Mysa på PB-kartet til frokost og svartkrutt, virra fram og tilbake på diverse lokaliteter men endte på området rundt Kaperkollen i Gulsetmarka i Skien.
Parkerte på anvist p-plass ved 10-tida, kaldt, isete og også en del snø i området. Fulgte isete sti et godt stykke før jeg brakk av til første grønn-nål Sollikollen. Sola begynte nå å varme litt men peisa umiddelbart videre mot Fantekjerringkollen. Greit opp her uten bruk av utlagt kjetting i bratta. Flott topp som de fleste i området her, men ble ikke særlig lenge før jeg tok kursen mot Terrengsykkelkollen. Fortsatt mye snø i søkka enda, men helt overkommelig. Oppe ved Terrengsykkelkollen ble det en lengre rast i sola før jeg entret den svært bratte nordøstvendte lia. En del snø her selvfølgelig og også noe is under, så her måtte jeg trå forsiktig. Nesten nede gikk det over til stup og jeg brukte en del tid til å rekognosere, men fant kun en litt dristig løsning hvis jeg ikke ville gå opp igjen. Og det gjør jeg bare når jeg absolutt må....
Så da ble det en potensiell lettere kastreringsløsning.
Altså, bare å pælme sekk og stav utfor stupet. Så framovervendt måtte jeg bruke armene til å senke meg så lavt som mulig og unngå å lande oppå et dødt tre som lå der med nåleskarpe kvister under meg i det svært bratte skaret. Heldigvis klarte jeg å senke meg såpass at jeg fikk en fot på treet, litt sats og ut i snøen det bar. Null stress.......
Ut å hente sekk og turstav og en ny utfordrende kneik å forsere; sørvestlia av Kaperkollen.
Ingen enkle ruter opp her, så terrenget styrte meg oppetter. Mye artig klyving og noen spennende passasjer her. Oppe ved toppen ble sløving, mat, gourmet kaffe og en god porsjon snus. Ble liggende lenge å halvsove og lytte til vinden som dro seg til utover dagen. Småfugger'n var usedvanlig ytringsvillige i dag attpå, alltid trivelig.
Etterhvert må man jo videre og peisa nedover foræderisk isglatt sti, før jeg så nok en monumental steinvegg foran meg. Vel, får i hvertfall rekognosere denne bastionen...
Etterhvert så jeg en mulig vei opp, kom meg et stykke opp men måtte retirere. Ikke langt unna lå det en passe lav skrentkant med svært tett kjerr oppå kanten. Karra meg over kanten, lav åling gjennom tettvokste bartrær, pinner og barnåler i hår, nakke og tøy men herfra åpnet det seg muligheter. Mye artig klyving opp her også før jeg endte utpå sti. Her skremte jeg et eldre ektepar i det jeg kom krypende over den siste skrentkanten...BØH....
Ble stående å snakke litt med de før jeg løp opp til toppen. Ned igjen ble det litt downhill-løping, utrolig artig sti å leke seg litt på, der det IKKE var is vel å merke....
Videre gikk jeg over Tinnskollen hvor jeg møtte ei meget godt voksen dame som gjerne tok frokosten her oppe...og tydeligvis middag og kveldsmat attpå! Stor kudos til hun og min største respekt!
Videre ned bør jo være planke men makan til nediset sti skal du leite lenge etter.
Ett sted rett før brua som krysser bekken, fikk isen bestemme og jeg satt meg umiddelbart ned på rompa og sklei rimelig ukontrollert ned mot bekken. Med et nødskrik fikk jeg tak med høyrebeinet akkurat utpå bekkebredden og unngikk en tidlig dukkert....nok en gang hører jeg ordet "brodder"....hmmm.....kanskje en dag finner jeg ut av det ;-)
Vel, nok en flott tur var unnagjort og gleder meg til neste.
User comments