Nordisk breferd metodekurs med Nortind (04.06.2018)


Tourcharakter Hochtour
GPS
Besteigungen Steinmannen (1.633m) 07.06.2018
Besuche anderer PBE Nigardsbreen (500m) 05.06.2018
Bøverbrean 09.06.2018
Tuftebreen (800m) 09.06.2018
Men hvorfor er breen blå? Jostein Aasen: "Hvorfor er jakka di gul?"
Men hvorfor er breen blå? Jostein Aasen: "Hvorfor er jakka di gul?"

Den 4.-12. Juni var jeg deltaker på nordisk breferd metodekurs med kull 17 Nortind i Jostedalen. Dette ble fine og lærerike dager i brelandskapet. Tradisjonelt har ferdsel på bre vært en sentral del av virket til fjellførere i Norge, men de siste årene har det blitt mindre aktivitet. Kanskje på grunn av at breene minker og at ikke like mange som tidligere ønsker å oppsøke isbreer for breferdens egenverdi, men heller for å komme seg forbi dem mot en fjelltopp eller kjøre på ski vinterstid. Uansett er kompetanse om breferdsel viktig å kunne dersom man skal jobbe til fjells året rundt.

Kursets vegledere var Nils Nielsen og Jostein Aasen, og base for kurset var Nigardsbreen camping i Jostedalen. Ikke akkurat de mest luksuriøse campingfasilitetene, men som Jostein sa: ”dere valgte den plassen som minner mest om friluftsliv”. Heldigvis var vi veldig heldig med været disse dagene, og det eneste man kunne klage på var konstant fallvind fra breen på kveldstid.

Temalisten for kurset var som følger:

Hva:
Naturkjennskap
 Værkjennskap
 Snøkjennskap
 Brekjennskap
 Fjellgrunnskjennskap
 Plante og dyrekjennskap

Ferdighet og redskapskjennskap
 Mat og drikke. Valg og bruk
 Klær. Valg og bruk
 Ly og leir
 Orientering og vegvalg
 Snø og isferdigheter
 Skiferdigheter
 Valg og bruk av sikringsmetoder og sikringsmidler
 Forebyggende arbeid
 Kameratredningsferdigheter

Hvorfor:
Friluftslivskjennskap
 Naturforståelse
 Kulturforståelse
 Norsk friluftslivstradisjon
 Alpin friluftslivstradisjon
 Naturverdforståelse

Hvordan:
Vegledningskjennskap
 Ferd etter evne
 Ferdrådet og vegvalget- deltakelse og medansvar.
 Vegledningsformer i høgfjellets friluftsliv
 Høgfjellsføring

Dag 1 – kursåpning og presentasjon

Møtte opp på Nigardsbreen camping mandag kveld. Trivelig å møte gjengen igjen. Ble en gjennomgang med informasjon i forhold til de neste kursdagene.

Trivelige kvelder i campen.
Trivelige kvelder i campen.

Dag 2 – snøbakketeknikk og snøsikringsmidler i Vanndalen

Kjørte fra campingen kl. 8 og reiste opp til vannet øverst i Vanndalen. Ruslet bort til snøfeltene nordøst for Vangsen og trente på snøbakketeknikk med og uten isøks i tillegg til å sette snøsikringsmidler. Gjennomgikk også innbinding i taulag. Nydelig vær, men litt kjølige temperaturer.

Snøsikringsmidler.
Snøsikringsmidler.
Testing av snøsikringsmidler.
Testing av snøsikringsmidler.
Snow bollard anchor.
Snow bollard anchor.
Vott som snøsikringsmiddel?
Vott som snøsikringsmiddel?
Håkon sjekker at snøankeret sitter skikkelig.
Håkon sjekker at snøankeret sitter skikkelig.
Ulike innbindingsmetoder i vandrelaget.
Ulike innbindingsmetoder i vandrelaget.
Ulike innbindingsmetoder i vandrelaget.
Ulike innbindingsmetoder i vandrelaget.

Video

Oppbremsingsteknikk uten stegjern og isøks.

Dag 3 – ferdsel i blåis og issikringsmidler på Nigardsbreen

Første dag på Nigardsbreen. På vei inn til breen snakket vi en del om geologi, landskapet og brelære. Det er verdt å merke seg hvor mye denne utløpsbreen har trukket seg tilbake de siste årene. Det er trist å se. Dagen i dag gikk stort sett til brekjennskap, stegjernsteknikk (først og fremst 10 tagg-teknikk) og sikringsmetoder i is. Hadde også en kjapp gjennomgang med kamerathjelp fra sprekk i vandrelaget.

Geolog Stian Bruvoll forteller om brelandskapet vi befinner oss i.
Geolog Stian Bruvoll forteller om brelandskapet vi befinner oss i.
Nigardsbreen sett fra 2000-morenen. Har trukket seg en del tilbake.
Nigardsbreen sett fra 2000-morenen. Har trukket seg en del tilbake.
No entrance!
No entrance!
Ulike typer stegjern.
Ulike typer stegjern.
Flotte muligheter for klatring i bakgrunnen.
Flotte muligheter for klatring i bakgrunnen.
Verdensmesterskapet i fransk stegjernsteknikk (ikke det samme som 10-taggteknikk). Fransk teknikk er en helt definert måte å gå og svinge på.
Verdensmesterskapet i fransk stegjernsteknikk (ikke det samme som 10-taggteknikk). Fransk teknikk er en helt definert måte å gå og svinge på.
Klar for tur.
Klar for tur.
Demo av kamerathjelp fra sprekk.
Demo av kamerathjelp fra sprekk.

Dag 4 – redning og føring i blåis på Nigardsbreen

Ny dag på Nigardsbreen. Denne dagen med en litt annen inngang lenger sør på bretunga. Tema for dagen ble føring i blåis med store og små taulag, trinnhogging, klemknutegang og ulike kameratredningsscenarioer. Senere på kvelden startet ferdrådet for morgendagens langtur med overnatting på Steinmannen. Været var varmere i dag og det ble nok en is på butikken.

Nigardsbrevatnet. Blir mindre og mindre for hvert år da det fylles med sedimenter.
Nigardsbrevatnet. Blir mindre og mindre for hvert år da det fylles med sedimenter.
Jostein demonstrerer trinnhogging i blåis.
Jostein demonstrerer trinnhogging i blåis.
Håkon i sprekken.
Håkon i sprekken.
Føring i blåis med 1:1.
Føring i blåis med 1:1.

Dag 5 – bretur opp Nigardsbreen og overnatting på Steinmannen

Så var det klar for langtur. Vi skulle gå i to uavhengige grupper opp brefallet på Nigardsbreen til Steinmannen, overnatte der, og gå ned igjen Tuftebreen til Krundalen dagen etter der vi hadde parkert klar noen biler. Vi delte på hvem som hadde veilederansvaret gjennom dagen. Turen opp Nigardsbreen ble en nydelig tur i flott vær. Gikk uten tau i blåis til like før flata der brefallene fra platåbreen møtes. Her begynte det å bli så mye snøbruer at det var mer effektiv framferd å ta på tau og forsere sprekkene på snø.

Jostein sjekker målestake på Nigardsbreen.
Jostein sjekker målestake på Nigardsbreen.
Flat bre før det sprekker opp.
Flat bre før det sprekker opp.
Hei og hå!
Hei og hå!
Bre er bra!
Bre er bra!
Jostein skjøter to åttetallsknuter.
Jostein skjøter to åttetallsknuter.
Stian peker mot brefallet vi skal opp.
Stian peker mot brefallet vi skal opp.
Supraglasial elv.
Supraglasial elv.
Labyrint..
Labyrint..
Her ble det mer oversiktlig.
Her ble det mer oversiktlig.
Brekurs handler jo litt om å oppsøke masse sprekker, for så å unngå å falle nedi dem.
Brekurs handler jo litt om å oppsøke masse sprekker, for så å unngå å falle nedi dem.
Lunsj i solveggen.
Lunsj i solveggen.
Storslåtte omgivelser.
Storslåtte omgivelser.
Kameratredning på snødekt bre.
Kameratredning på snødekt bre.
Hytta i siktet.
Hytta i siktet.
Krins på toppen av Steinmannen. Herlig plass!
Krins på toppen av Steinmannen. Herlig plass!
Kveldssol over Tuftebreen.
Kveldssol over Tuftebreen.

Jeg fikk lede gruppa opp brefallet til platåbreen. En skikkelig labyrint, artig og noe krevende. Stort sett ikke brattere enn at det ikke var utsatt for isras dersom man går den beste veien. Tok lunsjpausen på bart fjell før vi ruslet det siste stykket opp mot Steinmannen. Trente på kameratredning på snø ved en sprekk like før hytta. Ble en fin kveld på Steinmannen. Vi fikk låne nøkkel til de tre hyttene som eies av Statnett, bregruppa i Jostedalen og Røde Kors Luster. Tusen takk for lånet!

Trykk for dynamisk kartvisning. Tracket ble startet like før vi entret breen.

Dag 6 – retur til Krundalen via Tuftebreen

Kvelden i forvegen hadde vi vært ute på kanten og rekognosert litt før turen ned Tuftebreen. Jeg startet dagen med å lede an. Valgte å ta på tauet allerede oppe ved hyttene og gå en bratt snøbakke ganske så direkte ned fra hyttene. Skulle ikke vært mye hardere før det hadde vært litt kjipt å gå ned her, spesielt når vi er bundet til hverandre. Men var vel akkurat innafor i dag. Alternativt kan man gå ned på breen lenger mot vest der det er noe slakere.

Nedover Tuftebreen.
Nedover Tuftebreen.
Her ble det jaggu brattere.
Her ble det jaggu brattere.

Vi valgte å gå ned Tuftebreen på østsida. Den andre gruppa gikk ned på vestsiden, og i etterpåklokskapens navn er nok sistnevnte det enkleste og tryggeste. Vi endte med å måtte rappellere noen meter en plass, i tillegg til å være utsatt for isras enkelte partier. Nokså krevende å lede an ned slike brefall ifht konsekvenstenkning for dem som kommer bak og hvor man bør sette styreforankringer.

Alternativ måte å binde seg inn i skjøten mellom to tau.
Alternativ måte å binde seg inn i skjøten mellom to tau.
Mer kameratredning.
Mer kameratredning.
Tuftebreen.
Tuftebreen.
Fine skilinjer inne ved Bergsetbreen til vinteren.
Fine skilinjer inne ved Bergsetbreen til vinteren.
Nasjonalromantikk i Krundalen.
Nasjonalromantikk i Krundalen.

Hadde en gjennomgang med kameratredningsmetoder før vi ruslet ned til bunnen av breen og fulgte vardet og etter hvert veldig god sti ned til Krundalen. Ble felles pizzamiddag på hotellet, veldig trivelig og god mat!

Dag 7 – skiferdsel på bre på Sognefjellet

Reiste fra campingen kl. 07.00 og satte kursen mot Sognefjellet. Dagens hovedtema var skiferdsel på bre. Parkerte på Krossbu og bar skiene inn til Bøverbrean. Det er lite snø til årstiden å være. Ser vanligvis slik ut midt i juli. Hadde en lang diskusjon om hvorvidt vi kunne gå på breen med eller uten tau så lenge vi hadde ski på beina. Siden snøforholdene var faste og fine på morgenen, og det vanligvis er lett å identifisere sprekker/snøbruer på sommersnø valgte vi å starte uten tau og velge trygge veivalg i konkave og jevne formasjoner med lite sprekker.


Bøverbrean og Sognefjellet.
Bøverbrean og Sognefjellet.
På breen.
På breen.
Oppover Bøverbrean.
Oppover Bøverbrean.
Tau eller ikke?
Tau eller ikke?
Samling.
Samling.
Kjapp måte å binde seg inn i taulag på.
Kjapp måte å binde seg inn i taulag på.
Øvelse: Orientering i taulag i "dårlig sikt".
Øvelse: Orientering i taulag i "dårlig sikt".

Hadde en gjennomgang med orientering i taulaget. Vi fikk oppgitt et punkt med avstand og kurs/grader som vi skulle nå. Omtrent 600 meter unna. Vi latet som det var null sikt. Førstemann hadde i oppgave å holde en stø kurs og sette merke i snøen hver gang bakerste mann ropte et tall, andre og tredjemann hadde i oppgave å følge med på kompasset og korrigere førstemann sin retning. Etter å ha telt ti taulagslengder sjekket vi lengden med en stav og det viste seg å være 25,5 meter langt. Da visste vi hvor mange taulagslengder vi måtte telle før vi var fremme. Som en ekstra utfordring måtte vi endre retning en plass for å forsere noen sprekker. Her parallellforskjøv vi oss 30 skritt 90 grader mot venstre før vi fortsatte noen taulengder i forrige retning for så å vende 30 skritt tilbake i linja vi hadde holdt tidligere. Bommet med omtrent 20 meter.

Lunsj med Storebjørn i bakgrunnen.
Lunsj med Storebjørn i bakgrunnen.
Tomannstaulag opp renna mot Storebjørn.
Tomannstaulag opp renna mot Storebjørn.
I taulag over Bjørnbrean med Storebjørn bak.
I taulag over Bjørnbrean med Storebjørn bak.
Til fots hjem igjen.
Til fots hjem igjen.

Fortsatte videre over Smørstabbreen, og fikk i oppgave om å finne en vei over mot Bjørnbrean. Etter litt diskusjon valgte vi å gå opp renna som kommer opp nedenfor Storebjørn. Opp denne renna gikk vi i tomannstaulag og sikret hverandre over ei bregleppe. Rakk ikke Storebjørn pga tida, men vi ville kjøre på ski ned Bjørnbrean og returnere via Bjørnskardet. Ble en del diskusjon om taubruk eller ikke. Endte med å ta på tauet siden det her var mye grovere sprekker og snøen var blitt mye mjukere. Fra Bjørnskardet tok vi av tauet ned Leirbrean og Bøverbrean.

Fant en egnet fonn på Sognefjellet til kameratredningsøvelse på snø.
Fant en egnet fonn på Sognefjellet til kameratredningsøvelse på snø.
Lars Martin klarer akkurat å fylle flaska mens han venter på å bli hjulpet opp.
Lars Martin klarer akkurat å fylle flaska mens han venter på å bli hjulpet opp.

Videre ruslet vi tilbake til Krossbu. Kjørte opp til ei fonn på Sognefjellet helt i vestre bukt på Sleive-vannet. Her trente vi på kameratredning i tomannstaulag før regnet kom og vi trakk inn på Sognefjellshytta for en bedre middag.

Dag 8 – snøsikringsmidler og føringsteknikker i bratt snø i Vanndalen

Kursets siste utedag ble i Vanndalen. Her trente vi på flere ulike plasseringer av ski som snøsikringsmiddel. Deretter ble det en del trening på føringsteknikker i bratt snø i tillegg til taulengder på snø og forskjellige måter for sikring/standplasser. Ble en noe kort dag. På kvelden ble det kursoppsummering og avslutningsmiddag på campen med tacos.

Ski som snøsikringsmiddel.
Ski som snøsikringsmiddel.
Ski som snøsikringsmiddel.
Ski som snøsikringsmiddel.
Lemenekskrementer.
Lemenekskrementer.
Helge er klar for korttauing.
Helge er klar for korttauing.
Slippstikk til bruk i korttauing i bratt snø.
Slippstikk til bruk i korttauing i bratt snø.
Y-håndtåk.
Y-håndtåk.
Alternativ innbinding for første gjest ved korttauing.
Alternativ innbinding for første gjest ved korttauing.
Hvor bratt og hard må snøen være før en fører ikke klarer å holde igjen en gjest sin utglidning?
Hvor bratt og hard må snøen være før en fører ikke klarer å holde igjen en gjest sin utglidning?

Dag 9 – kursevaluering og oppsummering

Dette ble en kort dag med individuelle tilbakemeldinger. Jeg fikk bestått og ser fram til flere brekurs i fremtiden.

Takk for en fin uke, kull 17! :)

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.