Med telt til Åkreheia + rundtur (27.04.2024)

Wow...teltturvindu og bra vær...ikke akkurat bortskjemt med det de siste åra, tut og kjør!

Turkompis Tommy meldte seg også på årets første naturreservatbesøk/telttopptur.
Destinasjon Bjørndalsfjellet Naturreservat i Drangedal med tilhørende topper ble igangsatt utpå fredags ettermiddag, akkurat passe timet så vi rakk rushen i Porsgrunn......
Parkerte ved Kåsdalen "p-plass", lossa tungsekker og marsja oppetter Kåsdalsveien til endepunktet. Her skulle det iflg kartet være sti, som vi selvfølgelig "ignorerte" og pælma oss inn i bushen. Førstemann rydda tørrkvister med tungsekken så andremann fikk en lettere passasje, teamwork. Traff på stien opp til Åkreheia og fikk opp tempoet noe.
Et par kortpauser var påtrengt på vei opp til toppunktet. Siste partiet opp mot toppunktet er attpå bratt nok til å teste ut tungsekkformen tidlig i sesongen.

Flott utsikt og et herlig toppområde, bare å finne en passende vestvendt teltplass.
Leir slått. Snø kokt. Middag inntatt. Sitte å vente på solnedgang med kamera i hand.
Solnedgangen viste seg å bli rimelig tam og blass, men digg å bare være ute.
Blikkstille, øredøvende stillhet. En enslig rødstrupe synger natta inn. Dunposen kaller.

© Rune Olsen

Våkna ved 5-tida av en ivrig orrhane. Når den fikk buldra seg hes nok, gikk jeg inn i nytt koma og sto ikke opp før 9-tida. Tommy var allerede oppe, da han hadde sovet under åpen himmel.
Diskuterte litt rutevalg og taktiske spissfindigheter før vi ble enige om å pakke sammen, bære tungsekkene ned til 300 moh, og fiske fram dagstursekkene derfra.
Herfra gikk vi mot hjertet av naturreservatet, nemlig Kursdalstjerna.
Ekstremt kupert her og meget flott og vilt område.
Videre tok vi kurs Bjørndalsfjellet. Mysa kort på kart og GPS og fant en mulig rute opp.
Denne ruta skulle vise seg å være ganske utfordrende. Mye ur, nedfall og få veivalg.
Og selvfølgelig svært bratt. Moro med andre ord....ihvertfall for en av oss....
Vel oppe surra vi litt rundt før vi tok en lang pause oppe ved toppunktet.
Flott toppområde dette også.
Sola varmet godt når den var framme.

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Neste mål var Svartdalsheia. Vi fant etterhvert en grei nedstigningstrase etter å ha skrinlagt et par andre alternativer. Disse ble vurdert til å være for risikable.
Altså bratt ned, for så gå bratt opp igjen til Svartdalsheia.
Mye klyving på denne turen.
Nok et herlig toppområde denne Svartdalsheia. Likte meg godt inne dette området!

© Rune Olsen

Etter en relativt kort lunsj tok vi kurs mot tungsekkene.
Det betød mer kupert terreng og brattbakker å forsere.
Plukka opp tungsekkene svette og lettere andpustne og fulgte sti ned til p-plass.
Bremsemusklene fikk seg litt tiltrengt trening ned her.
Alt i alt, en vanvittig flott tur i meget flott, urørt natur og herlig kupert terreng...kan anbefales!