Lang dagstur fra hytta på Kvikne (23.07.2005)

Elgspiggen i Tolga
Under et opphold på hytta på Kvikne innvilget jeg meg en dag fri fra det familiære og dro på komunetopptur i østerled. Første stopp var Tolga, og jeg kjørte inn i Holøydalen. Jeg valgte å gå T-merket sti helt fra Rv26 opp gjennom bjørkelia nord for Gråhøgda. Opp gjennom dalen passerte jeg en nedlagt seter. Her stod et solcelledrevet elektrisk gjerde tvers over dalen, men dette lot seg greit passere. Mot toppen gikk jeg fra nord nordvest. Greit å gå stort sett hele steinrøysa opp, noe løs stein. Det må være endel som går her, mange navn i boka fra dagen før. Turen gikk deretter tilbake til Holøydalen for å gå mot dagens topp nummer 2, Nordre Sålekinna. Sammenlignet med Storskrymtens rute er min lengre og har noe mere høydeforskjell. Til gjengjeld er det fin sti hele veien frem til steinrøysa begynner.

Nordre Sålekinna i Os
Etter en morgentur på Elgspiggen tvers over dalen var det Sålekinna som sto for turen. Bomvei retning Narbuvoll ble fulgt, og jeg spaserte bortover gårdsveien til gården der. Jeg traff en lokalkjent som fortalte meg hvor stien opp mot fjellet starter. Han var også så opplyst at han visste at den nordre toppen var høyest. Men det er ingen tvil om at søndre topp har best utsikt. Det er bare å følge gårdsveien over tunet, i slyng opp mot en sommerhytte i skogkanten. Veien slutter ved sommerhytta. Herfra går stien opp på fjellet. Da bjerkeskogen var passert ventet en stor, skrå flate med masse sau. Stien løste seg opp i småtråkk, så jeg siktet meg inn mot toppen. Noen striper med gress og lyng strekker seg opp mot toppen, så her slipper man å klatre i streinrøys, noe som gjør denne turen betydelig lettere enn Elgspiggen. Da jeg kom ned fra fjellet her, kjørte jeg videre oppover fjellveien retning Narbuvoll og satte kursen mot det nordligste av Os kommune for å svippe en tur inn til Forelhogna som ligger like nord for fylkesgrensen

Forollhogna i Holtålen og Midtre Gauldal
Etter å ha vært på Elgspiggen og Nordre Sålekinna tidligere samme dag skulle denne doble kommunetoppen bli desserten. Jeg tråklet meg oppover noen seterveier i Os til jeg kom til seteren på Såttåhaugen. Herfra går et bredt traktorspor innover fjellet. Etter kort tid passeres nasjonalparkgrensen for Forrolhogna nasjonalpark. Noen kilometer med forholdsvis flat vandring er det innover mot foten av fjellet. Jeg var i utkanten av et tordenvær men tok likevel sjansen på å rusle opp på toppen. En diger snefonn lå fortsatt igjen på sydsiden av toppen selv om kalenderen viste 19. juli.

Et flott fjell er dette, ikke så stort at jeg vil kalle det en majestet, men en prins midt i et ellers forholdsvis flatt fjellområde er det !

Etter å ha begåtte Elgspiggen og Nordre Sålekinna tidligere samme dag ble tempoet litt roligere på denne toppen. Jeg rakk Dagsrevyen på hytta på Kvikne, og beina var akkurat passe motivert for å rusle sammen med med familien i rolig tempo de påfølgende dager. 2200 høydemeter opp og ned på en dag og minst 3 mil bortoverbakke gjorde at jeg satt godt etterpå.