Alpin skiferd metode med Nortind (04.03.2018)


Tourcharakter Randonnée/Telemark
Karte
Besteigungen Nyseterskarven (790m) 05.03.2018
Grøntinden (1.178m) 06.03.2018
Litlebua (1.134m) 08.03.2018
Breivikheia (900m) 05.03.2018 Gipfel nicht erreicht
Midtre Hurrungen (1.278m) 07.03.2018 Gipfel nicht erreicht

Den 4.-9. mars var det klart for et nytt kurs med kull 17 i Nortind. Denne gangen var det metodekurs i alpin skiferd i Romsdalen som var overskriften. Kurset skal kvalifisere til føring og vegledning med grupper i alpint skiterreng, med særlig vekt på skred- og snøkjennskap, samt skiferdighet.

Tema som blir fokusert på under kurset:
 Turplanlegging og ferdrådet.
 Skiferdighet.
 Alpin skitradisjon.
 Risikoreduksjon og bruk av ulike reduksjonsmodeller.
 Gruppen og gruppehåndtering på alpine skiturer.
 Øvelse med digitalt sender/mottaker utstyr / kameratredning.
 Snøkjennskap og værkjennskap.
 Redskapskjennskap.
 Det skadeforebyggende arbeidet.
 Orientering med vegvalg og sporvalg.
 Gruppen og gruppeprosesser i forhold til beslutningstaking/ faktor mennesket.

Diskusjoner rundt bordet inne på Lensmannsgården.
Diskusjoner rundt bordet inne på Lensmannsgården.

Formålet blir å jobbe med dagsturer i alpint skiterreng, med fokus på gode, trygge
vegvalg og god gruppehåndtering. Vi forsøker å få til flere sammensatte og
komplekse rundturer med oppstigning og nedfart i ulike himmelretninger. Vi drar til fjells om dagene og samler erfaring. Et overordnet arbeidsmål vil være å søke det trygge fremfor å unngå det risikable. For alle dager er det erfaringsdeling og ferdråd for neste dag som utgjør grunnlaget. Kveldsarbeidet vil dreie seg om å gjøre gode ferdråd for morgendagen i forhold til vær, føre og ønsket om den beste skikjøringa.

Søndag – ankomst i Romsdalen

Basen for kurset var på Lensmannsgården i Innfjorden. Veldig trivelig plass! Møttes kl. 19. Vi var en gjeng med åtte deltakere i kullet i tillegg til våre to vegledere Jørgen Aamot og Tor Olav Naalsund. Gjennomgikk presentasjonsrunde, forventninger samt litt praktisk informasjon rundt kurset og aktuell info om været og området vi befinner oss i. Har selv ikke vært så mye på ski i dette området, så jeg gledet meg til å bli litt bedre kjent. Senere på kvelden delte vi oss inn i to grupper som vedvarte for resten av kurset. Jeg kom på gruppe sammen med Lars Martin, Stian og Vegard. Vi planla sammen en tur for neste dag der vi ønsket å bli bedre kjent med snøforholdene i ulike himmelretninger. Å bli kjent med snøen i et område tar tid selv om vi har gode verktøy som varsom.no, instagram, xgeo.no, yr.no osv. Vi endte opp med en plan i et relativt oversiktlig terreng fra Skorgedalen og opp mot Breivikheia.

Mandag – rekognoseringstur i området Skorgedalen/Breivikheia

På morgenen gjennomgikk gruppa vår turplanen sammen Tor Olav som skulle være med oss denne dagen. Vi kjørte opp i Skorgedalen, like ved skisenteret. Været var pent, og med lite vind. Jeg ledet første del av turen. Først inn skiløypa til Nysetra og så opp gjennom skogen til Nyseterskarven der en annen tok over sporlegginga. Registrerte både noen flaksende orrfugl og harespor opp gjennom skogen. Snakket hele tiden åpent om det vi så. For læringens del er det viktig å sette ord på ting og få en felles terminologi og forståelse.

Parallelle omvandlingsprosesser i snødekket.
Parallelle omvandlingsprosesser i snødekket.
Oppover mot Nyseterskarven.
Oppover mot Nyseterskarven.

I sørøstsida på Nyseterskarven gravde vi en snøprofil. Fant ikke så mye interessant. Begynnende kantkorn i en sjiktovergang 20 cm nede i fokksnøen, i tillegg til kantkorn over og under et hardt smelteomvandet lag fra jula. Videre ruslet vi i retning Breivikheia. Opprinnelig plan var å kjøre ned sørøstsida fra toppen og så runde fjellet over på nordsida. Det fikk vi ikke tid til, så for å rekke å undersøke flest mulig ulike himmelretninger rant vi ned i nordsida på Breivikheia, gikk litt oppover og rant ned samme vei. De stedene vi fant best snø var i skjermede nordsider og østsider. Generelt var det lite vindpåvirket den snøen som kom for en uke siden.

Studering av snøprofil.
Studering av snøprofil.
Innover flatene mot Breivikheia.
Innover flatene mot Breivikheia.

Tilbake igjen fulgte vi en langrennsløype vestover før vi dreide ut på ryggen nord for Storstølsvatnet. Herfra tok jeg gruppa med nedover mot skitrekket før vi rant ned på nordsida i skogen til vi møtte på nok en langrennsløype som førte oss tilbake til bilen. Mye spor i området rundt skitrekket.

På kvelden ble det erfaringsutveksling før nok et ferdråd begynte med planlegging for turen neste dag. Den andre gruppa hadde vært på tur i nærheten av Skarven på andre sida av Skorgedalen.

Kart.
Kart.

Tirsdag – Grøntinden i Måndalen

Tor Olav ble med oss på tur i dag også. Været var pent, men kaldere enn i går. Kjørte inn i Måndalen og parkerte rett ovenfor Moen. Planen var å gå opp på Grøntinden og kjøre ned sørøstsida. Alternativt snu og kjøre ned igjen tidligere dersom vi registrerte noen potente skredproblem som kunne utgjøre noen fare for oss.

Oppover bakkene med Kaldtinden og Grøntinden der bak.
Oppover bakkene med Kaldtinden og Grøntinden der bak.

Stian førte oss opp gjennom skogen via traktorvei og litt baksing gjennom gran- og furuskog til det åpnet seg oppe ved en seter på omkring 460 moh. Videre ruslet vi inn i den østvendte botnen mellom Kaldtinden og Grøntinden. Midt i botnen registrerte vi vindtegn fra vest. En annen vindretning enn det som har vært fremtredende de siste dagene regionalt sett. Trolig en lokal vindeffekt som har oppstått på bakgrunn av terrengformasjon og temperatur- og trykkforskjeller. Snøen var ikke flyttet noe særlig på, bare plukket av vinden i overflaten, såkalt riflesnø/ruflesnø/vaffelsnø som for så vidt er fint å kjøre på.

Vegard fører an.
Vegard fører an.
Snømus eller røyskatt?
Snømus eller røyskatt?

Fortsatte oppover mot skaret mellom Kaldtinden og Grøntinden. Holdt god avstand til skavlen ved Kaldtinden. Gravde en snøprofil før vi gikk opp i skaret mellom Kaldtinden og Grøntinden. Fant mye av det samme i snøen som i går. Begynnende kantkorn, men ikke fullt utviklet enda i fokksnøen. Snølagene har foreløpig gode bindinger til hverandre. Prøvde å holde oss i nærheten av gamle spor i bakken opp til skaret. Pratet litt om å endre på turplanen og kjøre ned på nordsiden av Grøntinden. Viktig å ha fleksibiliteten å endre turplanen undervegs. Ferdrådet er i grunn det samme som Werner Munthers 3x3 filter, en dynamisk vurderingsprosess fra sofaen hjemme til vi skal kjøre et enkeltheng. Man skal ikke låse seg til en tenkt plan, men ha noen forventninger og gode og velgjennomtenkte argumenter for hva man beslutter å gjøre undervegs.

Mot Grøntinden.
Mot Grøntinden.
Skyggeteater.
Skyggeteater.
Oppover sørryggen på Grøntinden.
Oppover sørryggen på Grøntinden.

Gikk stort sett med skiene på beina opp til Grøntinden med unntak av enkelte litt mer eksponerte passasjer. På toppen vurderte vi nedfarten på nordsida, og bestemte oss for å følge ryggen mot nord et lite stykke til (ski på sekk) før vi dreide bratt ned i østhellinga. Her var det et tynt løssnølag over skare i øvre del der det var brattest, men lenger nede i slakere heng lå det et tykkere lag med fin villsnø. Kjørte ned til Mosetra og fulgte et godt skispor ut Modalen tilbake til traktorveien og ned til bilen.

Lars Martin vurderer nedfarten på nordsida på Grøntinden.
Lars Martin vurderer nedfarten på nordsida på Grøntinden.

Den andre gruppa hadde vært i Skarven-området mellom Loftskardtinden og Kyrkjetaket. På kvelden ble det som vanlig erfaringsutveksling og nytt ferdråd for morgendagen.

Kart.
Kart.

Onsdag – østrenna fra Guroskaret

Etter å ha gjort oss kjent med snødekket i regionen i de fleste himmelretninger hadde min gruppe trua på å kunne gjennomføre en tur som østrenna på Guroskaret med god margin. Vi hadde også tro på god snø ettersom vinden de siste dagene hadde kommet fra øst. I og med at østrenna på Guroskaret har en konkav formasjon mot vindretningen tenkte vi at vinden ikke ville klare å flytte på snøen og gjøre den hard. Vi var dog litt spente på lysforholdene, for god sikt er viktig når man skal kjøre en bratt og ukjent renne på 35-40 grader i mange hundre meter nedover.

Studerer nedfarten fra Guroskaret fra Dalehaug.
Studerer nedfarten fra Guroskaret fra Dalehaug.

Jørgen ble med vår gruppe denne dagen. Vi kjørte inn til Dalsbygda for å sette igjen en bil og studere renna med kikkert. Det så fint ut i kikkerten, lite vindformasjoner i snøoverflaten og heller ingen løssnøskred som hadde gått i renna. Lyset var også bedre enn fryktet. Satte igjen en bil utenfor Ner-Dale etter å ha spurt bonden som for øvrig var meget imøtekommende. Vi var ikke de første som hadde spurt om dette.

Fin dag i Venjesdalen. Store Vengetinden bak til høyre.
Fin dag i Venjesdalen. Store Vengetinden bak til høyre.
Er det en rev som har gått her?
Er det en rev som har gått her?

Kjørte den andre bilen opp i Venjesdalen og parkerte ved den store parkeringsplassen ved Venjesdalssetra. Lars Martin førte oss trygt oppover til Hurrungen via Hurrungsvatnet. Jørgen fortalte undervegs om kraftverksuttaket innerst i Venjesdalen og om Mardøla-aksjonen. Ved Hurrungsvatnet diskuterte vi hva som ville være best av å følge søkket videre mot 1182-vannet (under 30 grader, men overliggende bratt terreng og terrengfelle) eller gå mer direkte mot Hurrungen (over 30 grader, steiner i utløpssonen, kortere variant). Vi endte med å velge søkket ut i fra at vi ikke hadde hørt så mange faretegn, og at det gjerne ligger mer snø i en renne enn oppe i flanken med mye stein (hvor dypt ligger det svake laget?).

Hurrungen.
Hurrungen.

Gikk med avlastningsavstand opp hele søkket før vi dreide nordover mot Hurrungen. Siste stykket ned til Guroskaret var steinete, så her bærte vi skiene. Fikk innsyn i renna og prøvde å legge en plan i forhold til kjøremønsteret. Vegard fikk ansvaret for å lede gruppa ned renna. Vi hadde med walkie-talkies som var gull verdt for å kommunisere om trygge stoppesteder og hvor det er best å kjøre for oss som kommer etter. Vi erfarte at det alltid er lurt å stoppe på undersiden av hverandre av sikkerhetsmessige grunner.

Snart nede i Guroskaret.
Snart nede i Guroskaret.
Ned østrenna fra Guroskaret.
Ned østrenna fra Guroskaret.

Dessverre for oss var ikke snødekket like mykt som vi hadde håpet. Vinden hadde derimot dreid langsmed dalen og herjet også inne i renna. Derfor fikk vi hard snø, og til dels gjennomslagssnø. Utfordrende å kjøre på ski på. Fant en del trygge og skjermede stoppeplasser nede i renna. Nede i skogen fikk vi noen få meter med pudder før snøen igjen ble mer hard pga mildværsskare. Uansett, en fin renne som absolutt bør besøkes igjen under bedre snøforhold!

Renna sett nedenfra.
Renna sett nedenfra.

Den andre gruppa hadde vært ved Mjelvafjellet og de opplevde også at snøen rundt Vengedalen var fullstendig herjet av vinden. Helt annerledes enn ved Skorgedalen og Måndalen.

Kart.
Kart.

Torsdag – Litlebua

Denne dagen var planen å gå mot Månvasstinden fra Måndalen. Siden var såpass sikre på snøforholdene ville vi gjøre en litt mer utfordrende rute opp via terrenget sør for Litlebua. Vi hadde også snakket om mulighetene for bresprekker i breen nord for Månvasstinden. Siden ingen av oss hadde vært der tidligere tok vi med et lett sett med tau og breredningsutstyr. Trolig er det ikke noe særlig sprekkdannelse i den breen.

Klar for start i Måndalen.
Klar for start i Måndalen.

Veien opp mot Månvassetra var vinterstengt ved Skarelva. Ved parkeringa møtte vi på en annen gjeng med Anders Gran som skulle opp mot Kjøsen. Vi ruslet langsmed veien og scooterløype forbi Månvassetra og ned til Månvatnet. Været var greit og sikten var god nok til at vi valgte likevel å gå opp i terrenget sør for Litlebua for å se hvordan det så ut. Fulgte en ryggformasjon mellom to bekkefar til vi kom inn i en botn. Her registrerte vi ferske vindtegn i snøen, vind fra vest. Men vinden skulle jo ha kommet fra øst?

Ved Månvatnet.
Ved Månvatnet.
Snudde her pga innblåst snø i henget bak.
Snudde her pga innblåst snø i henget bak.
Nedkjøring tilbake mot Månvatnet.
Nedkjøring tilbake mot Månvatnet.
Mot Litlebua og Storbua.
Mot Litlebua og Storbua.

Atter et nytt lokalt værfenomen. Etter en god del diskusjon endte vi opp med at vi ikke visste hvor mye snø som var lastet inn over konveksen høyere oppe, og på jobb så heter det at er man i tvil så er man ikke i tvil. Vi tok læring av situasjonen der vi spilte oss opp i et hjørne og måtte snu. Fikk en fin nedkjøring til Månvatnet der vi tok på feller igjen og valgte å sikte oss inn mot Litlebua fra nord. I henget opp mot sadelen vest for Litlebua registrerte vi at det ikke var noe særlig innlastet snø, og derfor vurderte vi det som trygt å fortsette opp og videre til toppen.

På toppen av Litlebua.
På toppen av Litlebua.

Returen fikk jeg ansvaret for og vi fikk fin nedkjøring ned nordvest for Litlebua og videre i slakt terreng langsmed Månvasselva. Traff på en scooterløype ved Furuholen som vi fulgte resten av veien tilbake til bilen.

Kart.
Kart.

Fredagen ble stort sett brukt til individuelle tilbakemeldinger.

Takk til kull 17 og veglederne for et bra kurs i vakre Romsdalen!

Benutzerkommentare

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.