Lanciakaminen på Skogshorn (05.12.2014)


Startpunkt Ulsåkstølane (880m)
Tourcharakter Mixed-Klettern
Tourlänge 10h 30min
Entfernung 6,5km
Höhenmeter 700m
GPS
Besuche anderer PBE Lanciakaminen innsteg (1.300m) 05.12.2014
Lanciakaminen i sørveggen på Skogshorn. Grovt inntegnet.
Lanciakaminen i sørveggen på Skogshorn. Grovt inntegnet.

En alpin klatrerute jeg i et par år har hatt lyst til å gjøre vinterstid er Lanciakaminen (WI4/M5, 380m) i sørveggen Skogshorn. Dette er en av klassikerne blant vinterklatreturer i Hemsedal, selv om den ikke er blitt repetert så mange ganger. Rutas vanskelighetsgrad avhenger fullstendig av isforhold og rutevalg. Nå var det på tide å gi denne ruta et realt forsøk!

Jeg, Julian og Sondre W ankom Ulsåkstølane 07.15. Vi holdt på å kjøre oss fast, så vi måtte rygge noen hundre meter før vi fant et sted å parkere. Kom oss av gårde fra bilen kl. 07.35. Jeg og Sondre gjorde innmarsjen med randoski, mens Julian hadde leid seg truger på Skandinavisk Høyfjellsutstyr i Hemsedal. Det viste seg å være en del mer effektivt med ski både inn og ut til innsteget. På veien fram fulgte vi blindveien vestover til endes før vi delvis fulgte merket sti oppover mot sydstupet. Varierende snømengder og en del synlig stein, men nok til å kalle det skiføre. På flata under stupet passerte vi en del store steiner. Sikkert mange gode muligheter for buldring her! Omsider ble det så lyst at vi kunne se hele den åpenbare linja til Lanciakaminen med sine to innstegsmuligheter i nedre del. Koordinatene passet ikke med boka Hemsedal Ice, så jeg har markert punktet til høyre innsteg her (32V 483645 6749223).

Opp mot høyre innstegsvariant.
Opp mot høyre innstegsvariant.

Vi la fra oss en sekk noen meter under innsteget slik at den som leder kan klatre uten sekk på ryggen. Planen var å returnere ned Milarenna som ligger mellom Lanciakaminen og Silhuetten, noen hundre meter lenger mot øst. Vi karret oss opp til innsteget, og jeg startet med å lede første taulengde kl. 09.00. Taulengden fulgte et dieder/smal og bratt renne med tynn og sprø is for isøksene. Problemet var at det omtrent ikke fantes sikringsmuligheter i fjellet ved siden av, og isen var for porøs og sprø til at jeg kunne sette isskruer i den. Store deler av denne ruta var simpelthen vanskelig å sikre godt, men slik er det jo i fjellet. Første taulengde ble delvis avbrutt av enklere partier med bratt snø før jeg satt standplass der begge innstegsvariantene møtes noen meter før et virkelig bratt parti. Her var det også et gammelt rappellfeste med en rusten bankebolt samt en kile.

Julian og Sondre følger etter i første taulengde.
Julian og Sondre følger etter i første taulengde.

Neste taulengde bruker man vanligvis å omgå via et M5-opptak noen meter ut til venstre slik jeg har forstått det. I dag så det ut til å være nok is til at vi kunne klatre direktevarianten i høyre del. Lærdommen vi fikk i dag var at det som på avstand så enkelt ut var som oftest mer seriøst i virkeligheten, samt mye større. Isklatringa i direktevarianten var såpass lang og vedvarende (WI4/5) at jeg skulle gjerne hatt mer enn de fire isskruene vi hadde med oss. Disse hadde jeg bruk opp etter å ha klatret 2/3 deler av linja. I øvre del var isen mye tynnere og mer delikat. Nesten umulig å sikre. Etter en del knoting og graving fant jeg et lite riss til venstre der jeg fikk satt en kile som var avgjørende for at jeg kunne klatre resten av taulengden. Deretter fulgte et slakere parti før kaminen smalnet til med noen korte, bratte isopptak. Satte standplass ved et gammelt rappellfeste på venstrehånd før disse opptakene.

Direktevarianten i andre taulengde. Det ser mye kortere ut enn i virkeligheten.
Direktevarianten i andre taulengde. Det ser mye kortere ut enn i virkeligheten.

Julian og Sondre var såpass oppskaket at de bare lot meg fortsette ledinga. Denne taulengden var ikke like lang, opp et par bratte partier med delvis is. Første parti måtte jeg holde litt ut mot høyre før jeg traverserte meg inn til venstre igjen. Like ovenfor neste isopptak satte jeg standplass i et fint, middels stort riss på venstrehånd.

Julian forsøker seg på fjerde taulengde.
Julian forsøker seg på fjerde taulengde.

Fjerde taulengde så langt mer seriøs ut. Det så ut til at man kunne klare å klatre ut til høyre for å omgå det bratteste partiet, men vi ville prøve direktevarianten. Julian ville ta denne taulengden, men etter å ha prøvd seg litt oppover i bratta valgte han å la meg prøve i stedet da han trodde han ville bruke for lang tid. Det var ikke mange timene til det mørknet, og vi var avhengige av tempo. Da fikk jeg bare psyke meg opp og gi det et forsøk. Som nevnt var også denne taulengden lengre og verre enn det så ut på avstand. Delvis tynn og elendig is (WI4/5) og teknisk mixklatring (M5+?). I tillegg var det ikke mye å sette sikringer i. Brukte lang tid for å planlegge neste flytt, og hadde hjertet langt oppe i halsen da jeg kom over dette punktet. Eneste sikringer jeg fikk satt på slutten var en isskrue i et punkt med noenlunde grei is i issøyla og en bitteliten kile som jeg var usikker på om ville holde et fall. Julian og Sondre var happy og ropte opp at de skulle spandere kinamat på meg senere i kveld!

Tilbakeblikk fra det første bratte partiet i fjerde taulengde.
Tilbakeblikk fra det første bratte partiet i fjerde taulengde.

Taulengden var langt fra over etter dette. Videre fulgte noen meter med bratt snørenne før nok et teknisk og dårlig sikret punkt ventet. Dette var muligens enda verre med et lite overheng i øvre del. Det var bare å håpe at isøksene ville holde, og det gjorde de heldigvis. Deretter noen meter med snøbakke før et lite isopptak før standplass i noen fine riss. Da var hadde jeg gått ut hele 60 meter med tau på meteren! Snakk om flaks! Som forventet brukte også Julian og Sondre god tid, selv på topptau. Tror denne taulengden er en del enklere om man omgår ut i østveggen. Den dårlige nyheten da de andre kom opp var at de hadde vært uheldige og mistet en isskrue og en kile… Shit happens…

Direktevarianten i femte taulengde. Ble omgåelse til høyre her...
Direktevarianten i femte taulengde. Ble omgåelse til høyre her...

Vår femte taulengde prøvde jeg å lede direkte nok en gang, men her ble det bomforsøk. Skulle jeg lede direkte var valget å klatre opp en bratt og sprø WI6 issøyle der isen var for dårlig til å sikre i. Eller klatre opp ti meter med nærmest usikret M6 klatring på bratt sva. Jeg returnerte og måtte sette igjen en skrue for å fire meg ned. Planen var at Sondre W skulle få klatre opp her på topptau etterpå og ta med seg isskruen. Jeg ledet deretter mer mot høyre et stykke. To opptak rundt M5 ble forsert, men her var det ikke like eksponert som tidligere, samt bedre sikret. Satte standplass på et amfi lenger oppe der kaminen delte seg i to linjer videre. Julian fulgte etter via høyrevarianten, mens Sondre krafset seg opp direktevarianten og var veldig glad for at jeg snudde der. Det var virkelig hard drytooling og nesten ikke mulig å sette sikringer.

Julian følger i femte taulengde.
Julian følger i femte taulengde.

Den sjette taulengden ble vår siste reelle taulengde. Om det hadde vært mer is kunne man kanskje fortsette direkte oppover en Wi6 søyle og noe tynn is lenger oppe som førte inn i en kamin, men dette var uaktuelt i dag. Som de andre har gjort dreide vi nå til høyre, opp et M5 parti som førte oss opp i en bratt flanke før man omsider nådde den store hylla der man topper ut. Tauet holdt akkurat opp til en blokk før et isopptak som de fleste av oss valgte å solere før vi var på den egentlige hylla. Klokka var nå 16.00 like før det ble skikkelig mørkt og vi hadde brukt syv timer siden innsteget. Med all den knotinga på vei opp sa vi oss fornøyde med det!

Utgang til høyre i sjette taulengde.
Utgang til høyre i sjette taulengde.

Det hadde vært varierende tåke og lett snødrev i dag, samt vind fra sørvest. Snøen var tilsynelatende stabil med et vedvarende svakt lag av kantkornet snø ca. 20 cm under et skarelag. Vi kjente ingen tegn til forplantning eller andre faresignaler, så det skulle nok stor belastning til dersom dette skulle løsne ut. Den snøen som var kommet i dag var ikke nok til at seriøse skred kunne bli utløst. Dessuten lå renna vi skulle gå vendt mot sørvest, og i loside i forhold til vindretning den siste uka. Derfor var vi ikke veldig bekymret.

Toppet ut akkurat da det ble mørkt. Snakk om flaks!:)
Toppet ut akkurat da det ble mørkt. Snakk om flaks!:)

For å komme oss til Milarenna traverserte vi 350 meter østover under den bratte veggen over oss. Det var virkelig kjekt med gps her for å vite når vi skulle dreie ned i renna, for det var både mørkt og tåkete. Vi kom oss ned i renna som for øvrig er en populær renne for brattkjørere på ski. Den er kanskje 40-45 grader på det bratteste, og vi holdt god avstand hele veien ned til bunnen. Deretter var det ikke lange veien bort til skiene og den siste sekken vår. Brukte en liten time fra uttoppinga og ned hit.

Julian fikk springe i forvegen siden jeg og Sondre W hadde med oss ski, noe som gikk en god del fortere. Ankom bilen kl. 18.00. 10,5 timer bil til bil. Tre kvarter senere var vi alle samlet ved bilen, og nå bar det rett ned til Ullsåk for å feire med kinamat. De neste to dagene skulle vi kose oss på ski i Hemsedal alpinanlegg.

Takk for tre spennende dager i Hemsedal, Julian og Sondre W!:)

Video

Kart

Klikk på kartet for dynamisk visning.

Benutzerkommentare

  • -
    avatar

    Herlig...

    Geschrieben von oladohl 20.01.2015 16:41

    Flott artikkel. Jeg har ingen vanskeligheter med å forstå at dette må ha vært en fantastisk tur.. Takk for at du legger dette ut :)

  • -
    avatar

    Grattis!

    Geschrieben von nilshermann 13.12.2014 19:35

    Grattis med kaminen Sondre! Husker vi sikla en del på denne da vi var i Hemsedal å klatra "ut i vår hage". Vi turte ikke helt å være for gira på den på det tidspunktet. Det var jo for lite is og. Fin unnskyldning det :) Så veldig kult ut. Røsker godt i øksearma nå!

    • -
      avatar

      Sv: Grattis!

      Geschrieben von 500fjell 13.12.2014 19:40

      Ja, husker godt det! Ser du har fått klatret bra oppe i nord også. Si i fra neste gang du er på besøk i sør. Bra med snø og is i Sogn nå :)

  • -
    avatar

    Wow -

    Geschrieben von Olepetter 09.12.2014 20:23

    jeg skjønner ikke språket i artikkelen din skikkelig en gang, men det virket spennende - så lenge jeg kan sitte i godstolen å lese om det. ;)

  • -
    avatar

    80-20

    Geschrieben von kobbenes 08.12.2014 19:14

    Kult! Alpinisme er jo etter sigende 80% psykisk og 20% fysisk, så her ser det ut til at de fekk brukt godt av dei 80 psykiske prosenta :-)

Kommentartitel:
Zeichen: 1000
Kommentartext:
Du musst angemeldet sein, um Kommentare schreiben zu können.