Svartdalspiggryggen - Dag 1 (26.06.2020)  

Med M/B Bitihorn fra Bygdin til Torfinnsbu

I nydelig sommervær; lettskyet, varmt og svake vindforhold tok jeg rutebåten M/B Bitihorn fra 1912 fra Bygdin til Torfinnsbu fredag morgen. Det var første avgang for båten denne sommersesongen, og ombord var det ikke mye folk, kanskje et halvfullt antall passasjerer. Satt ute på dekk og nøt de flotte omgivelsene, mørkeblått vann og snøkledde fjelltopper. Planen for i dag var å ta meg opp til Svartdalspiggene via Langedalen og Langedalsbandet, for så å overnatte på fjellryggen og gå ned til Gjendebu dagen etter.

© alexw

© alexw

© alexw

Langs Bygdin fra Torfinnsbu mot Langedalen

Båten ankom Torfinnsbu kl. 10. Der var det allerede en del andre folk å se som hadde tilbrakt natten der. Noen hadde benyttet kanoer og holdt på med det, mens andre pakket ned teltene og gjorde seg klare til avgang, og noen få personer ventet på bryggen for å ta båten videre til Eidsbugarden. Det var ikke så mange som gikk av båten på Torfinnsbu denne morgenen. Jeg fikk med meg at noen skulle gå DNT-stien gjennom Svartdalen til Gjendebu, men jeg så ingen som begynte å gå DNT-stien mot Fondsbu, slik jeg skulle. I rolig tempo satte jeg kursen vestover langs Bygdin, forbi den lille rød hytten ved Nybue og bort til broen som krysser Langedalsåne. Elven var veldig stri som følge av snøsmelting og det usedvanlig varme været. Dermed rant det vann over broen, så den lot seg umulig å krysse forsvarlig. Måtte derfor ta meg opp på østsiden av Langedalsåne et stykke. Etter om lag 400 meter lot elven seg krysse over en større snøfonn, og der hadde også andre tidligere gått.

© alexw

© alexw

© alexw

Langedalskollen

Gikk oppover Langedalen og fikk stadig bedre utsikt innover fjelltoppene i området. Særlig Mesmogtinden tok seg etterhvert godt ut med sin bratte sydflanke. Litt mer enn halvveis opp Langedalen, ved ca. 1400 meter, tok jeg av stien og gikk en motbakke vestover på ca. 100 høydemeter, vekselvis på snø og bar bakke, inntil det flater mer ut på over 1500 meter. Planen var nemlig å bestige Langedalskollen (1645 m), som står på Vang- og Valdres-listen 100 m. pf. Over 1500 meter var landskapet for det meste dekket av snø, men det gikk effektivt bortover, selv om jeg gjerne skulle gått på ski her. Satte igjen den tunge sekken like nord for Langedalskollen før jeg gikk opp til toppen. Flott utsikt fra toppen, men det var en veldig stusselig liten varde på den. Sannsynligvis er dette en ganske lite besøkt fjelltopp. Bygdin lå vakkert der nede og fjellene speilet seg i innsjøen. I motsatt retning kunne jeg se mange av toppene som ligger vest for Svartdalen. Galdebergtinden (2075 m) er ganske fin og nær fra denne kanten. Gikk deretter tilbake til sekken i nord nedenfor toppen og tok en lunchpause. Fra nå av begynte det å bli veldig varmt, og det var omtrent vindstille.

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

Opp Langedalen forbi Langedalstjernene

Jeg passerte det nedre Langedalstjernet (1510 m) ved å krysse elven over en snøfonn noen meter bortenfor utløpet av tjernet. Innen jeg gikk over elven måtte jeg ta noen bilder av det lille isfrie partiet av tjernet rett ved oset. Her speilet Galdebergtinden (2075 m) seg vakkert i vannet, men det var ikke mange metere unna land før isen lå sammenhengende og dekket det meste av tjernet. Gikk deretter langs Langedalstjernet på østsiden. Her vekslet det mellom snø og bar bakke, og det begynte å bli veldig lunt. Her må det være flott å telte, tenker jeg. Ved nordenden av tjernet ble landskapet helt hvitt igjen, og hele veien opp til Langedalsbandet gikk jeg på snø. Oppover mot det øvre Langedalstjernet (1670 m) ble det virkelig varmt som følge av vindstille vær, sterk solinnstråling og mye refleksjon i snøen. Fant en liten åpning fra elven som renner ned fra det øvre tjernet og fikk fylt opp den ene vannflasken.

© alexw

Da jeg kom opp til det øvre Langedalstjernet (1670 m) fikk jeg på nært hold se dagens planlagte turmål; Søre Svartdalspiggen (2065 m) og Langedalstinden (2206 m). Passerte det islagte tjernet på vestsiden. Hadde på forhånd lest at det kunne være vanskelig å ta seg langs vannkanten der, om snøen var smeltet vekk. I dag var riktignok ikke det tilfellet, da det lå mye snø i terrenget her, og jeg kom meg enkelt forbi tjernet og deretter opp en snøfonn til Langedalsbandet. Snøfonnen var ganske bratt å gå opp, men kort. Oppe ved Langedalsbandet åpnet utsikten seg nordover, og der var det godt å ta en pause innen turen opp vestryggen til Søre Svartdalspiggen (2065 m) skulle gåes.

© alexw

© alexw

Fra Langedalsbandet til Søre Svartdalspiggen

Jeg var usikker på hvor bratt og krevende det kom til å bli å gå opp til Søre Svartdalspiggen (2065 m) fra Langedalsbandet. Hadde lest at det var bratt og ikke lett, og var spent på om hvorvidt jeg ville karakterisere det som grønn eller gul trekant opp her. Selve ryggen ser ganske bratt ut fra Langedalsbandet, så jeg gikk først oppover på skrå litt til venstre for ryggen. Her kommer man seg greit opp i steinur og lite sva. Ved ca. 1870 meter kunne jeg skrå oppover mot høyre og kom etterhvert inn på ryggen. Denne var noe småbratt oppover, men hverken luftig eller utsatt. Etter min vurdering er passasjen fra Langedalsbandet og opp til Søre Svardalspiggen en grønn trekant, om man omgår selve ryggen på ca. 1850 meter (der det er mye sva) og går til venstre for denne oppover, for så å ta seg til høyre og ut på ryggen igjen litt høyere oppe. Hele vestflanken til Søre Svartdalspiggen var i dag tørr og fin å bevege seg i.

© alexw

Langedalstinden

Etter 7 timer fra Torfinnsbu nådde jeg toppen av Søre Svartdalspiggen (2065 m). Flott å endelig se utsikten over fra den andre siden av fjellet, mot Svartdalen og Knutsholstinder. Satte igjen sekken ved toppen, og tok en avstikker opp til Langedalstinden (2206 m), først ned i skaret mellom toppene og deretter enkelt opp til toppen. Nordvestryggen til Langedalstinden er bratt, men bred og ikke luftig. Det var et ganske tydelig tråkk opp her, så det virker som om at toppen blir noe besøkt. Fra toppen er det bra utsikt, men Mesmogtinden står litt i veien for utsikten ned til Svartdalen. Hadde tidligere tenkt å bestige denne også, men var litt bekymret for den bratte sydvestryggen og om det kunne ligge snø oppover i omgåelsen til høyre for denne. Mesmogtinden får heller bli en annen gang, og kanskje som føringstur fra Gjendebu opp Svartdalsbreen. På toppen av Langedalstinden var det flere steder hvor blomsten issoleie hadde slått seg til. Ganske utrolig hvor hardføre denne plantearten er. Etter bestigning av Langedalstinden returnerte jeg tilbake til Søre Svartdalspiggen.

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

Svartdalspiggryggen og overnatting under åpen himmel

Fra Søre Svartdalspiggen (2065 m) tok jeg sekken på ryggen igjen og fortsatte turen videre nordover Svartdalspiggryggen. Ryggen er grei å gå, noen få steder noe smal, men det føltes ikke spesielt luftig eller utsatt. Passerte Midtre Svartdalspiggen (2065 m), som deler samme høyde som Søre. Like etter gikk jeg noen få steg litt ned i vestflanken og der fant jeg en passende fjellhylle for å tilbringe natten. Klokken var blitt 20, og jeg følte det var på tide å avslutte dagens tur etter å ha gått i 10 timer. Fjellhyllen var flat og passet perfekt for liggeunderlaget, ca. en meter bred og to meter lang, og i tillegg var det en ca. tre meter høy skånende vegg mot øst som skjermet for sydøstenvinden som delvis kunne merkes oppe på ryggen. Det var så og si helt vindstille hele kvelden ved denne plassen, og solen varmet, så jeg kunne sitte i t-skjorte. Herlig! Praktfullt å nyte kvelden der med panoramautsikt innover Jotunheimen og mot Store Svartdalspiggen (2174 m) i front som har en imponerende profil fra syd. Dette er rene "ørneredet". Solen gikk ned like bak Visbreatinden (2234 m) i nordvest kl. 23.05. I og med at det var under en uke etter midtsommer, ble det aldri mørkt. Den lyse juni-nattehimmelen holdt hele natten igjennom.

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

© alexw

Link til del 2 av turen her: Svartdalspiggryggen - Dag 2

Kart