Store Sølnkletten (revansje!) og andre Hedmarkstopper (26.06.2010)  5


Tourcharakter Wanderung
Karte
Besteigungen Årkjølen (641m) 26.06.2010
Gravskardhøgda (1.767m) 27.06.2010
Raskiftet (810m) 27.06.2010
Raskiftet Sør (807m) 27.06.2010
Store Sølnkletten (1.827m) 27.06.2010
Elgklinten (634m) 28.06.2010
Kaktjernsberget (583m) 28.06.2010
Kjølberget (704m) 28.06.2010
Revtjennsberget (582m) 28.06.2010

Her kommer en rapport fra tre deilige junidager i Hedmark!


26. juni:

Årkjølen (641) i Stange/Nord-Odal

Vindfløy i tårnet på Årkjølen
Vindfløy i tårnet på Årkjølen

Jeg og Jørn (Atomsilda) hadde i utgangspunktet planlagt en 2k-tur, men da vi ikke fant noen topper med felles interesse ble det i stedet Store Sølnkletten. Været skulle jo bli bra! Begge gledet seg skikkelig og var gira. :-)

På vei til Gjøvik der Jørn bor tok jeg en pit-stop på Stange/Nord-Odal sin kommunetopp Årkjølen. Mor og far var på ferie i Italia så jeg kunne stikke av gårde med den grommeste familiebilen, cruisekontrollen ble brukt flittig. Betalte 40,- i bompenger ved Malungen og kjørte fram til Gjellbekksætra. Herfra var det skiltet til Årkjølen, stien var merket med blå bånd. Heldigvis hadde jeg gjort noe research på forhånd og jeg stilte med gummistøvler! Det var ikke noe dumt valg, for du er garantert å bli våt om du skal nå denne toppen (les: mye myr).

Småjogget innover og etter en knapp halvtime var jeg fremme. På toppen var det blant annet plassert et flott branntårn med en siktskive. I øverste del av tårnet var det bygd en liten ”kasse” som har fått navnet ”Utkikken”. Etter å ha nytt utsikten til fulle og fått i meg litt mat sprang jeg tilbake igjen. For første gang på mange år kom gummistøvlene til nytte. Møtte på en del Trondheim-Oslo syklister på vei til Gjøvik, mine tanker gikk til turkompisen Alexander som deltok på rittet.

1 time
6,5 km
250 høydemeter

27. juni:

Store Sølnkletten (1827, Alvdal) og Gravskardhøgda (1767, Stor-Elvdal)

Neste morgen, etter en kjedelig biletappe var jeg og Jørn framme på Sjølisætra ved Atnsjøen. 7. mars tidligere i år forsøkte vi oss på Storsølnkletten, men da snudde vi før toppen http://fjellforum.net/viewtopic.php?t=20194 Den gangen lovte jeg å returnere en vakker forsommerdag, og jeg holder det jeg lover… Veien inn til Breisjøseter gikk kjapt unna på terrengsykler. Veistandarden var ikke akkurat å skryte av, men vi brukte ikke mer enn 45 min på disse 11 km. Jeg hadde på forhånd droppet hjelm, men angret på dette da birkenveteranen Jørn tråkket på i bakkene ned mot setra…

Jørn sykler innover mot Breisjøseter med Storsølnkletten forut
Jørn sykler innover mot Breisjøseter med Storsølnkletten forut

Breisjøseter ligger idyllisk til ved foten av Storsølnkletten, det så virkelig annerledes ut her nå enn i vinter. Syklene ble låst og vi skiftet om til joggesko. Turen opp til toppen går ikke akkurat under kategorien kosetur, fra starten av hadde jeg bestemt meg for å ta igjen noen personer som lå et godt stykke foran oss. Jeg skulle jogge hele veien opp til dem og etter 200 høydemeter var det gjort. Etter det ble det rask gange opp ura til toppvarden som vi nådde 1 time etter start på Breisjøseter, deilig å få puste litt. :-) Utsikten var upåklagelig, flere kilder sier at det er fra denne toppen man kan se lengst, men andre mener at det er Linnekleppen eller Gaustatoppen. Møtte noen spreke ungdommer som kom opp vestveien mens vi satt og spiste. Der var det full konkurranse om å være førstemann til topps!

På vei ned til Breisjøseter tikket det inn en melding fra Alexander (Askogvoll), der han meldte om fullført Trondheim-Oslo etter 28 timer på sykkelsetet. Det var visst en del logistikkfeil og variabel form på laget som resulterte i den ”elendige” tiden. På returen bestemte Jørn seg for å hvile i lyngen mens jeg sprang opp på Gravskardhøgda, kommunetoppen i Stor-Elvdal. Hadde på forhånd tenkt å gå opp via Gravskardet, men ombestemte meg i siste liten da det så rimelig greit ut å ta en mer direktevariant opp. Snøfonnene i denne østflanken var mye brattere enn de så ut på avstand, så de ble raskt avskrevet for returen. Omsider nådde jeg toppen. Rondane virket mye nærmere herfra enn på Storsølnkletten. Etter å ha fotografert litt sprang jeg tilbake til Jørn. I østflanken fikk jeg forresten øye på noe som liknet vrakrester av et fly, lurer på hva som har skjedd…

Jørn i sitt rette element på Storsølnkletten sin toppvarde!
Jørn i sitt rette element på Storsølnkletten sin toppvarde!
Panorama fra Storsølnkletten
Panorama fra Storsølnkletten

Bakkene ned til Sjølisætra gikk fort unna! 40 km/t, uten hjelm på rimelig humpete vei ble en nokså spennende opplevelse for å si det slik… Vurderte å stikke oppom Muen på vei hjem, men middag på Ringebu fristet mer så den toppen får vente til senere.

Takk for turen Jørn!

7t 10min
42 km
2210 høydemeter

Raskiftet Sør (805) i Elverum

Etter å ha sluppet av Jørn ved Mjøsbrua kjørte jeg med nye toppeventyr i siktet. Kjørte via Rena til Valmen ved Osensjøen. Her hadde jeg tenkt å overnatte, men kroppen kjentes fortsatt pigg så jeg bare måtte oppom en topp til før jeg la meg. Det ble Elverums kommunetopp Raskiftet sør. Kjørte inn en bomvei der man betaler avgiften via sms (50,-). Parkerte ved Gransætra og syklet traktorveien sørover nesten til endes. Herfra fulgte jeg noen bånd som jeg antok markerte ruta til topps. Disse forsvant etter hvert så jeg gikk på GPS-kurs opp til 809-punktet, høyeste punkt på Raskiftet, dog ligger dette i Åmot kommune. Elverums kommunetopp ligger drøyt 200 meter lenger sør ved en stor varde og kjentammstopplakat. GPS-målte de to punktene, men konkluderte med at 809-punktet var høyest. På vei ned igjen fikk jeg se en vakker solnedgang med Sølenmassivet i det fjerne. Kjørte nå til Høljesjøen (bompenger 40,-) like ved Kjøberget i Våler (her var det satans mye mygg!).

50 min
6 km
250 høydemeter

28. juni:

Kjølberget (705) i Våler

Dagen etter var også strålende, men kleggen var til gjengjeld ekstra hissig. Passet på å ikke åpne bildørene mer enn nødvendig. Syklet forbi bommen som er låst her ved Høljesjøen og parkerte den der stien går opp mot Kjølberget. I starten var det mye myr, men siste delen var relativt tørr. Selve toppunktet var dominert av skog så det ble med andre ord ingen utsikt. På vei ned igjen fikk jeg derimot nydelig utsikt mot bla. Trysilfjellet. Kjøreruta videre mot Elgklinten i Åsnes var jeg ganske usikker på. Det tryggeste var å kjøre via Elverum og Flisa, mens det andre alternativet var å kjøre via Sverige. Jeg hadde ikke bil-GPS, kun deler av et udetaljert svenskekart i NAF veibok. Der så det ut som man kunne følge riksvei 62 ned mot Sysselbäck og svinge av på en vei gjennom Finnskogen mot Elgklinten. Den siste veien kunne enten være en elendig grusvei, eller en høystandardvei. Heldigvis tok jeg sjansen på Sverige, og det gikk unna! Lunket nedover langs Klaraelva i 90-sona en god stund, og veien gjennom Finnskogen hadde fin asfalt der man lett kunne holde 80 km/t!

45 min
7 km
230 høydemeter

Elgklinten (634) i Åsnes

Varianten gjennom Sverige gikk så kjapt unna at jeg ikke engang registrerte avkjørselen til der jeg skulle parkere for Elgklinten. Måtte derfor snu da jeg oppdaget dette. Kjørte inn en særs lavstandard vei (ingen bom) sør for Peistorpet og østover til bilen min ikke klarte mer. Herfra syklet jeg til foten av Elgklinten (i starten traktorvei som blir til en fin grusvei). Der jeg parkerte sykkelen ved en inntegnet traktorvei på kartet. Denne var såpass ufremkommelig at jeg dreide mot høyre ganske raskt og ut i et hogsfelt. Presterte å rote meg inn i en jungel av nedfelte trær og klarte knapt å komme meg ut uten å skrubbe meg opp eller få flenger i joggesko og klær. Jeg HATER hogsfelt! Bushet meg aggressivt videre helt til jeg stod på toppen. Ifølge Økonomisk kartverk og egne GPS-målinger har jeg konkludert med at Åsnes sin kommunetopp ikke ligger ved den gule grensevarden, men på tua drøyt 30 meter lenger øst. Er nok 1-2 meter forskjell eller noe… Ned igjen kranglet jeg meg direkte ned til veien igjen, forbanna kratt og drit, men det var glemt da jeg fikk øye på sykkelen igjen.

1t 15min
8 km
320 høydemeter

Riksgrensa går sørover gjennom de dype Finnskogene, sett fra Elgklinten
Riksgrensa går sørover gjennom de dype Finnskogene, sett fra Elgklinten

Kaktjernsberget (534) i Grue

Kjørte ned til krysset ved Tysken og 3,5 km sørøstover på rv. 202. Her hadde jeg basert meg på å sykle grusveien inn til Spikbrenna. Men i dag var bommen åpen, og ingen advarselskilt å se så jeg kjørte med god samvittighet helt inn til endestoppet. Drasset med meg terrengsykkelen gjennom skogen og over til skogsbilveien en snau kilometer i sørvest. Ble en krig mot kleggen her også. Vel framme på den andre veien kunne jeg sykle opp bakkene til Revtjennet. Startet med å bestige toppen som på kartet kalles Kaketjennsberget, denne er iflg Økonomisk kartverk 583,5 moh. Nådde dette punktet og tok en GPS-måling, her var ingen antydning til varde eller annen markering. Etter dette stakk jeg bort på det som på kartet kalles Revtjennsberget. Ifølge Økonomisk kartverk er denne toppen 582 moh, men på M711-kartene står det 584 moh. GPSen viste også lavere høyde her enn på Kaketjennsberget. Statens Kartverk sier selv at økokartene er mest pålitelige, så jeg regner Kaketjennsberget som høyeste topp i Grue (selv om kjentmannsposten kaller Revtjennsberget for Kaktjernsberget 584 moh.).

1t 15min
9 km
230 høydemeter

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.