Rett før toppvarden på Tredjefjellet er det bygget en stasjon av noe slag. Den så litt futuristisk ut i tåka.
Våt og gjennomgrå dag. Slo fra oss Breitinden for tredje dag på rad og gikk opp til Tredjefjellet. Et treskilt ved navn "Tredjefjellet", rett ved en bekk som renner under bilveien, markerte begynnelsen på en merket sti til nettopp Tredjefjellet. Stien gikk fort over i tråkk og tråkk gikk over i blåmalt stein når mosen tok slutt. Blåmerkingen fulgte ikke nødvendigvis det mest gunstige terrenget overalt, så om man har sikt kan man med fordel bruke blåmerkingen mer som veiledende retningsangivere heller enn å følge den slavisk. Tåken og ura var til forveksling lik all annen urtåke jeg har sett i livet mitt, og det var lite som gav oss inntrykk av å være på Senja. Da vi nådde toppen hadde det allerede pisket sidelengsregn på oss siden vi gikk fra bilen, og vinden var kald. Selv om vi begge hadde den iboende staheten som skulle til for å gå videre til Andrefjellet og Førstefjellet, ble vi enige om å være enige i at det ikke var noe poeng denne gangen her. Bil og tørre klær fristet mer. Begynner jeg å bli gammel? Hmmm.
User comments