Endelig en hel dag til disposisjon og det været attpå...må bli tur...men hvor?
Vurderte nordeggen til Jordstøyp og brattlia opp til Musekollen, men en smule lang biltur på disse korte dagene...så valget falt helt tilfeldig på noen "ubestegne" (på PB) brattkoller ved Farris.
Dura avgårde og parkerte bilen på tømmerhogst område i -6 og lav morgensol.
Småjogga innover merket hogstvei/sti som kom ut ved Øvre Ono. Et flott frostteppe hadde lagt seg over området og jeg benyttet sjansen til litt frostfoto med dus morrasol i bakgrunnen.
Etter fotoseansen tok jeg kurs Furuåsane. Busha litt før jeg gikk et kort stykke på grusvei. Siden brakk jeg av i busheland igjen. Etterhvert kom jeg ut på bred merket sti igjen.
Denne førte opp mellom Furuåsane men planen er aldri å gå mye på sti/vei, og den lia oppunder hovedtoppen så fristende bratt ut...dermed skar jeg ut og opp en ganske lite vegetert brattli.
Meget bratt i starten men med frossen mose på berget, som ga godt feste, gikk dette enkelt og greit. Et stort, relativt flatt toppplatå med mye furu...som forventet av navnet. Lite utsikt fra denne og turen gikk straks mot Furuåsane SØ. På vei nedover fant jeg en god utsiktsplass mot sør og herfra gikk det en sti nedover til skaret mellom Furuåsane. Nede i skaret kneiset Furuåsane SV foran meg som et smått uinntakelig fort med steile svavegger i vest og bushete storur og kløfter i nord. Valgte å gå litt nedover skaret og fant kjapt en styggbratt jordrenne mellom de steile svaveggene. Så mulig ut å forsere denne, men var litt usikker på toppartiet av renna.
Vel, får gå opp og rekognosere. Satte staven på det korteste og kylte denne ned i det 5cm tjukke frosne jordlaget, holdt grep helt nedpå staven samtidig som jeg sparket feste til beina. Gikk jo greit som bare det...så toppartiet...skulle vise seg å være et overheng på 1m...men en mulighet til begge sider...
Høyre side så litt risikabelt ut, ut på bratt svaegg om jeg ikke måtte krype gjennom tett ospekratt med sekk på...ganske umulig.
Venstre side var det en pytteliten hylle 1/2m opp med en død halvrøslig furu liggende nedover renna som så ut til å være godt festet i krattet ovenfor. Lå der nærmest som en stige...måtte undersøkes så fristende ut...
Etter flere tester fant jeg ut at jeg skulle bruke denne, virket trygg og stødig så lenge det ble press i lengderetningen. Fikk karret meg opp på hylla via trestammen, derfra måtte jeg stole på holdet i de avbrytne tregreinene. Testa ut disse også med positivt resultat. Så var det bare å forsere trestammen så raskt som mulig og med minst mulig steg. Første steget var det mest kritiske, hele vekta av kroppen ble lagt på det, og skulle det feile, var det 20m, mer eller mindre rett ned uten "bremsemuligheter", ikke et bra scenario....
Men følte meg sikker når jeg entret stokken og hadde allerede planlagt neste steg, som var ved kanten av skaret, fikk dermed avlastet stokken noe. Så var det bare å krabbe opp over kanten. Vel oppe var jeg rimelig fornøyd med meg sjæl, men når jeg så ned etterpå tenkte jeg at det var en smule dumdristig.
Vel oppe på toppen var varden jeg hadde sett fra utsiktspunktet ved hovedtoppen. En svær varde, en av de større jeg har sett innover i disse trakter. Her ble det lang pause i sola med klestørk, klementin, snacks og nydelig utsikt. Ble sittende lenge og bare være til...herlig!
Så var det å finne en rute ned, visste jo det var en farbar vei ned pga varden, men hvor?
Ikke i nord eller øst ihverfall, fant ut det rimelig kjapt, makan til oppsprukkent og steilt landskap. Så fikk prøve sørover. En liten sti åpenbarte seg, og denne fulgte jeg nedover til et trangt skar som videre førte til hovedsti. Derfra bort til Slottet, nok et steilt fort, spesielt i sør men også vest og øst. Grei oppstigning fra nord men ville prøve vestsida før jeg evt gikk opp nord. En høyspentlinje går tvers over kollen og det var her, litt til høyre for denne, jeg valgte å gå opp. Nok engang ble staven satt på det korteste og brukt aktivt. Ganske blankskurt bratt fjell med tynt gjennomfrossent jordlag flere plasser. Måtte følge "jordveien" og endte opp på en ytterst smal jordhylle på svaet jeg måtte følge et godt stykke før jeg entret "trygg" grunn, dvs vegetasjon. Herfra og opp var grei skuring. Ny lang pause i sola med klestørk og en god porsjon snus. Herlig utsikt herfra også. Sola begynte å gå bak åsene i SV når jeg begynte nedstigningen, som var enkel og grei i nord. Derfra og ned til bilen var plankekjøring på sti/grusvei, mens sola forsvant mer og mer bak frosne Larviksåser.
Hjem til en velfortjent kald pils....aaah...den smaker ekstra godt etter en god og spennende tur!
Noen bilder fra turen:
User comments