Uveisomme Vemannsås Naturreservat (25.12.2017)
| Startsted | P-lomme Sagdalen (84moh) |
|---|---|
| Sluttsted | Samme (84moh) |
| Turtype | Fottur |
| Turlengde | 4t 00min |
| Distanse | 8,2km |
| Høydemeter | 510m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Seterkollen (160moh) | 25.12.2017 |
|---|---|---|
| Vemannsås Sør (196moh) | 25.12.2017 | |
| Andre besøkte PBE'er | P-lomme Sagdalen (84moh) | 25.12.2017 |
| Vemannsås Naturreservat (100moh) | 25.12.2017 |
Etter en lang, mer eller mindre ufrivillig turpause var det på tide å gå av seg litt ribbefett og annet julesnadder. Målet denne gang var, for min del, ubesøkte Vemannsås Naturreservat nord for Bjørnøya ved Farris, Larvik.
Jeg og Tommy parkerte ved stor p-lomme ved avkjørsel Skogdalen.
Gikk et kort stykke på islagt grusvei før vi brakk inn i naturreservatet. Man forstår raskt hvorfor dette er et naturreservat. Har aldri sett makan til mye nedfall av trær. Av steder jeg har besøkt er det kun deler av Trillemarka som kan måle seg med hyppigheten av falne trær!
Du finner ikke mange rette linjer å følge her inne, kupert som bare det, mye mosegrodd storur, bratte skrenter, sumper, trange skar, kratt og falne trær...utrolig variert og spennende naturområde!
En kilometer vandring ( les: klyving, kryping, kratting, plumping, nedfallsforsering) her inne føles betydelig lengre enn mange andre steder.
I tillegg lå vintertåka over området og tilførte en ekstra mystisk stemning der inne i gammelskogen. Eldgamle, krokete, mose-og lavbevokste eikekjemper innimellom smaragdgrønn mosegrodd storur var et spesielt flott skue i tåka.
Mye elg, hjort og rådyrspor kunne også noteres. Kløyv etterhvert opp på Seterkollen, men utsikten uteble pga tåka. Tok turen bort til sørtoppen også, bedre utsikt herfra på en klarværsdag. Spennende topper begge to. Liten pause her før vi gikk ned skaret i vest mellom toppene. Like uveisomt her må vite.
Etterhvert kom vi ned til grusveien, krysset denne og tok kurs opp mot Vemannsåsene. Her fulgte vi først en gammel kjerrevei full av kjerr, derav navnet....
Måtte brekke av etterhvert og kløyv opp svært uveisomme lier med storur, kratt og skrenter.
Helt herlig, smått utfordrende klyving og rutevalg.
Var nesten oppe på hovedtoppen, men jeg hadde ikke lagt inn toppene på GPS'en og dermed tok vi kurs mot sørtoppen som på GPS-kartet var merket med høyde, noe ikke hovedtoppen var...
Men det gjorde ikke noe, for sørtoppen var en glede å bestige!
Spennende topp definert av uinntakelige skrenter og omkranset av storur. Etter litt optisk rekognosering fant vi til slutt en mulig rute opp via et skar. Men først måtte vi finne en rute gjennom storura til "innslagspunktet", og det gikk greit etter et par feilvalg.
Herlig klyving gjennom utrolig flott natur!
Flott utsikt på toppen ved bedre vær.
Matpause utpå stupet i sør.
Ned igjen samme vei som opp. Trolig eneste vei opp/ned.
Fulgte skrenten bortetter og kom til en svært flott heller. Her var det god plass til overnatting for to og innerst var det jaggu et "vindu" med innlys! Har nok blitt brukt før denne helleren, da et lite "bord" av tre var lagt oppå fire steiner. Meget flott heller dette med god beliggenhet.
Videre ble det mye sump og måtte etterhvert brekke av og klyve over en ås i relativt dyp snø.
Begynte å merke det litt i beina og var andpusten når vi rundet toppen.
Videre ned til veien ble det nedfallsforsering så det holdt. Makan til hinderløype skal du lete lenge etter. Herlig slitsomt.
Kan godt si vi var godt fornøyd med turen når vi ankom bilen :-)
Kommentarer