Veobreahesten og Leirhøe (20.08.2011)

Bretur til Veobreahesten var høydepunktet denne dagen. Vi hadde 6 mann på tur og Brefører Ragnhild. Breutstyr ble fordelt og troppen satte seg i bevegelse inn visdalen og etterhvert opp mot tunga på heilstugubreen langs heilstuguåe. Det var relativt grått og disig, så GPS var greit å ha på turen opp mot veoskardet. Etter noe navigering i til tider nokså bratt ur var vi oppe i skardet og tok en velfortjent matbit.

Utsyr på og taulaget satte seg i bevegelse på veobreen og bort mot det nokså bratte og oppsprukne brefallet ned fra leirhøe. Det var en eventyrlig tur opp med noen mellomsikringer, og for enkelte i følget nye opplevelser i bresammenheng. Litt labyrintgåing ble det før vi til slutt kunne hoppe over de siste små gleppene og ta av oss gruen.

opp mot selve hesten var det litt bratt, men vi fant en grei startrute, og den leda oss opp på et "tak" som ledet mot øst og østtoppen, mens mot vest så vi opp på selve toppblokka på hesten og bak den ruvet Leirhøe mot himmelen.

Det var nokså krafsent oppover kløfta mot toppblokka så enkelte kikka litt fra det fjerne, og oppe ved blokka stemte beskrivelsene i "bibelen". Vi hadde med en taustump og etpar slynger så da var det bare å lage en enkel stige og forsere en etter en. Oppå blokka er det merkelig nok en liten tapp til å slenge tauet rundt :)

Nedturen gikk greit og vi fikk på utstyr igjen og gikk langsetter breen mot sørflanken av Leirhøe, og der kom det plutselig to kropper skliende ned over skavlen med en taustump mellom seg :) De skulle også på hesten, så vi ønsket den god tur.

Turen opp på Leirhøe var enkel ur med en liten avstikker mot søre, og vi speidet ned mot Hesten og så de to karene komme seg opp på blokka også. Returen kom fort da det tetnet til endel i skydekket, som hadde åpnet seg på magisk vis fra vi kom opp brefallet til vi nådde toppen på Leirhøe.Nedturen gikk veldig greit, noe bratt det siste stykket før vi kom oss ned i lyngen og kunne følge visdalsstien tilbake til Spiterstulen.