Smørstabbtindtraversen (22.07.2022)

Smørstabbtindtraversen

Vi startet på Krossbu i åtte-draget og fulgte stien som starter på høyre side av elven. Vi holdt godt driv på turen opp til breen. Det er deilig å starte såpass høyt - ikke så mange høydemeter før moroa begynner.

Med på turen hadde vi et standard sett kamkiler pluss et par ekstra, ett kilesett, 8 kortslynger, et par standplasslynger, ett 60-meter halvtau (som vi la dobbelt på klatringen) og breutstyr. Dette føltes absolutt tilstrekkelig. Det var supert å slippe vekten av et ekstra tau og ingen av lengdene vi gikk var over 30 meter.

Vel oppe ved breen tok vi på oss tau og stegjern og startet vandring bort mot Kalven. Vi fulgte rundt høyre kant og fortsatte oppover et snøfelt som tok oss opp på flata før ryggen. Deretter fulgte vi ryggen lett til toppen.

© Dag Stenseng

Herfra er det lett gange videre bort til der klatringen starter opp Skeie.

© Dag Stenseng

© Dag Stenseng

© Dag Stenseng

Ved innsteget til Skeie bestemte vi oss for å følge første taulengde rett opp, for deretter å gå neste taulengde noe til høyre for selve eggen. Første taulengde var flott for graden - fast og fint fjell, ganske vertikalt og spesielt ett opptak som var morsomt. Veldig gode tak og hyller hele veien her, men man føler likevel at man klatrer.

© Dag Stenseng

© Dag Stenseng

Neste taulengde var enda flottere. Her følger man et slags dieder oppover. I starten ser det ut som om det er 2er-klyving, men etter rundt 5 meter bratner det til. Det var virkelig fint opp her.

© Dag Stenseng

Videre fra Skeie er det klyving bortover ryggen, frem til man omsider ender opp ved en kort rappell ned fra Veslebjørn. Ganske umiddelbart etter denne følger en ny enda kortere rappell ned i Bjørnskaret. Vi valgte å sette standplass i bunn av denne for å sikre over det smaleste punktet. Det var overraskende bredt her, men ganske eksponert, så de fleste vil nok ønske sikring.

© Dag Stenseng

Vel over Bjørnskaret tok vi igjen et annet taulag (det eneste vi så hele dagen) som hadde startet 2 timer før oss fra parkeringen. Siden vi visste at vi trolig kom til å bruke noe mer tid enn dem nedover de bratte partiene passerte vi dem ikke, men tok heller en matpause i sola.

Litt lenger bort på ryggen kommer man til Sokse, der man har flere alternativer. Vi valgte å klatre rett opp. Det var enkel klatring opp her, men i meget løst fjell. Ned fra Sokse var det bratt, men det var greit å gå ned usikret.

Videre bort til Kniven gikk raskt - det var enkelt langs ryggen. Jeg valgte å fire Birgitte ned fra Kniven, da det så ganske bratt ut. Da Birgitte var trygt nede gikk jeg ned med en prusik på min ende av tauet som en backup. Det hang en slynge som så relativt ny ut her med karabin, men det så ut som rappellen var for lang for vårt ene 60-meter tau. Dette var grunnen til at vi valgte å fire Birgitte ned. Vel nede viste det seg derimot at vi hadde kommet så og si helt ned (2 meter over snøen) dersom vi hadde rigget en rappell. Godt å vite til neste gang!

Ved skaret som skiller Kniven og Store Smørstabbtind møtte vi igjen det andre taulaget. Etter en lang og god matpause var begge taulag klare til å fortsette. Det andre taulaget startet direkte opp mot Store. Da denne veien i føreren omtales som meget løs, vurderte vi det som uaktuelt å klatre etter dem opp her. Valget stod derfor mellom å vente til de var oppe de to-tre taulengdene eller traversere ut i grusrenna. Valget falt på sistnevnte.

Føreren sier at man skal traversere nedover. Vi holdt definitivt høyden i for stor grad, og endte etterhvert opp på et ganske bratt parti med en del vegetasjon, mye løst og lite sikringsmuligheter. På et tidspunkt startet vi å pitche, da jeg synes det var uansvarlig å fortsette bortover her usikret. Etter litt frustrasjon fant vi grusrenna. For så vidt greit å gå opp her, men absolutt ikke den delen av turen der vi koste oss mest. Løst og grumsete.

Vel oppe på ryggen så vi igjen at han som ledet i det andre taulaget hadde karret seg opp og sikret andremann. Han kunne fortelle at første taulengde (som vi diskuterte i fellesskap og tilsynelatende hadde ganske logisk linjeføringen) hadde vært grei. Deretter hadde det vært et parti man kunne gå usikret eller eventuelt løpende før man når en ny hammer. Opp siste hammer hadde det ikke vært like lett å se hvilken linje man burde følge, og de hadde endt opp med å klatre noe som føltes litt på grensen av hva de var komfortable med, spesielt gitt hvor løst det hadde vært. Videre var det grei klyving opp på ryggen til Store.

Ned fra Store var det stort sett fint å gå, med ett parti som var markant brattere enn resten. Vel nede på trygg grunn fulgte vi opp på en høyde nord-vest for toppen, for deretter å skjære ned mot stien som går på andre siden av elven enn der man starter. En overraskende lang tur tilbake, men vi storkoste oss de de vakre omgivelsene. Helt på slutten måtte hodelykten ut av sekken.

© Dag Stenseng

© Dag Stenseng

Alt i alt en utrolig flott tur som vi kommer til å gå igjen. Klatringen opp på Skeie og over Bjørnskaret var høydepunktene for oss begge. Neste gang går vi nok direkte opp ryggen på Store og prøver å finne en fin linje opp siste hammer. Klatringen her skal jo være rundt grad 3 om man finner den greieste veien opp.

© Dag Stenseng

© Dag Stenseng