Store Vengetind - Drømmediederet (09.10.2014)

Drømmedieder, kulde, snø og hamburger...

Dette er et gammelt bilde, mobilen takket for seg. Så blir ingen flere blider fra turen.

Vi ankom Vengedalen ganske seint onsdag kveld, tok oss to dager høstferie!Fantastisk egotrip! Værmeldingene var ganske bra, og vi gledet oss nok en gang til et opphold i vakre Vengedalen - og atter en gang Drømmediederet på Store Vengetind.

Vi startet 08.10 , og to timer etterpå sto vi ved innsteget. Anmarsjen gikk greit unna, og vi var straks på med seler og klatresko. Sola og det fine været var ikke helt med oss. Det ble liksom kaldere og kaldere, overskyet og det blåste litt mer enn vi likte. Mikael ledet oppover - og kunne vel konstatere at det ikke gikk så lett som forrige gang. Etterhvert begynte det å snø, og det blåste ganske så heftig. Nå var det på tide å dra ut den tjukke dunjakka jeg stappa ned i sekken rett før vi dro. HELDIGVIS! Det ble kaldt, veldig kaldt. Fingre og tær var frosne, og nå snødde det mye. Var ikke mye feste for verken hender eller bein. Og for min del begynte den første bekymringen å melde seg...kom vi til å klare å komme oss opp? Er dette trygt?

All ære til Mikael som ledet oppover, jeg kom som nr 2 og syns det var riiimelig vanskelig. Snø, frosne tær og hender, is og sterk vind var litt i overkant. Komfortsona mi var strukket ganske langt.

Litt lett bekymra og veldig kald så bestemte jeg meg for at med en gang vi er komt oss ned igjen så skulle det bli en tur ned på Essoen i Åndalsnes, der har de hamburger og pommes frites. Oh Yes. Og kanskje litt kakao? Ja...definitivt kakao! Planen var klar.
Her var det bare å komme seg videre!
Vi sleit oss oppover, og var lettet når vi endelig var ferdig med siste taulengde. Det vanskeligste var unnagjort! Av med klatreskoene, og shit så kald jeg var på tærne. Klatresko i denne kulda? Det blir ikke flere ganger! Når dette er skrevet så er det faktisk 4 dager siden, og tærne mine er enda ikke i orden! Joda...det går greit altså. Ingen amputasjon...ikke enda iallfall :P

Hamburger og pommes frites. Var det innafor rekkevidde? Joda...det måtte være det tenkte jeg mens jeg klapra tenner. Brrr,brrr.. Nå var det begynt å minke på dagslyset, og hodelyktene måtte på. (ja...heldigvis var de med også). Vi bestemte oss fort for at toppen fikk stå i fred for oss i dag, var om å gjøre å komme seg nedover. Det er jo fort gjort det. Der tok vi feil gitt!
All snøen og det faktum at det var stappmørkt gjorde det hele litt VEL spennende for min del. Alt var såpeglatt, og det som skal gå som en lek nedover, ble rett og slett vanskelig. Vi sikret oss på løpende forankringer nedover mot svaene, og her var det å kjøre på med rapeller hele veien ned i skaret. Det gikk veldig greit, og jeg følte meg veldig trygg nedover. (Jepp, jeg er ei pyse på glatte bratte flater).

Hvor lang tid vi hadde brukt, hadde vi ikke peiling på. Er ikke vits i å mase om hva klokka er når det er sånn. Går jo ikke noe fortere av den grunn. Jeg hadde jo uansett et håp om den Esso stasjonen. Men nå hadde jo ønskelista blitt noe lengre. Hamburger, pommes frites, kaffi, kakao, cola light, sjokolade, dusj og do. Sanitærfasilitetene i Vengedalen er heller kummerlige, og tanken på en "dusj" i bekken......vel... det fristet lite. Men hei, jeg er viking! Bare ikke i dag.

Var rimelig digg å komme ned i skaret eller renna...kall det hva du vil. Her er det iallfall plankekjøring resten. Og det var det. Surra oss nedover, og det var ei sliten Anne Grethe som kom ned i bilen..veldig sliten. Så sliten at det var heilt greit at det var blitt så seint at alt av bensinstasjoner heilt sikkert var lukka og låst for lenge sida.

Soveposen var min aller beste venn. Snipp snapp snute så var dette eventyret ute.

Pssst.. Kan nevne at Essoen ble besøkt dagen etterpå. :D