De uveisomme Vardefjella (01.08.2020)  

Parkert ved Ravalsjø p-plass og fiska ut off-roaderen i sommerværet. Varmt og godt, kanskje en smule for varmt....
Tråkka relativt rolig innover til meg å være på sykkel, ville spare noe krefter til det noe "beryktede" området rundt Vardefjell/Skåråfjell. Har lest noen beskrivelser fra området og betegnelser som "krøkkete" og "ikke følg denne ruta" er jo regne lokkematen for meg...må undersøkes nærmere ;-)
De to siste kneikene langs grusveien på sykkel ble rimelig tunge i sommersola og null vind.
Måtte av å drikke litt før siste motbakken. Ikke optimal sykkelform.
Prøvde å sykle innover blåmerka sti, til ingen nytte, bare gjørme og myr. Trilla sykkelen et stykke innover før jeg skjønte at terrenget ikke ville bli noe bedre, pælma sykkelen i lyngen og fortsatte til fots. Vel inne i naturreservatet sto gammalskogen forfriskende og innbydende.
Meget flott innover her langs stia, som til sti å være var relativt "krøkkete".
På et tidspunkt sklei og snubla jeg på noen våte steiner og røtter, og måtte bykse ut i vegetasjonen, og tror du jeg skvatt da en nydelig røy bakse opp rett foran meg med bulder og brak...fantastisk...hadde antakelig gått rett forbi den der den lå og trøkka.
Det kråkebykset ble litt for mye å takle vil jeg tro.....
Videre innover herlig myrete og gjørmete og ikke minst urørt terreng.
Vel framme ved Surtetjørn rant det en flott liten bekk gjennom en usedvanlig frodig bekkedal.
Her fant jeg ut at jeg går rett på Vardefjell, men det innebar at jeg måtte klyveklatre en liten skrent som gikk over i bratt sva. Fikk så vidt karra meg opp til svaet hvor det ble litt utsatt, så herfra og opp til kanten av svaet ble det møysommelig leting etter holdbare fot og håndgrep.
Ei lita stripe vegetasjon hjalp godt. Vel oppe var det veldig grei skuring opp til toppen.
Flott utsiktstopp, så en liten pause ble rekvirert i lyngen.
Valgte etter pausen å gå mot Vesle Vardefjell NV. Herfra skulle det bli rimelig "krøkkete" og uveisomt, med dype myrete skar, skrenter hvor enn du gikk og tett vegetasjon du ble nødt til å forsere, utfordringer hele veien...moro...og hele veien herlig natur...perfekt!
Gikk så mye opp og ned og leita etter farbar vei at jeg egentlig ikke husker de forskjellige toppene, men utrolig mange flotte synsinntrykk på veien og mange spennende traseer.
Fikk ordentlig bryna meg, noe ekstremt mange risp på armer og bein kan dokumentere, så ut som en sjølskader etter turen :-)
Kan også nevne at jeg på vei opp mot steinfortet NØ for Vesle Vardefjell var bare noen cm fra å tråkke på en kølsvart hoggorm som lå å bada i sola da en halvsliten "sjølskader" kløyv opp terrassene og ikke væra solbader'n. Så den i det jeg satt foten ned bare maks 10 cm fra den, og tro du meg, tross svett og halvsliten, har jeg ikke byksa så høyt og langt før, mens hoggormen sendte raslende faresignaler....var opp på neste terrasse før den evt rakk å hugge.
Flott oppe på toppen. Tok returen samme vei, men en liten omtur rundt hoggormen, ville ikke forstyrre den på nytt.
Tilbake på sykker'n gikk det radig nedover og fikk tråkka på bra oppover de slake motbakkene også. Sliten tilbake til bilen men storfornøyd med turen i sin helhet.
Kan anbefale denne ruta for de som liker herlig urørt natur og samtidig ikke viker for noen utfordringer :-)