Burchardts tind - til topps med førstebestigerens arvinger (11.08.2014)

På en mail fra selskapet Jotunheimen Arrangement AS fikk jeg det ærefulle oppdraget med å føre en gruppe på fire til toppen av den noe bortgjemte toppen Burchardts Tind i Gjendealpene. Tre av de som var i følget var forøvrig oldebarna til Didrik Burchardt som førstebesteg denne toppen på 40-tallet. Dette kunne jeg ikke takke nei til!

Selv om turen til Burchardts Tind isolert sett ikke er en veldig lang tur ble det for min del noe mer komplisert i og med at jeg måtte løse kabalen om hvordan jeg skulle komme meg inn og ut til Gjendebu. Det var nå blitt lavsesong for Gjendebåtene, og derfor gikk den kun en gang midt på dagen. Problemet mitt var at jeg jobbet på sjukeheimen på søndag og hadde en avtale med Bjørn-Even om å gå på tur i Romsdalen på tirsdag... Det endte opp med at jeg reiste opp til Gjendesheim etter jobb og begynte å jogge innover mot Gjendebu kl. 20.30 på kvelden. Sett bort i fra en halvtung sekk med litt ekstra sikringsutstyr var dette en fin treningsøkt. Noen spredte regnbyger, men stort sett oppholdsvær og tørt fjell. Brukte 1t 20min fra Gjendebu via Hamnsanden til Memurubu hvor jeg tok en matpause. I bakkene opp mot Sjugurdtinden begynte det å mørkne. I bilen på vei til Gjendesheim kom jeg på at jeg hadde glemt hodelykt, derfor endte jeg opp med å kjøpe en billiglykt i kiosken på Gjendesheim som ikke akkurat var så mye å skryte av. Fikk da nok lys til å se hvor stien gikk i alle fall. Tok en matpause til før jeg jobbet meg nedover Bukkelægret. Har aldri gått denne før, så artig å få gjort det og. Ankom Gjendebu litt over midnatt etter 3t 45min fra Gjendesheim i kjapt tempo. Fikk et rom for natten og til og med en dusj før jeg hoppet til køys.

© Simen Enersen

Neste morgen møtte jeg gjestene mine etter en bedre frokost. Dette var en sprek gjeng på fire; Ellen, Simen, Stine og Thomas. Rundt kl. 08.15 kom vi oss avgårde fra Gjendebu. Den nedre brua over Veslåe hadde blitt tatt av flommen, så vi ble nødt til å bushet oss gjennom skogen for å finne den gamle brua lenger oppe. Vel inne på stien igjen gikk praten lett på vei oppover og vi holdt et langt høyere tempo enn det jeg hadde forventet. Det så ut til at vi faktisk kunne rekke båten tilbake til Gjendesheim som gikk kl. 16.00. Selv om været ikke var helt det store med kraftige regnskyll og trolske skyslør rundt toppene var humøret på topp hos alle. Jeg fikk i alle fall lære meg hvordan man skulle si navnet «Burchardt» riktig...!:)

© Simen Enersen

Oppe i Svartdalen kom alle seg over på østsida av elva, dog ikke helt tørrskodd, men pytt pytt. På den andre sida av elva skrådde vi opp til det lille vannet ved 1638-toppen og rundet breområdene på nordsida til vi omsider nådde nordryggen på Burchardts tind. Da vi fikk øye på Søre Nål var det noen i gjengen som spurte om vi kunne gå på den også via breen, men det fikk i så fall bli en annen gang da vi både måtte hatt med breutstyr og mer omstendelig klatreutrustning. Burchardts tind dukket etter hvert fram fra tåka og alle var kjappe med å ta frem kameraet. Ura bratnet etter hvert til, og det siste partiet før selve toppen ble det litt ordentlig klyving. Ingen følte noe som helst behov for tau, derfor gikk vi opp og ned med stor forsiktighet uten problemer. Stor stas å komme opp på denne toppen, spesielt for denne gjengen som har førstebestigeren i nær slekt.

© Simen Enersen

Toppen ble nådd etter 4t 40min fra Gjendebu, men returen gikk langt raskere og alle var motiverte for å rekke båten. Etter en rask utmarsj og snarvei ved å vade over Veslåe var vi fremme ved Gjendebu kl. 15.40 og hadde 20 minutter på å pakke sammen sekkene og springe bort til båten. Vi rakk det!

© Simen Enersen

Takk til alle fire og Jotunheimen Arrangement for en fin og minneverdig tur!:)