Høgruta Jotunheimen påsken 2016 (21.03.2016)


Startpunkt Gjendesheim (994m)
Endpunkt Spiterstulen (1.106m)
Tourcharakter Randonnée/Telemark
Entfernung 59,0km
Höhenmeter 4.150m
Karte
Besteigungen Besshøe (2.258m) 21.03.2016
Bukkehøe (1.787m) 21.03.2016
Surtningssue (2.367m) 22.03.2016
Glittertinden (2.457m) 23.03.2016
Besuche anderer PBE Gjendesheim (994m) 21.03.2016
Memurubu (1.005m) 21.03.2016
Glitterheim (1.390m) 22.03.2016
Spiterstulen (1.106m) 23.03.2016
Pudder ned fra Glittertinden.
Pudder ned fra Glittertinden.

Konseptet med Høgruta Jotunheimen der man skal ta seg fra øst til vest i Jotunheimen over de høyeste toppene på fem dager har virkelig tatt seg opp de siste par årene. I år fikk jeg æren av å føre en gruppe gjennom de tre første etappene for DNT Fjellsport Oslo sammen med Lars Helgaker.

Søndag – buss fra Otta til Gjendesheim

Søndagen ble brukt til å kjøre fra Stryn til Otta skysstasjon der vi møtte de 12 deltakerne. Herfra tok vi buss videre til Gjendesheim der vi ble tatt godt imot av vertskapet og servert en bedre treretters middag. Senere på kvelden ble det tid til et lite ferdråd med presentasjonsrunde, forventninger og info om turen de neste dagene, samt tips og triks. I tillegg brukte vi tid på å fordele fellesutstyr og tilpasse stegjern. Det virket som en sprek og motivert gjeng som virkelig var giret på en skikkelig tur!

Mandag – Gjendesheim til Memurubu via Besshøe

Våknet opp til en fin morgen med relativt høyt skydekke. Det var -4 grader ved Gjendesheim og mindre vind enn varslet. Vi var heldige og fikk servert frokosten så tidlig som kl. 05.30. Avmarsj ble like over kl. 07.00. Fulgte kvisteløype opp til Bessvatnet. Føret var panserhardt etter å ha vært gjennom en mildværsperiode påfulgt av kulde. Med andre ord var skredfaren ubetydelig såfremt det ikke kom ny nedbør eller temperaturstigning.

Avmarsj fra Spiterstulen.
Avmarsj fra Spiterstulen.

Tempoet ble bevisst holdt nede med hensyn til prinsippet ”det er jamna som dreg”, og med tanke på at vi skal gå langt og vi er en gruppe mennesker med ulike fysiske forutsetninger. Dessuten hadde vi jo hele dagen på oss som jo måtte nytes. Derfor er det like greit å gå så rolig at folk kan stoppe og fikse ting uten å måtte slite seg ut for å ta igjen gruppa. Generelt forflyttet vi oss med klokka med marsjrutinen 50-10.

Ved Bessvatnet med Besshøe bak til venstre.
Ved Bessvatnet med Besshøe bak til venstre.

Praten gikk lett innad i gruppa, og selv om været alltids kunne vært bedre var humøret på topp. Ved Bessvatnet tok vi en vurdering om vi skulle gå via toppen eller runde den på sørsida. Siden det ikke blåste altfor kraftig og gjengen var motivert for toppen valgte vi å gå for den. Vi dreide inn på flatene vest for Bessheimrundhøe der vi tok en times stopp for å trene på bruk av sender-mottaker. For oss er det et mål at deltakerne skal kunne få et læringsutbytte av turen, fremfor å bli slept over fjellet fra A til B. Å vite hvordan sender/mottakeren virker er sentralt å kunne dersom man skulle være uheldig og havne i en skredsituasjon.

Lang lang rekke.
Lang lang rekke.
Siste stykket opp mot Besshøe.
Siste stykket opp mot Besshøe.

Videre gikk vi over Bukkehøe før vi tok en ny vurdering om vi skulle gå over toppen eller renne ned via Grotåe. Selv om topplatået var innhyllet i tåke var hele gruppa motivert for å komme seg til topps, og siden det ikke var noen sikkerhetsmessige faktorer som stod til hinder var det i orden. Det er likevel fint å lodde stemningen innad i gruppen og la slike beslutninger foregå demokratisk. Alle må få reflektere selv over hva som er målet og motivasjonen for å gjøre denne turen. Selv er jeg en toppsamlersjel, og vet fullstendig godt hvor mye en topp i seg selv kan spille en viktig rolle for motivasjonen.

Humøret var på topp selv om været ikke alltid var like bra.
Humøret var på topp selv om været ikke alltid var like bra.

Føret var som sagt temmelig hardt isete. Derfor valgte vi å fortsette opp Besshøbrean og inn på Brue med skarejern. Dette førte til et noe redusert tempo, men sikkerheten kommer først. Selve Brue var kanskje ikke like spektakulær som mange hadde forventet, og plutselig var vi over og klare for siste bakken til topps som gikk greit uten skarejern.

Toppen av Besshøe.
Toppen av Besshøe.
Ned fra Besshøe.
Ned fra Besshøe.
Ned sørøstrenna på Besshøe.
Ned sørøstrenna på Besshøe.

Toppen ankom vi i tåke, men i korte øyeblikk lysnet det noe og det så ut til at vi kunne få litt sikt. Fant en lun plass der vi tok av feller slik at vi kunne kjøre på ski et par hundre høydemeter før vi skulle på med stegjern. Av hensyn til gruppa og føre hadde vi ingen ambisjoner om å kjøre ned noen av rennene på Besshøe. Vi gikk ned den slakeste renna i sørøst. Litt steinete i toppen, men bra med snø i selve renna. Ulempen her var at vi ble nødt til å traversere vestover i nedre del for å komme på riktig side av fjellet før nedkjøringa. I etterpåklokskapens navn hadde det vært like greit å gått ned en av rennene i sørvest. Et par øyeblikk fikk vi solskinn over Gjende, noe som skapte en vanvittig flott kontrast!

Flott lys over Gjende på vei ned mot Memurubu.
Flott lys over Gjende på vei ned mot Memurubu.
Sørvestsida på Besshøe.
Sørvestsida på Besshøe.
Nedkjøring mot Memurubu.
Nedkjøring mot Memurubu.

Nedkjøringa til Memurubu er for å være ærlig, ingen stor opplevelse. Rennet er ikke fullstendig sammenhengende, mye avblåst og med dagens føre ble det ei heller noe bedre. Omsider kom vi oss ned til gards og kunne endelig legge fra oss sekken og nyte en velfortjent middag og øl av merket ”Høgruta”!

Framme ved Memurubu etter en lang dag.
Framme ved Memurubu etter en lang dag.
Høgruta-pilsen!
Høgruta-pilsen!
Middag på Memurubu.
Middag på Memurubu.

Turen var 21 km og 1350 høydemeter og tok hele 11 timer, mye grunnet flere overganger til skarejern, stegjern og ski. I tillegg tok det litt tid å bli samkjørt som gruppe, i tillegg til at vi brukte en time til å trene med sender/mottaker.

Tirsdag – Memurubu til Glitterheim via Surtningssue

Avmarsj fra Memurubu ble kl. 07.45. Etter en dobbel kameratsjekk med sender/mottaker la vi i rolig marsj oppover mot Surtningssue. Været var bedre enn i går med mer lys og lite vind. Vi fulgte ryggen opp til toppen sør for Hesttjønne, men det er trolig bedre å følge dalsøkket langsmed Hestbekken, såfremt skredfaren er så lav som nå. Var hardt opp bakken, så mange fikk bryne seg på gode lappekast i bautingen.

Surtningssue i kulissene.
Surtningssue i kulissene.

I stedet for å følge ryggen over Raudhamran er det en mye mer egnet rute å gå opp Hestdalen. Mer snøsikkert, mindre bratt og i tillegg sparer man noen høydemeter. Derfor fulgte vi denne i dag. Over vannet og inn i dalen. I øvre del fikk vi både fin løssnø, sol og vindstille. Derfor måtte vi unne oss en god halvtime med lunsj.

Over Hesttjønne.
Over Hesttjønne.
Opp Hestdalen.
Opp Hestdalen.

Omsider kom vi inn igjen på ryggen, og opp mot det bratteste partiet fra 1900 moh trasket vi opp med stegjern. Her er det bratt, og kanskje over 45 grader på det bratteste. Alternativt kan man traske opp ura lenger vest om man ikke ønsker å gå opp med stegjern. Deretter var det kun ytterligere 300 høydemeter før vi stod på toppen av Surtningssue.

For en dag!
For en dag!
Klar for brattbakken.
Klar for brattbakken.
Stegjern i bratta.
Stegjern i bratta.

Planen videre var å renne ned i Blåtjønnholet via Surtningssuoksle. Dette er en langt mer egnet rute enn videre langs ryggen over Blåbreahøene der man må av og på feller. Ned fra Surtningssuoksle får man også en mye bedre nedkjøring. 400 meter nord for toppen må man bratt ned en liten skavl for å komme ut på breen øst for Surtningssue. Her tok alle på seg klatresele, både fordi vi skulle krysse bre, og i tillegg ble alle deltakerne firt/sikret med tau ned skavlen til de kunne ferdes trygt videre ned med isøks i hånden. Det blåste opp, og været var ganske surt mens dette holdt på.

Sikring ned skavlen ved Surtningssue.
Sikring ned skavlen ved Surtningssue.

Til slutt var alle kommet seg trygt ned på breen slik at vi kunne videre nedover i samlet flokk. Møtte også et par andre gutter som gikk med truger og snowboard. Spreke karer! Ned breen øst for Surtningssuoksle som også førte ned i et elvefar fikk vi nydelig pudderføre. Her hadde snøen som kom i går og i dag fått ligge i le for vestavinden. Jeg tror alle satte pris på godt skiføre, og endelig kunne føle seg litt bedre på ski enn på skavlete skareføre.

Fra Blåtjønnholet og opp mot Hestlægerhøene.
Fra Blåtjønnholet og opp mot Hestlægerhøene.
Nydelig kveldslys.
Nydelig kveldslys.
Ord blir overflødige.
Ord blir overflødige.

Vel nede i Blåtjønnholet var det på igjen med fellene før vi labbet bort til kvisteløypa som går over passet mellom Hestlægerhøene. Flere begynte å merke kjøret, men nydelig kveldslys og vindstille vær hjalp stort på motivasjonen. Et lite øyeblikk måtte jeg snu meg, la gruppa gå litt i forvegen og virkelig ta til meg inntrykkene jeg fikk fra disse fantastiske og øde omgivelsene. Jotunheimforelskelsen kom så smått tilbake for et lite minutt her jeg stod. Det finnes bare én Jotunheim…

Over skaret med Ryggjehøe i siktet.
Over skaret med Ryggjehøe i siktet.
Blåtimen ned mot Glitterheim.
Blåtimen ned mot Glitterheim.
Nydelig mat på Glitterheim.
Nydelig mat på Glitterheim.

Vel over på andre siden av skaret fikk vi en siste nedkjøring ned til Glitterheim, pluss litt staking over siste flata. Godt var det å bli tatt vel imot av Knut Vole med vertskap på Glitterheim. Det ble en svært trivelig kveld! Turen var 22 km og 1700 høydemeter og varte i 10,5 timer.

Onsdag – Glitterheim til Spiterstulen via Glittertinden

Endelig kom den dagen vi ventet på. Påskens aller beste dag værmessig! Kl. 08.15 forlot vi Glitterheim i strålende solskinn, kaldt og klart vær, og vindstille… Snakk om å avslutte med stil og solbrente neser!

Ny dag og nye muligheter opp fra Glitterheim.
Ny dag og nye muligheter opp fra Glitterheim.
Glittertinden i siktet.
Glittertinden i siktet.
Tilbakeblikk mot Surtningssue der vi var i går.
Tilbakeblikk mot Surtningssue der vi var i går.
Påskedrømmen!
Påskedrømmen!

Vi tok oss opp i Steinbudalen og fulgte bekkesøkket øst for Glitterbekken siden det ofte er avblåst lenger øst der sommerstien går. Gikk i jevnt tempo oppover bakkene til østryggen for å slippe å traversere så mye i en hard skråning.

Labber opp mot Glittertinden med Nautgardstinden i kulissene.
Labber opp mot Glittertinden med Nautgardstinden i kulissene.
Hva er vel bedre enn å se verden fra en luftballong?
Hva er vel bedre enn å se verden fra en luftballong?
Glittertinden sett fra luftballong med vår gjeng i blå sirkel.
Glittertinden sett fra luftballong med vår gjeng i blå sirkel.
Glittertinden sett fra øst.
Glittertinden sett fra øst.
Siste stykket opp mot karakteristiske Glittertinden.
Siste stykket opp mot karakteristiske Glittertinden.

Utsikten ble bedre og bedre jo høyere vi kom, og plutselig dukket det til og med en luftballong opp på himmelen. Det så ikke dumt ut. En av deltakerne var aktiv med paragliding og fortalte at han en gang hadde flydd gjennom Jotunheimen ved hjelp av termiske krefter. Høres helt magisk ut!

Toppskavlen på Glittertinden.
Toppskavlen på Glittertinden.
Toppen av Glittertinden.
Toppen av Glittertinden.
Dette er stedet å være!
Dette er stedet å være!
Klare for å sette utfor.
Klare for å sette utfor.

Etter fire timer i rolig tempo stod vi på toppen av Glittertinden i varmt og vindstille vær, og i puddersnø! Kan man tenke seg en bedre plass på jord akkurat nå? Vi spanderte på oss 45 minutter med pause her oppe før vi begynte å tenke på nedkjøringa.

Undertegnede peker i retning godsakene.
Undertegnede peker i retning godsakene.
Pudder til alle!
Pudder til alle!
Ned renna sør for Glitteroksle.
Ned renna sør for Glitteroksle.
Sjarmøretappen ned mot Spiterstulen.
Sjarmøretappen ned mot Spiterstulen.
God grunn til å smile! :)
God grunn til å smile! :)

Ned igjen valgte vi å runde rundt til breen i vestsida. Som jeg hadde håpet hadde ikke vinden fra nordvest herjet så mye akkurat her, og vi fikk flott pudderkjøring ned til renna sør for Glitteroksle. Den beste snøen fant vi ved å entre renna fra nordsida ned en flott flanke. På sørsida var det avblåst. Videre tok vi med oss farte ut slettene til Skautkampen. Et par steder måtte vi likevel gå litt fiskeben for å komme videre.

Snipp snapp snute...
Snipp snapp snute...
Hviler på laurbærene i solveggen på Spiterstulen.
Hviler på laurbærene i solveggen på Spiterstulen.

Den siste flanken ned i Visdalen var som vanlig ganske snøfattig, men med litt leting og litt snikgåing over noen lyngflekker kom vi oss bort til et av bekkesøkkene og rant ned til veien for så å traske det siste stykket bort til Spiterstulen. Vi hadde hele tre timer på oss før bussen gikk tilbake til Otta kl. 18, men det gjorde ingenting siden sola fortsatt stod høyt. Dermed ble det noen deilige timer i solveggen med en seierspils på hele gruppa. Turen var 16 km og 1100 høydemeter og varte i 6 timer.

En av deltakerne fikk flashet instagrambildet sitt på Dagsrevyen! God reklame for Høgruta Jotunheimen.
En av deltakerne fikk flashet instagrambildet sitt på Dagsrevyen! God reklame for Høgruta Jotunheimen.

Takk til gjengen for en fantastisk tur gjennom Jotunheimen! :)

Kart

Benutzerkommentare

  • -
    avatar

    Og plutselig ...

    Geschrieben von PoaEkeblad 30.03.2016 20:02

    når vi fløy med ballongen over Glittertind så dukket det opp en gjeng skiløpere der nede, på vei opp mot toppen :)

    Jeg mailer et bilde til Sondre.

    Er det noen av dere av dere som har bilde på ballongen så send gjerne til meg :)

    • -
      avatar

      Sv: Og plutselig ...

      Geschrieben von 500fjell 01.04.2016 19:17

      Takk for det! :) Har mailet et bilde tilbake av ballongen.

      Sondre

  • -
    avatar

    Nice!

    Geschrieben von Naboen 30.03.2016 12:14

    Bra at du gidder å skrive såpass mange og detaljerte turrapporter, så slike som meg kan drømme seg ut på tur. Men.. det så helt for jævlig ut å gå ned sør-øst renna på Besshø med skia på ryggen..:)

    • -
      avatar

      Sv: Nice!

      Geschrieben von 500fjell 01.04.2016 19:17

      Takk for det! :) Ja, Besshøe etappen er nok den kjipeste av de fem etappene. I alle fall når føret er så hardt at man må gå både opp og ned..

  • -
    avatar

    Glitrende !!

    Geschrieben von 19topper 29.03.2016 17:09

    god beskrivelse av denne turen. Takker for "pc" tur :) før nattevakt :(

    • -
      avatar

      Sv: Glitrende !!

      Geschrieben von 500fjell 01.04.2016 19:18

      Takk for det! :) Hyggelig at noen gidder å lese.

  • -
    avatar

    På tv

    Geschrieben von Olepetter 29.03.2016 11:03

    også - ikke verst! Det er heller ikke så ille at du spanderer såpass mye tid og krefter på en slik omfattende rapport, Sondre. Takk for det!

    • -
      avatar

      Sv: På tv

      Geschrieben von 500fjell 01.04.2016 19:18

      Takk Ole Petter! :) Regner med du også var på tur i påsken?

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.