Rusletur i Vassfarfjella (07.11.2010)  

Karte

© Sondre Kvambekk

---

Turdata:
2,5 timer
12 km
480 høydemeter

Dagen etter sliterturen til Store Austanbotntinden ble startet med en bedre frokost på kroa i Fagernes (les: egg, bacon, loff, tomatbønner, salat etc.). Vurderte å spørre Morten om han hadde lyst på en liten tur, men han var tidlig ute og allerede på vei mot Steinflytinden. Jeg og Øyvind skilte lag ved Aurdal. Det var strålende sol fra en klar og blå himmel, en skam å sløse bort en slik dag på bilkjøring. Frem med Norgesglasset – HVOR kan jeg få meg en fjelltur på veien hjem til Asker? Valget falt på Vassfarfjella. Kjøpte meg et turkart på Hydro Texaco i Nes i Ådal og kjørte opp Hedalen. Turmålet ble en rusletur på Manfjellet. Jeg hadde ingen anelser om hvor det beste utgangspunktet var. Forsøkte først å kjøre veien opp til Brennsætra, men det viste seg at denne var stengt med bom. Andre alternativ ble veien opp til Fledda, og ved å punge ut 50,- fikk jeg kjøre opp dit.

Pratet med et par lokalkjente som forklarte meg hvor jeg burde parkere og hvor stien gikk. Parkeringa var på venstre side ved skiltene like før endeveien. Herfra følger man en vei mot venstre til et lite pumpehus, og deretter svakt mot høyre ut på en blåmerka sti. Jeg gikk litt feil i starten, men henta meg fort inn på rett spor igjen. De fleste klærne fra gårsdagen var våte, så jeg måtte ta til takke med en kald GTX-bukse, ulltrøye og en altfor varm boblejakke. Stien jeg fulgte var herlig å trave på. Stigningen var behagelig og utsikten tiltok for hver meter. Jeg var overrasket over at det ikke var noe snø på Manfjellet, men det lå nok akkurat i grenseland. På Spåtind så det ut til å være en haug med snø. Passerte en del myrer i starten som var bånntæla, skikkelig mye is her. Omsider nådde jeg krysset mot Sæterknatten. Her forlot jeg stien og gikk i luftlinje mot Manfjellets høyeste topp Langtjernkollen.

© Sondre Kvambekk

Veldig fin utsikt fra Langtjernkollen i alle retninger. Jammen meg et fint område, bildene får tale for utsiktens kvalitet, selv om ingenting kan måle seg med virkeligheten. Ut i fra kartet og andres anbefalinger var det obligatorisk å ta avstikkeren ut på Hestehøgda. Her får man et spektakulært skue over hele Vassfaret. Dette skogkledde bjørneland lå 600 meter under føttene på meg, vakkert og vilt. Dessverre er det blitt hogd en del skog der de siste årene, noe som forringer sjarmen med dette området. Ble sittende her og nyte naturen til noen kopper varmt vann fra thermosen og brødskiver fra matpakka. Klokka gikk altfor fort så jeg måtte til slutt ta et vemodig farvel med Vassfaret og starte på returen. De små tjerna her oppe var islagte og morsomme å «skøyte» over på. Men da jeg skulle gå i en bekk jeg trodde var frossen viste det seg at dette var rennende vann – og PLASK, der ble jeg våt og kald (idiot, Sondre).

Takk for en koselig ettermiddagstur i Vassfarfjella!

Flere bilder