Archiv - Nach Datum
Archiv - Nach Aktivität
Archiv - Nach Geografie
Peakbookfreunde
Lieblingstouren
- Beste Jotunpåske siden 1975, året før jeg ble
- En "miniroman" med tittel "Fantastiske
- Herlig romjulsrevansje på Fresvikbreen og andre
- Da Gravdalstinden ble et begrep
- Gjertvasstind - øverst på pallen
- Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av
- Gjennom Stølsheimen fra Ortnevik til Voss
- Jiehkkevárri - endelig er du min også!!
Adventsgave fra Hardanger
- Datum:
- 02.12.2023
Nå var det på tide med en stor tur til et fjell "ingen" tenker på... I moderne tid blir det stadig færre av disse å velge i, gjennom sosiale medier har jo alt blitt kjent og hvite flekker på kartet finnes ikke. Å være pioner kan man bare glemme på 2020-tallet, ja på 2010-tallet også! Likevel er det mulig for den som er nerdete nok til å lete og få et "oppheng" på et stort fjell som ikke er spisst nok å finne fram til en liten flik av den følelsen de virkelige pionerene hadde. I våre dager er selvsagt ingen områder ukjent, men kanskje akkurat DEN toppen ikke får nevneverdig oppmerksomhet blant toppsamlere. Kanskje den har ingen eller kun få registrerte bestigninger her på Peakbook, og kanskje finnes heller ingen turrapport om den...
Jeg hadde for lengst >>>
Arnøyhøgda - sommeravslutning i Troms
- Datum:
- 17.07.2023
- Entfernung:
- 14,8km
Etter å ha vurdert fram og tilbake i Arne og Turids "sommerhus" hva jeg skulle finne på siste dagen før ferden sørover så landet jeg på Arnøya på grunn av best mulig værvarsel. Selv en nordnorsk sommer kan ha stusselig og ustabilt vær, og dette var nå meldt med full tyngde. Den legendariske knallværsperioden hadde allerede vart en stund før jeg kom til Troms, ble typisk nok noe svekket da jeg var der, før den fortsatte med den største selvfølge etterpå (Likevel fikk jeg altså lurt meg til et par-tre legendariske knallværsturer, hahahaaa)! Arnøya så per 17. juli aller mest lovende ut av alle steder på yr, og ville være en mildt sagt mer spektakulær opplevelse enn å kjøre sørover mot Raisduottarhaldi og Haltia i Finland. Dette ville jo vært ekstra gøy på >>>
Uløya og Uløytraversen
- Datum:
- 16.07.2023
- Entfernung:
- 14,0km
På veien nordover fra Drammen 9. juli stoppet jeg på bensinstasjonen i Verdal og fikk meg to overraskelser, den første utrolig hyggelig og den andre stusselig. Jeg gikk rett på Turid i døråpninga til stor gjensynsglede! Joda, jeg hadde lagt merke til en kar med en samojed der ute, men jeg var pissatrengt og hadde mer enn nok fokus på det. Nå skjønte jeg selvsagt at det var Arne og Anton (skal innrømme at jeg ikke husket voffse-navnet der og da). Men jeg måtte jo det jeg måtte da, så jeg gikk rett på den ubehagelige overraskelsen, toalettet var stengt... Æsj, da bar det ut i buskaset baki der, jeg hadde ikke noe valg!
Men nå kunne vi omsider prate masse. Begge var vi på vei til Troms, og Arne og Turid skulle låne et hus på Uløya og bo der så lenge de ville. Jeg skulle til >>>
Endelig Lyngsalpene - og for en tur!!!
- Datum:
- 12.07.2023
- Tourlänge:
- 12:00h
Helt siden jeg leste turartikkelen til Ben Johnsen i DNTs årbok for 1990 (det var nok høsten 1991 som nyfrelst på skog og fjell) om en vårskitur på Jiehkkevarri har jeg kjent en enorm dragning mot Lyngsalpene. Jeg hadde den gang nettopp fått Jotunheimen som favoritt og la merke til at Lyngsalpene besto av samme bergart og hadde de samme breene, ja i grunn enda mer voldsomme breer. Jeg tviholdt på at Hurrungane var toppen, spesielt fra det jeg kaller Valdresvinkelen, men forsto nok innerst inne at Lyngsalpene er som om Jotunheimen skulle vært Hurrungane over hele fjøla. Og med fjorder på begge sider. Allerede da tenkte jeg også det jeg stadig tenker den dag i dag: Kom ikke trekkende med Romsdalen, Sunnmøre eller Lofoten! Joda for all del, helt fantastiske alpine områder som får >>>
Vakkert gjensyn på kronglete spektakulært vis
- Datum:
- 05.06.2023
Skikkelig velkommen etter dette her, altså at jeg endelig skaffet meg randoneeski 10 - 15 år etter alle andre. Det siste drøye halvåret hadde jeg deltatt på randosamlinger på Veslebu som den eneste med kun fjellski. Og fra før den tid har jeg vært den som må oppleve nedturen fra toppen som et nødvendig onde, medaljens bakside etter den flotte utsikten, mens resten av turfølget kaster seg uti det med liv og lyst og har det supermoro. "Du må få deg randoski Øyvind!" har vært et omkved. Og jeg har kjent på "jeg hører hva du sier", men kvalmen over hårreisende priser har gjort meg til stabukk og fram til våren 2023 stoppet meg fra å kjøpe sånt. Jeg er fortsatt provosert, for jeg har aldri vært blant landets rikeste. Og det er for mye kul status over alt >>>
To slappfiskers "vinterdrøm" om Kongen av Gjendealpene
- Datum:
- 21.04.2023
Her kommer min versjon (Morten skrev sin like etter at turen var gjennomført)
Hvis en ser bort fra klatrere eller ekspedisjonsfolk som aldri kan få nok av verken utilgjengelighet eller bratt snø så er ikke Store Knutsholstinden en topp man forbinder med bestigninger på vinterføre. For det første er det tindens høyreiste alpine pyramideform, og for det andre så er det avstanden fra Valdresflya med ikke minst iallefall én 2000-meterrygg som kommer på tvers av marsjretninga. Kongen av Gjendealpene er en sommertopp man tar fra Gjendebu etter å ha tatt båten over Gjende eller å ha brukt et par dagsmarsjer inn...
Som tidligere nevnt har Morten en egen evne til å gå svært eksklusive turer, og han har også ganske originale planer. Planer som faller i min smak hvis jeg føler at de ikke >>>
Tyinfjellas smellvakre påskeegg!
- Datum:
- 31.03.2023
Jeg og Morten hadde forgjeves prøvd å få til en spontan langtur til Uranostinden i februar eller mars fordi jeg er misunnelig på turen han og Sindre hadde i februar 2021. Men godværet kom for brått på de gangene det kom, og jeg satt fast i obligatoriske jobbmøter eller jobbseminarer. Mens påsken gradvis nærmet seg og "vi får prøve igjen neste vinter" hadde blitt vedtatt begynte jeg mer og mer å fantasere om å telte mutters alene på Uranosbreen. For som nevnt før, det ER noe med Tyinfjella! Merkelig i grunn, det er jo langt mellom 2000-meterne her, de er rett og slett få, som Thommesen beskrev i en av delområde-bøkene sine: Jotunheimens villskap er her i ferd med å dø ut. Til gjengjeld er flere av tindene ikoniske, og det bare ER noe med stemninga. Er det den gode >>>
Bålnatt på Vikerfjell med Bamse-Maia
- Datum:
- 10.03.2023
Det ble jo aldri noe av store turer til 2k-topper i finværet som hadde vært den siste tida, men jeg kunne ikke bare rusle hjemmefra og opp i åsen hver helg av den grunn. Ei bålnatt på Vikerfjell hadde jeg tross alt lengtet etter med jevne mellomrom, og jeg savnet også en tur av et visst omfang med "mitt" trivelige bamseselskap. For elghunden Maia er jo en bamse, det finnes vel knapt en hunderase som er mer bamse enn norsk grå elghund.
Og hun trenger trim, for tilværelsen hennes (som egentlig ikke er mitt ansvar) bærer preg av å være hele familiens kosebamse. Vel, hun imponerte meg i Vassfaret på septemberturen, men den var et halvt år siden nå. Gamle bisken var straks 11 år.
Jo eldre man blir jo mer gufs står det av sånne turer. Selvsagt har det med hyppigheten å gjøre >>>
Vassfaret
- Datum:
- 10.09.2022
Etter ei hengekøyenatt ved Askvannet i Østmarka satte jeg kurs mot Vassfaret med Maia-bisk. Ca to og en halv time seinere parkerte jeg ved Bogbrua, og så ruslet vi i retning Aurdalssetra og Ruggstien. I grunn var jeg spent på hva «vår alles» noe tilårskomne bamsete elghund var god for på tur.
På vei oppover Ruggstien fikk vi i høyeste grad føling med novemberstormens herjinger et knapt år i forveien. Her lå det vindfall på rekke og rad, gjerne over stien, og det ble ikke rare pusterommene før neste hinder. Veldig kronglete og ukomfortabelt dette her, et riktig bokstavelig talt slitsomt irritasjonsmoment. Det blir jo veldig bratt oppover lia mot Manfjellet, og det å bøye seg - eller enda verre: krabbe – med stor sekk ble en solid prøvelse for humøret. I tillegg kom alt knotet >>>
En spesiell tur...
- Datum:
- 16.05.2022
Jeg var ikke i spesielt reisemodus i 2022. Men noe måtte jeg foreta meg når været plutselig nok en gang ble meldt helt knall rundt nasjonaldagen vår. Dette var helt uvanlig før i tida, men trenden er tydelig: 17. mai blir ofte en godværsdag de siste 5 åra!
Hva med Hallingskarvet? Der var det lenge siden jeg hadde vært. Og selv den ivrigste Skarvet på langs-gåer har vel sjelden brydd seg om for eksempel Storeskuta fordi den er en utstikker mot nord som ikke akkurat ligger i løypa. Her kunne jeg få noen nye "nåler"... Og være meg selv fullt ut og overnatte på enten sjølve stortoppen eller på nest høyeste. Det ble til at jeg etter jobb 16. mai kjørte avgårde med Strandavatnet og Raggsteindalsvegen som mål.
Klokka 21 var jeg i gang. Det er litt frustrerende å gå >>>
