Brenibba - våren er et faktum (10.04.2010)
| Startpunkt | Bødalen (300m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Tourenskilauf |
| Tourlänge | 10h 19min |
| Entfernung | 28,5km |
| Höhenmeter | 1.860m |
| Karte |
|
| Besteigungen | Brenibba (2.017m) | 10.04.2010 |
|---|
Så var tiden inne! Etter en lang og kald vinter kom våren og varmen, da man kan kose seg i fjellet, kle seg tynt og bli solbrent. Meteorologen lovte at varmen skulle komme denne helgen, og det gjorde den! Jeg plukket opp Øyvindbr (Øyvind Brekke) på Asker stasjon og vi stevnet vestover til hytta mi i Stryn. Vi delte broderlig på kjøringen, og Øyvind hadde ikke glemt gamle kunster selv om han ikke hadde holdt i et bilratt siden sommeren.
Brenibba (2017) – lang motbakke til en vakker nunatak
GPS-track
Våknet opp til skyfri himmel! Man kommer ikke nærmere paradis når det er skyfri himmel i dette området. Optimistiske kjørte vi innover den vakre Lodalen på vei mot Bødalsseter. Omgivelsene ved Lovatnet er nasjonalromantikk på sitt beste. Høye fjell vokter på alle kanter over et bregrønt vann omgitt av grønne bjørker og blomster. Og lang inne ved dalbotnen over enslige gårder dukker selveste Jostedalsbreen opp. Dette får hjertet til å hamre godt over terskel som man sier på fagspråket.
Spente var vi på om hvor langt det gikk an å kjøre opp Bødalen. Vi var forberedt på at vi måtte starte helt nede ved Lovatnet, men heldigvis fikk vi kjøre opp til 300 moh. Her lå et enormt snøskred som sperret videre ferdsel med bil. Svetten kom raskt mens vi trasket opp til sætra, makan til varm dag! Praten går usedvanlig lett med Øyvind som turfølge, to over gjennomsnittlige fjellinteresserte har alltid noe å snakke om. Heldigvis var skaren fast og fin innover fra Bødalsseter så det gikk relativt raskt inn til Fessene. Den bratte sommerstien langs med fossen var snødekt så vi måtte ty til en omgåelse på venstresiden. Vi kranglet oss gjennom bjørkeskogen, og etter mange hissige gloser var vi kommet over tregrensen. Begge ville gjerne komme seg raskt ut av bjørkeskogen mtp at det kanskje kunne komme snøras fra Skålefjellet, noe det ikke gjorde.
Ovenfor Fessene slang vi fra oss sekken, brettet ut liggeunderlaget og koste oss i sola en halvtimes tid. For første gang hadde jeg tatt med 1,5 liter Fanta på tur. Jeg tror dette var litt av grunnen til at jeg følte meg slapp gjennom hele dagen, best med vann på tur synes jeg. Brus kan drikkes etterpå. Vi prøvde å følge en slakere og mindre skredfarlig trasé langs elva opp mot Kåpevatnet. Det vi ikke var at på denne ruta måtte en bratt skrent forseres! Etter noen vurderinger fant vi en bratt flanke som ledet oss opp av skrenten. Jeg hadde hjertet i halsen opp her, men jeg visste at dersom jeg utløste et skred ville jeg ikke dø i alle fall.
Etter noen høydemeter til stod selveste Brattbakken for tur. På forhånd hadde jeg studert GIS skredkart og vurdert at den ikke skulle være skredfarlig. Men når vi stod i bunnen av denne bratte bakken ble jeg litt i tvil. Ingen andre skispor var å se heller... Vi gjorde uansett et forsøk, og heldigvis kom begge seg opp bakken etter mye Z-gåing. Ingen drønn eller skredtegn var å registrere heller. Lodalskåpa var virkelig et majestetisk syn idet vi strøk innover Bohrsbreen, jeg hadde vært her en gang tidligere sommeren 2005, men da var landskapet innhyllet i tåke. I dag var det derimot ikke én sky på himmelen, rett og slett himmelsk!
Merket at kroppen var skikkelig slapp i dag, og det var deilig å endelig komme frem til varden på Brenibba for deretter å legge seg ned på liggeunderlaget. På toppen var det allerede kommet to karer fra før. De hadde slått opp et telt og skulle ligge over til neste dag, for et flott sted å ha toppovernatting! Her har man enestående utsikt til alle kanter. Breheimen, Jotunheimen, Sogn, Jostedalsbreens hvite flater, Nordfjord, Sunnmøre og ikke minst Lodalskåpa innebefatter synet man har herfra. Selv om Øyvind hadde vært her tidligere i 1998 angret han ikke på at han tok en ny tur til denne kremtoppen. Han mener faktisk at utsikten herfra er bedre enn fra Lodalskåpa, dit teltkarene skulle ta en kveldstur til. For oss holdt det med Brenibba i dag siden begge allerede hadde vært på Kåpa.
Etter hvert måtte vi dessverre ta farvel med Brenibba. Returen gikk raskt unna på ski. Nå kom det også en del skyer sigende inn fra vest som skygget for sola. Dette gjorde de bratte utforkjøringene til en mer spennende opplevelse siden konturene ble visket ut. Ved Fessene var snøen såpass myk at vi droppet bjørkeskogen og heller forsøkte oss på sommerstien. Den var vanskelig å finne siden jeg ikke hadde vært her siden 2005, og ingen av oss ønsket å gjøre noen «Midtmaradals-tabber» på nytt ved å prøve seg på blindveier. Til slutt fant vi riktige rute. Snøen var hardere her nede, så tærne fikk kjørt seg av all sparkingen til trinn i snøen. Deretter seilte vi harmonisk ned til Bødalsseter og bilen. Turen ble feiret med deilig Grandiosa på hytta i Stryn!
Benutzerkommentare