Georgia dag 2, Chaladi glacier (02.04.2023)

Sesongens beste dag, utvilsomt.
Utdrag fra turrapport:

Ca 2000 kilometer sør og 2000 kilometer øst for Storlidalen ligger en fjellkjede der svært få tf-ere har satt sin fot. Påska 2023 dro tre medlemmer fra nevnte klubb dit for å stå på ski, drikke billig vin og risikere livet sitt i trafikken.
Her er et 24 timers utdrag fra turen.

05:00 Alarmen går. Mr Gorbie Gap, Jimmy Chill og jeg spiser frokost og kommer oss avgårde innen 05:30. Dagens plan er «Chalaadi Glacier», en tur som krever forsering av en bratt sydvendt side og derav den tidlige alarmen.
05:45 For å spare høydemetre kjører vi så høyt opp en kjerrevei det lar seg gjøre. Veien er bratt, steinete og jævlig, men i mørket ser vi heldigvis ikke så mye av de spisse steinene/den glatte isen/det gapende stupet på venstre side.
06:00 Vi tør ikke mer og parkerer. Titter på kart, noen må drite og ting tar tid.
06:30 Avmarsj i skumringa, slipper hodelykt.
07:00 Booting på hard morraskare. Effektivt!
08:00 På med ski. En del spor fra folk som har gått turen før oss. Vi ser en stor gjeng på vei ut fra en hytte med los på samme fjell som oss.
09:05 Jimmy Chill blir sliten.
10:30 Den store gruppa tar oss igjen i bunnen av bratthenget. Vi ser på klokka og skjønner at vi må holde et høyere tempo for å forsere den sydvendte flanken før den blir farlig. Jimmy Chill snur og jeg og Mr Gorbie fortsetter.
11:00 Skrur opp tempo og går forbi den store gruppa LÆTT.
12:15 Topper ut. Vanskelig å vise på bilder men dimensjonene på fjella her er enorme, større enn i alpene. Ushba (4700moh) som er rett over oss er den mest imponerende facen jeg noen gang har sett. Kartet er feil og toppen vi er på er visst 100 meter høyere enn hva vi trodde.
12:40 Den guida gruppa topper ut. Vi har titta på en litt bratt men og veldig fin linje ned den nordvendte breen. Svaneti, området vi er i, har ingen skredvarsling og en lang tørkeperiode i starten av vinteren har gjort at den nederste delen av snødekket er et tjukt lag med kantkorna bajs. Dessuten har et stort skred løsna like ved i samme himmelretning. Vi er i ferd med å feige ut men spør en av guidene om de og skal ned der. Det skal de og det er trygt på grunn av ditt og datt sier de. Okey.
12:41 Ny strategi: la 14 østerrikere kjøre først for å løsne eventuelle skred.
13:41 Østerrikerne er treige men det er vindstille, sol og vi er bare litt høydesjuke. En times pause er helt ok her oppe. Et slushskred går i sydsida vi passerte for en drøy time siden.

13:45 Vår tur. Det er nesten 2000 høydemetre fra skituppene til bunnen av dalen.
13:46 Jeg syns ofte at folk slenger rundt seg med ordet pudder selv om de egentlig har kjørt myk fokksnø/dust on crust/alt annet enn pudder. Pudder er helt upåvirka av vind/temperatur og minst 20cm dyp. I dag fikk vi pudder. 40 grader bratt men man kunne peise på alt man hadde selv med spinkelt toppturutstyr.
14:00 Vi kjører forbi østerrikerne nedpå breen.
14:07 Råtten snø, seraker og åpne bresprekker. Vi kjører sammen med guidene resten av breen, for sikkerhets skyld. Sneier borti et gapende hull en plass men ellers går det uten dramatikk til tross for at vi nok er litt seint ute mpt varmen.
14:25 Breen er slutt og vi forlater den store treige gruppa. Ferdig med dagens livsfare (trodde vi) og meget god stemning.
14:40 Viser seg at vi tok et dårlig veivalg gjennom skogen og blir forbikjørt av østerrikerne. Vi vil ha skyss med dem tilbake til bilen vår og Mr Gorbie løper i forveien for å kapre plass.
15:00 Jeg roter meg bort i skogen og havner på en byggeplass full av russere. Jeg bruker det jeg kan av russisk (cyka blyat) og de peker meg i riktig retning.
15:10 Finner resten av gruppa og Gorbie ved bilene. Full fest og det drikkes øl. Vi blir tilbudt et glass hver. To guider gjemmer seg bak en jeep og vinker oss bort til seg. Spør om vi vil ha en joint (nylig legalisert). Som sunn norsk ungdom takker vi ja til øl og nei til rev.
15:30 Preiker litt med østerrikerne. Alle har vært i Lyngen og en har gått på Keiservarden i Bodø, som vi bånder over.
15:50 Festen er over. Vi hopper inn i en jeep med to guider som begge heter Giorgi. Sikkerhetsbeltet er ødelagt og jeg sliter med å få det på. Nonono, georgian style! blir jeg fortalt (det følger aldri noe bra når de lokale sier «georgian style»). Sikkerhetsbelte er visst feigt her så det utgår. Guidene er småfulle, steine og kjører i hundre på hullete grusveier.
16:15 Blir kjørt til Mestia, der vi bor. Giorgiene kjenner han vi leier Airbnb av som også er guide og heter Giorgi såklart.
17:00 Shorts, t-skjorte og kaffe på trappa sammen med Jimmy Chill, som måtte gå til fots til Mestia. Ferdig med dagens livsfare (trodde vi) og god stemning. Kjøper nybakt brød til 8 kroner.
18:30 Blir skyssa opp til der bilen står av Airbnb-Giorgi. Ser solnedgangen og diskuterer Stalin, som det er delte meninger om.
20:30 Spiser middag sammen med en canadier som hadde sykla fra Frankrike og hjulpet til med jordsjelvet i Tyrkia i tre måneder. Vi er slitne og deltar lite i samtalen. Canadieren har aldri prøvd randoneeski før, men spør om han kan bli med på tur. Jeg skremmer han bort fra det ved å fortelle om den gangen jeg rota meg bort i et sprekksystem på en bre i Sveits og var så høydesjuk at jeg ikke klarte å låse opp telefonen min som etter for mange forsøk ba om puk2-koden min som jeg selvfølgelig ikke hadde med meg og uten puk2-koden min hadde vi ingen måte å navigere oss ut mellom sprekkene på og det ble varmere og varmere og snøbroene begynte å kollapse rundt oss og klatrepartneren min hadde mista hjelmen sin og en isskrue fra et allerede minimalistisk rack sluttet å fungere så vi kunne ikke sikre ordentlig over snøbroene som bare ble mer og mer råtne og ingen av oss hadde noe brekurs og jeg måtte sette meg ned og puste dypt for å ikke grine av skallebank men det gikk jo fint til slutt det og.
21:30 Jeg og Jimmy chill drar hjem, Mr Gorbie blir igjen og ringer dama.
21:40 Vi møter en mistenkelig chill Giorgi (han vi bor hos altså) utenfor porten. Han spør om vi vil bli med opp og se på familietårnet hans (denne delen av Georgia er full av 1000 år gamle steintårn. De er 25 meter høye og mange familier har sitt eget). Vi klatrer opp noen vaklende stiger til toppen av taket. Sitter der, sigger og diskuterer Sovjetunionen.
22:00 På vei tilbake til sengs møter vi Gorbie, som også vil se tårnet. Opp igjen og ny sigg på taket. Giorgi forteller at mange av tårnene er forbundet med tuneller under bakken, men det er det mange som ikke vet. Noen tuneller strekker seg til og med flere kilometer mellom ulike landsbyer.
22:30 Nede i en stue tatt rett ut av Vikings tar Giorgi fram en 5-liters dunk med pissgul væske. Jeg spør om det er bensin men det er visst hjemmelaget vin.
23:00 Vi drikker av bukkehorn og det er lokal tradisjon at de må tømmes på styrten. Giorgi forteller om sin første fyllekule i 14 års-alderen, da han gikk på bukkehorn-smellen.
23:15 Hunden til Giorgi kommer innom. Man blir svart på fingra når man klapper den og når Giorgi skal stryke den slår han den i hodet, som den liker. Faren til hunden var visstnok den tredje største i Georgia.
23:45 One time I was driving while drunk, and I got stopped by the police. They told me to blow into the breathalyzer but I said, nono officer. I am drunk. It worked and they let me go.
00:00-02:00 ???
02:00 Vært våken i snart 24 timer og dunken er tømt, på tide å legge seg. Sier hade og noen spyr på skoa til Gorbie men ellers fin avslutning på sesongens beste dag både skimessig og alt-annet-messig.