Krevende grønnkoller nær Nesskjeggen (04.03.2023)

Så noen utfordrende bratte grønnkoller på PB og vips satt jeg i stasjonskjerra, som definitivt synger på siste verset, og sølte svartkaffe med godt humør.
Tjue kaffeflekker seinere parkerte jeg utpå ei frostbitt åker av alle plsser....
Ei massiv svavegg kneiset foran meg, så måtte sondere terrenget ei smule før jeg deiset inn i et kjerrete og smått uframkommelig skar, føltes kjent ut må vite...
Krabba og kløyv meg sakte oppover, følte meg aldri sikker på at dette ville ta meg helt til toppen.
Krevende terreng med tele og isete underlag som dikterer hvor du må gå til nesten enhver tid og få valgmuligheter på ruta uten å måtte snu i sjøloppdikta "skam"....men tross alt følte jeg ruta opp var innafor uansett om et par passasjer kanskje var litt risikable. Også veldig hendig med en sjølknekt tørrpinne og kyle ned i telegrunnnen, hvor dette var mulig, som ei isøks.
Alle triks i Olsen-boka ble brukt opp her som også skullle vise seg å bli brukt på mesteparten av turen.
Oppe på toppen ble det kort vanningspause og kikk på kart og GPS.
Hvor skal jeg gå ned? Hmmm....bare å kaste seg uti det...Blåbærås ligger like der borte...hvor vanskelig kan det bli...?
Bratt, men overkommelig i starten, så et langsgående stup. Rekognosering og finlesing av kart og GPS. Ikke helt sikker om det var her jeg måtte pælme sekken ned et par meter, for så å hoppe ned i tvilsom snømasse og ta en "nøye planlagt" dodgeroll. Vel, triumferende sto jeg der nede i kratteskaret og børstet snø ut av nakken, sammen med et par kvister og barnåler som sikkert var der fra før av. Neste prosjekt Blåbærås, var bare blåbær i forhold til Brånås men moro lell.
Så var det Sørvest for Hesterønningsås da...hadde sett den fra veien og den så tøff ut fra den vinkelen i hvertfall. Men først må man komme ned fra Blåbærås....og det skulle vise seg å være letttere sagt enn gjort...nok et langsgående stup helt nede ved sadelen.
Nok en finstudering av kart og GPS og et skar kunne gi muligheter, så i hvertfall slik ut, men vel framme var det et dropp på 2 m ned i storur som ikke så fristende ut....rekognosering....
gikk ut på en krattete "stupodde" og lirka meg over på store mosegrodde steiner der nede i skaret, før jeg etter mye om og men kom meg ned i skaret. Her var det møysommelig beinsetting, før jeg entret sadelen. Sadelen var ekstremt krattete, som vanlig, etthvert dyr veit umiddelbart det er en usigelig tobeint dust som entrer trangdalen, tørrkvistknekk over ei lav sko. Seende ut som et pinnedyr prøver jeg å finne en vei opp. Bratte islagte sva...nydelig....
Etterhvert, med min nyspikka turstav, klarer jeg å karre meg opp den første islagte svakneika.
Deretter var det morsomt bratt opp til toppen, tørr sva og knusktørr vegetasjon. Peanøtter.
Pause og klestørk på toppen. Og som på hele denne turen, finstudering av Norgeskart ned til 1m ekvidistanse.
Vel ingen andre muligheter, antok jeg, enn å gå ned nesten samme vei.
Ett lite dropp mot slutten men fin landing i snø og ingen "dodgeroll".
For å komme til Hesterønningåsen måtte jeg over et hogstfelt, pokker heller, så mye fin urørt natur og så hogstfelt...nedtur...men får å få ny opptur måtte jeg over nedturen.....
Vel over nedturen, måtte jeg komme meg forbi diverse stupsva, brukte noen herlige hyller langs svaet og kjente en god opptur. Videre opp var en grei sak i forhold til mange områder før.
Pause på toppen her også og ny studering av Norgeskart ned til 1m ekvidistanse.
Hvor hen?? Tenkte Stormyr Naturreservat, men så dominante brattkoller rett i nærheten.
Vel, bratte utfordrende koller det ble. Bombe!
Først ned på hogstfelt før jeg brakk bratt opp svaete bøkelier.
På et tidspunkt så jeg en lang, bratt og trang jordrenne. Her bare måttte jeg opp. Spikka meg ei ny "isøks" og prøvde lykken. Tele og is gjorde dette til en skikkelig utfordring.
Med den nye "isøksa" hakka jeg gjentakende ganger ned i jorrdrenna for sikkert håndfeste , og med favorittklyveskoa mine, Scarpa Ribelle, sparka jeg meg små holdbare skotuppfester..
Nesten oppe ved toppen av den trange isete jordrenna måtte jeg slå løs flere istapper fra svakantene for å komme meg videre.
Fantastisk moro å stå på toppen etter dette.
Lang lunsjpause med klestørk var påkrevd. Med etterfølgende lang strekk i lyngen, selvfølgelig!
Veien tilbake til bilen var en grei sak i forhold til mange deler av denne turen, men på ingen måte en enkel sak, bratt, isete og skikkelig kratting.
"Møtte" også på et viltkamera der utte i "intet" som jeg gjorde en liten hilsen til.

Kan se for meg trynet på mottakeren når han/hun ser et jævla "pinnedyr" på monitoren :-)