Øystre Rasletinden i finvær (30.03.2015)

En dag spurte Morten og Linn Therese om pappa, Andreas og jeg ville være med på tur. Det ville vi gjerne. Men vi hadde ikke bestemt oss for hvor vi skulle. Så da bare kjørte vi til vi kom til Vandrerhjemmet. Der parkerte vi og bestemte oss for å gå så langt vi orket i retning Øystre Rasletinden. Vi fikk låne feller av Morten til langrennsskiene våre.
Pappa bar med seg slalomstøvler og slalomski som vi skulle bruke ned igjen.

Når vi kom oss opp på den skyhøye snøhaugen, tok jeg, Linn Therese og Andreas på oss langrennsskia og lagde rundkjøringer og lange veier med skia.
Da vi begynte å gå var det veldig flatt, men plutselig begynte det å gå mer og mer oppover. Jeg hadde med meg mobiltelefonen min, og jeg og Linn Therese lekte og hørte på musikk.

© Espen Myhre

Da vi begynte å bli veldig slitne, tok vi en liten pause med kjeks og drikke. Morten var så svett at solkremen rant nedover ansiktet hans. Han var visst forkjøla, så han gikk og hosta hele tida. Fra der vi tok pause så vi en kjempebratt bakke. Linn Therese lurte på om vi skulle opp der, men da sa Morten nei, for det var nesten bare rett opp.

Så gikk vi vår egen løype. Det var noen som fulgte etter i løypa vår.
Så begynte vi å gå opp en kjempebratt bre, det var veldig glatt der, for det var is under snøen. Jeg holdt på å skli hele veien ned igjen, det gjorde Andreas også. Resten måtte vi bære med oss skia og gå opp, for det ble for glatt.

Da vi kom litt lenger opp, tok vi en pause med pølser og kakao. Linn Therese sa at hun ikke ville ha pølse, men da hun fikk vite at det var ostepølser, sa hun ja. Da vi skulle på toppen, sklei Andreas, og turte ikke gå helt opp. Da begynte pappa og Andreas heller å pakke sakene våre.

Jeg, Linn Therese og Morten gikk helt på toppen. Jeg gikk litt etter de to andre uten ski, for jeg syntes det var for glatt. På toppen lekte Linn Therese og jeg at det skjedde en eksplosjon, så vi gjemte oss bak en stein. Ned igjen tok vi hver vår ski og stav.

Når vi kom ned igjen til Andreas og pappa, skifta vi til slalomstøvler. Vi kjørte ned igjen på slalomski. Jeg satte fast skia mi så bindingen løste ut, og jeg falt. Jeg fikk masse snø i ansiktet, og fikk ikke puste med det samme. Jeg slo også kneet mitt veldig hardt, og det gjorde vondt. Jeg falt noen flere ganger, men ellers var turen ned igjen i solnedgangen superfin.

Når vi kom ned på flata igjen, skiftet Linn Therese til langrennsski igjen. Jeg og Andreas ville ikke. Bortover flata dro pappa meg og Andreas litt, og Morten dro meg litt. Det var godt å komme tilbake til bilen og få på tørre klær. Og godt å spise vafler når vi kom hjem. Takk for en fin tur!

Linn Therese har lagt ut kjempemange fine bilder fra turen her.