Karte    

Isklatring ved Gausta

Datum:
10.11.2012
Tourcharakter:
Eisklettern

Endelig var det duket for sesongens første isklatresession. Ut i fra bilder vi hadde sett på nettet bestemte vi oss for å prøve ut linjene på Gaustafeltet ved Rjukan. Jeg og nilshermann (Nils Hermann Wiggen) kom oss litt sent avgårde da sistnevnte greide å forsove seg (måtte jobbe til kl 1), men det la ingen hindringer. Tett sludd og tåke var været som møtte oss i Rjukan, vi kom så vidt opp til Svineroi vinterparkering med sommerdekk og labbet i vei langs stien mot Selstali med henholdsvis truger og fjellski. Brukte over en time inn til feltet som åpenbarte seg i en tåkelomme, i tåka ser alt mye større ut enn i virkeligheten! Første foss som skulle bestiges var østfossen, totalt er det tre-fire fosser på feltet som er gradert til WI4 i føreren. Personlig mener vi at høyre midtfoss muligens snuser oppe på WI5 siden den er søyleformet >>>

Karte     1 Kommentar

Morgengry på Rustafjell

Datum:
06.11.2012
Tourcharakter:
Wanderung
Entfernung:
7,0km

Mørketida nærmer seg og man merker på kroppen at man lett blir tafatt og dørstokkmila vokser for å komme seg ut på tur. Lettere å sitte foran PCen og drømme seg bort i egne og andres turbilder... Men i dag hadde jeg lesedag til en eksamen som jeg skal ta om en snau måned (mye vits i å ha lesedag så lenge på forhånd), og siden jeg uansett måtte opp til reveljen kl. 06.00 benyttet jeg anledningen til å ta en morgentur opp på Rustafjellet og se på soloppgangen. Ruslet rundt gjerdet og bort til den gamle hoppbakken der det går sti til topps. Det var noen som hadde tråkket opp et spor som hadde fryst til is så jeg droppet å gå med truger. Ble vitne til en flombelyst Bardufossgryte idet jeg stadig vant høydemetere. Fokksnøskyene stod høyt over Istindan, tydelig at det blåste >>>

Karte    

Sesongens første skitur

Datum:
27.10.2012
Tourcharakter:
Randonnée/Telemark
Tourlänge:
1:45h

Fikk med meg Alex på sesongens første skitur! Sjelden jeg sesongdebuterer i oktober. Det har snødd masse de siste dagene og det gjør det også i skrivende stund, denne turen skulle bli ordentlig pudderfylt. Kjørte litt forbi Statoil Buktamoen mot Finnsnes og parkerte ved et pukkverk. Herfra var det bare å komme seg oppover mot Andsfjellet. Jeg med randonneski og Alex med truger og snowboard på sekken. Fin og passe spredt skog til å kjøre ned med ski igjen. Snudde på rundt 400 moh siden det ble mindre skog og det begynte å blåse ordentlig opp. Kjøreturen ned var artig, litt varierende kvalitet på pudderet, men når man fikk opp farten var det ordentlig moro! Alex slet litt mer når vi kom til slakere partier og snowboardet gravde seg ned i djupsnøen, men det var tydelig at han >>>

Karte