Lomseggje (30.04.2009)


Startpunkt Sulheim (490m)
Tourcharakter Tourenskilauf
Entfernung 25,0km
Höhenmeter 2.000m
Karte
Besteigungen Moldulhøe (2.044m) 30.04.2009
Storivilen (2.068m) 30.04.2009

For n`te helg på rad hadde yr.no meldt knallvær. Torsdag og fredag så ut til å bli flotte dager hvor en kunne menge seg blant Norges fjelltopper over 2000 meter. Denne helgen hadde jeg ikke bil tilgjengelig så jeg fikk prøve ut hvordan det lar seg gjøre med kollektivtransport til fjellet. Det ble Nordfjordekspressen til Lom onsdag kveld, hvor jeg samme dag tok meg til rette for natten i skogen bak Turistkontoret.

GPS-tracket
GPS-tracket

Torsdag 30. april – Storivilen og Moldulhøe

Klar for start ved Sulheim gard. Oppi åsen til høyre ser man Leiksæter hvor det gikk sti til.
Klar for start ved Sulheim gard. Oppi åsen til høyre ser man Leiksæter hvor det gikk sti til.

Jeg stod opp nokså tidlig for å rekke skolebussen oppover Bøverdalen. Men ingen bussjåfør dukket opp da den skulle gått kl. 05.40. Etter 20 minutters venting kom en herre i bussuniform. Siden han ikke hadde billettautomat fikk jeg sitte på gratis opp til Sulheim gard, veldig hyggelig gjort! Etter å ha lempet ut mesteparten av tingene og gjemt det i noen busker startet jeg å gå klokken 06.30. Planen var å ta alle de 3-4 toppene på Lomseggje, altså Storivilen, Moldulhøe og Hesthøe (+Hesthøes kandidattopp). Det finnes ikke mange kjente, naturlige startsteder for å rekke alle disse toppene på en dag, så jeg skulle prøve om det gikk an fra Sulheim. På kartet virket ruta mi veldig realistisk, og ja, det er den i aller høyeste grad. Anbefales!

Etter å ha gått grusvegen fram til tunet på Sulheim gard, hoppet jeg over et gjerde og fulgte en sti av høy standard langs Sula og opp til Leiksæter. Stien er avtegnet på kartet, og er veldig lettgått. Skiene var naturligvis på sekken, og de 400 høydemetrene opp til Leiksæter gikk fort som svint. Det var ikke mye krattskog jeg måtte gjennom før jeg kunne spenne på skiene og legge i vei oppover mot Storivilen (2068). Snøen var fast og fin, men det eneste som bekymret meg var været. Over meg lå et jevnt skylag. Men jeg øynet blå himmel mellom sprekkene, så om ikke lenge ville jeg komme over det. Da jeg til slutt kom over skylaget lå det enda flere skyer over meg som hadde bitt seg fast til alle 2000-meterstoppene.

Storivilen (2068) kommer til syne, med tåke på toppen...
Storivilen (2068) kommer til syne, med tåke på toppen...
Her har vi varden på Moldulhøe (2044), ikke noe moro å tusle rundt i slik vær.
Her har vi varden på Moldulhøe (2044), ikke noe moro å tusle rundt i slik vær.
Været ble etter hvert bedre, og på andre siden av Bøverdalen dukket Glittertinden opp (2464).
Været ble etter hvert bedre, og på andre siden av Bøverdalen dukket Glittertinden opp (2464).

Hvordan kunne dette skje? Yr.no hadde hele uka spådd meget sikre solvarsler for Lomseggje, men her var det lite sol og godvær å se. På ca. 1850 moh bar det inn i den tette tåka. Vinden økte på og jeg så null og niks. Alt var kritt hvitt, og de fleste steinene var kamuflert med snø over 1950 moh. Jeg fulgte GPS-navigasjonen slavisk, og jeg så ikke toppvarden på Storivilen før jeg var 3 meter unna. Jeg bestemte meg for å satse på at været bedret seg imens jeg stevnet mot Moldulhøe (2044). GPSen var uunnværlig i den tette tåka, og jeg gadd ikke en gang gi Lendfjellet (1972) en visitt grunnet værsituasjonen. På sadelen mellom Moldulhøe og Lendfjellet dukket noen få solstråler opp gjennom skyene. Kanskje været virkelig blir bedre?

På toppen av Moldulhøe var det tåke og frisk bris. Bare 5 timer var brukt og jeg hadde god tid på meg til å rekke Hesthøe (2021) også. Men motivasjonen var alt annet enn på topp, det er rett og slett ikke noe gøy å være på tur når en ikke ser lengre enn til din egen nesetipp. Bedre å ta Hesthøe i godvær, kanskje fra Lundadalen en vakker høstdag? Dermed rant jeg ned Møyldulbreen og tok en rast under tåka på 1700 moh. Her var det vindstille, og mot Jotunheimen så været atskillig bedre ut. Jeg ringte pappa som sa at yr.no fortsatt skrev SOL i dette øyeblikk. Så feil kan man ta! Etter å ha ventet over en halvtime uten at været ble bedre rant jeg nesten ned til Leiksætre hvor jeg tok en hel times pause i lyngen. Nå tittet sola fram, og etter hvert også toppene. Hrmf!!! Hesthøe, I`ll be back!

Leiksæter ligger idyllisk til på 900 moh ovenfor Sulheim.
Leiksæter ligger idyllisk til på 900 moh ovenfor Sulheim.

Akk ja, noen avgjørelser må man ta, og fjellene løper ikke ifra en. Etter en deilig pause i sola ruslet jeg ned til Sulheim. Her møtte jeg på bonden som ga meg lov til å telte på hans innmark, men bare for denne gangen! Meget snilt. Ettermiddagen ble etter hvert skyfri, og jeg lå ute og koste meg med middag og Donaldblad. Jørn ringte og fortalte at han og ”Mayhassen” planla en tur til Hestbreapiggane neste dag. Det ble jeg gjerne med på!

Flere bilder

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.