Lang rundtur Hoppefjell, Store Snipen mfl (20.03.2020)

Parkerte utved veien og tuslet innover i rundt 0 grader og klarvær.
Sola står opp tidlig nå så den varmet godt oppover liene under Persholknatten.
Etter å ha passert el-linja og opp til topplatået var det veldig flott terreng.
Likte denne toppen spesielt godt, knudrete og åpent svaterreng med flotte furutrær.
Herlig utsikt ned til Persholdalen, Hoppefjell og innover Persholknatten Naturreservat.
Gikk bratt ned i Persholdalen, trolsk og flott nedi her....og så stille...ikke et pip eller vindpust...bare rolig sildring fra skogsbekken. Ble noen bilder nedi her, men hardt lys gjør det vanskelig....

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

© Rune Olsen

Karret meg videre bratt opp på siden av storura og siden svært bratt opp mot Vestre Hoppefjell Sørtoppen. Ble mye artig klyving og passasjer opp her.
Oppe på platået lå det en del snø, men stort sett skare man ikke tråkket igjennom så ofte, så helt OK. Men terrenget blir litt "sterilt" med denne omfattende flekksnøen.
Tok matpause oppe på hovedtoppen. Godt og varmt i sola, så en kort strekk var helt innafor.
Flott utsikt til Lifjell og Gaustatoppen.
Ikke en ås jeg kommer til og minnes med spesielt entusiasme, og spesielt ikke turen ned til Store Gardvann....mye ungskog og ettterlatenskaper etter gammel hogst.
Videre gikk turen bort til Store Snipen Naturreservat. Kvist og kvast etter hogst helt inn til grensa, begynner nesten å bli en vanesak dette. Inne i selve reservatet var det ikke noe som utpekte seg i min bok, sjøl om det var noen flotte partier, men mest bratt sva.
Sto litt og funderte litt på det: Er det vernet fordi hogst oppi her og Persholdalen aldri hadde vært aktuellt eller i det hele tatt vært mulig...enkelt å verne slike områder, ikke mye motstand fra grunneiere. Men glad det er vernet uansett må sies.
Men artig, varm og bratt oppstigning til Store Snipen var det og flott å kikke ned med jevne mellomrom. Vel oppe ble det nok en kort strekk, enda varmere nå og kunne ligge i sola i bar overkropp for første gang i år. Ble en del tøytørk på denne turen.
Videre gikk turen over Hestfjella og siden over Siljuknatten, men først måtte jeg komme meg ned en skrent som ingen ende ville ta. Her måtte jeg ut på en meget smal hylle med svaoverheng for å hoppe ned på en større stein og siden hoppe ned fra den igjen...artig sjøl om jeg småskalla litt i svaoverhenget. Ikke en tur uten litt skrubbsår og andre uvesentlige skader.
Siljuknatten var en ganske spesielt område. Store åpne grasbakker/områder der jeg gikk, fikk seterfølelse. Skaret jeg fulgte nedover mot grusvei innehadde også mange av de samme kvalitetene mens svaskrenten kneiset over meg.
Herfra og ned ble mer eller mindre transportetappe.
Unna meg nok en kort strekk i sola på et tidspunkt.

På hele turen så jeg ekstremt mye elg og hjortespor, sjelden jeg ser så mye spor og mange var dørgende ferske. Tiurspor ble også observert.