Venjetindstraversen (21.07.2021)

Venjetindstraversen fra søre til store | Sommer 2021

Etter noen dager med storm på vestlandet var det endelig meldt flotte forhold i Romsdalen. Teltet satte vi opp der vi pleier, et lite stykke opp stien fra den innerste parkeringsplassen i Vengedalen. Planen var å gå Venjetindstraversen og Romsdalshorn de neste dagene.

Første tur ut var Venjetindstraversen. Vi har vært på Store Venjetind før, men da gikk vi normalruta. Vi gledet oss derfor veldig til å gå traversen.

Vi startet fra teltet ca. 09.30, og fulgte samme sti som til Kvanndalstind et lite stykke. Været var nydelig og vi var klare for en lang dag i fjellet.

Oppe ved Olaskardsvatnet klyvet vi langs ryggen opp på Søre Venjetind. Oppe på toppen ventet en helt fantastisk utsikt. Vi nøt utsikten og tok en matpause før vi gikk videre langs ryggen.

© Dag Stenseng

© Dag Stenseng

© Dag Stenseng

© Dag Stenseng

Bortover ryggen var det veldig fint å gå/klyve, og enkelt å finne veien det første partiet.

Etter å ha beveget oss bortover et stykke krysset vi et lite parti på breen, før vi igjen skar opp på ryggen. Her ble det ganske raskt naturlig å skjære ned på venstre side av ryggen. Det som for oss ikke var like naturlig var akkurat når man skulle skjære opp igjen til ryggen. Vi brukte derfor en del tid på å finne rett vei tilbake.

Vi hadde her brukt lenger tid enn vi hadde beregnet, og skjønte at vi kom til å komme ned sent til teltet. Vi var likevel positive og gledet oss over den vakre dagen.

© Dag Stenseng

Opp til Vetle Venjetind ledet Dag omtrent tre taulengder. Mye enkel klyving her - vi kunne nok klart oss med to taulengder. På toppen skrev vi oss inn i boka, spiste og nøt en brus før vi tok fatt på turen videre.

Fra Vetle til Store fulgte vi ryggen bort til galleriet. Denne delen av turen hadde vi gledet oss veldig til, og det var akkurat like magisk langs galleriet som vi hadde håpet og trodd. FOR en vakker "sti"! Følte ikke behov for løpende sikring her slik noen andre har beskrevet.

Siste partiet opp til Store Venjetind var fin klyving. Vi kom opp på Østsiden i stedet for Nordsiden. Dag ledet et lite utsatt parti før toppen.

Vel oppe var vi begge storfornøyde. Klokka begynte å bli mye, så vi skiftet raskt og begynte på returen. Solnedgangen her er noe av det fineste vi har sett.

© Dag Stenseng

© Dag Stenseng

Vi fant raskt første rappellfeste og fulgte deretter vardene nedover nordflanken. Da vi kom ned i skaret begynte det å bli mørkt, og det var på tide å finne frem hodelyktene. Vi møtte her et annet par som hadde gått drømmediederet, men som hadde glemt hodelyktene ved teltet. Det tok derfor ikke lang tid før vi alle fire tok følge nedover, da det hadde vært umulig å finne veien ned for dem uten lys.

Turen ned tok lenger tid enn det hadde gjort i dagslys. Dag gikk foran og lette etter sti og varder, mens jeg lyste for paret uten lykter. Det var tidvis tett tåke, noe som gjorde det veldig uoversiktlig. Hver gang tåken kom måtte vi sitte og vente på at det skulle lette slik at vi kunne se hvor veien gikk videre. Med unntak av periodene med tett tåke gikk det overraskende fint nedover i mørket.

En vakker travers med mange spennende partier. Vi kommer tilbake - forhåpentligvis klarer vi turen betydelig raskere neste gang :)