Forsøk på Nautgardstinder og nubber (27.02.2009)
| Startpunkt | V/Russtangen (900m) |
|---|---|
| Tourcharakter | Tourenskilauf |
| Tourlänge | 6h 30min |
| Entfernung | 16,8km |
| Höhenmeter | 890m |
| Karte |
|
| Besteigungen | Nautgardstinden (2.258m) |
27.02.2009  |
|---|
Nautgardstinden – snøfokk, sol og en mislykket tur
GPS-track
Jeg fikk ingen respons på turfølgetråden min tidligere i uka pga ugunstig turdato. Gadd ikke dra alene i vinterfjellet til Jotunheimen, men i siste øyeblikk ga pappa signal om at han joinet en tur til Nautgardstindane, Nubber og Oksle på fredag. Yeah!! Så var det bare å pakke sakene, i tillegg til bikkja for så å dra torsdag kveld til Russtangen. Vi fant en parkeringsplass 200 meter sør for brua over Russa hvor vi overnattet i bilen.
Tidlig neste morgen var det nærmest skyfritt og vi la av sted nøyaktig klokken 07.39. Fulgte noen myrdrag paralellt med Russa et stykke til skogsbilveien mot Russvatnet. Peilet oss etter hvert vest for Steinhøe opp et åpent myrområde. Det var noen som hadde gått her noen dager før oss, så det var kjekt med tanke på den løse snøen her nede. Etter hvert dukket sola opp og malte Besshøe (2258) i blårosa farger.
Dette virket lovende tenkte vi og guffet på litt ekstra. Vinden økte med høydemetrene, og snart kom det en skikkelig snøbyge som pakket hele området inn i en mørk, vindfull sky. Det var meldt snø mellom 11 og 13 så vi fikk ingen panikk, det skulle bedre seg etter det. En rast ble tatt på rundt 1300 moh hvor vi hadde fin utsikt mot Griningsdalen. Snøen var nokså skavlete og kompakt her oppe i forhold til i skogen. Forrige dagen snødde det en del, og det fikk vi merke når vinden for alvor pisket gårsdagens nysnø i øynene på oss.
Det skal mer til enn et vindpust for å stanse oss var jeg og pappa enige om. Vi hadde jo med godt med klær, briller og ansiktsmaske. En som ikke likte vind og sno var vår firbente venn, Frigg. Hun slet skikkelig, begynte å pipe og til og med halte. Vinden var ikke veldig sterk slik at det var tungt å gå, men det er all fokksnøen som er ille for henne. Hun får det rett i ansiktet. Vi tok på henne dekken, men innså på 1650 moh at det ikke var forsvarlig å ta henne med videre. Været var mildt sagt kjipt med whiteout og fokksnø. Nå var det på tide å prøve ut den nye vindsekken Survival Shelter 4. Vi satt inne i vindsekken i 2 ½ time som føltes som en evighet i håp om at vinden roet seg. Etter klokken 13.00 var det nesten skyfritt, men like hard vind. For meg og pappa hadde vi klart fortsatt for lengst, men på grunn av bikkja tok vi den sure avgjørelsen – å snu.
Heldigvis fikk vi et deilig renn ned med vinden i ryggen og vakker utsikt. Bildene vitner om at det blåste friskt i fjellet i dag. Det tok oss en time fra vi pakket vindsekken til vi var ved bilen, der var det vindstille. To forskjellige verdener. Møtte to randokjørere som hadde vært på Russlirundhøe (1825), men snudd før Nautgardstinden på grunn av ekle vindkuler. Snøen er veldig skavlete og delvis isete, så selv med randoneeski måtte en være på vakt i utforkjøringene.
Synd å måtte snu, det er det alltid. Nå hadde vi heldigvis noen å skylde på, og dette blir nok hennes siste tur i vinterfjellet i Jotunheimen. Vi får ta med det positive: god erfaring med vindsekk og bikkje om vinteren, fin trim og nydelig utsikt!
Har bare en siste ting å si: I`ll be back!
NB! 2,5 timer av tida vi brukte på turen satt vi i vindsekken.
Benutzerkommentare