Turtagrø til Store Dyrhaugstind (13.08.2022)

Dessverre en dag med mye tåke. Gikk fra Turtagrø kl 8.30 og fulgte stien oppover til nedre og øvre Dyrhaug. La igjen et par pils på kjøling i øvre Dyrhaugsvann for tilbaketuren :-) Det var jo meldt sol på ettermiddagen må vite.

Videre fra øvre Dyrhaug starter urgåinga oppover Dyrhaugsryggen. Vi gikk der vi følte for, i jven tralt oppover. Ved passering 2000 m smalnet ryggen noe av og vi fulgte kanten ned mot Skagastølsbreen (uten at vi så noe annet enn tåke...). REtt før Nordre Dyrhaugstind tok vi igjen ei jente alene på tur som lurte på om hun kunne slå følge ut til store Dyrhaugstind, da hun litt tidligere i sommer måtte snu pga dårlig vær.

Fra nordre endret fjellet karakter og det ble med ett langt mer rufsete og luftig. Men det gikk helt greit å komme seg frem til store uten noeon form for sikring. Vi la igjen sekkene på et lite topp-platå ca 100 meter før toppen. Sola stakk litt igjennom, og det var tydelig at tåka ikke lå veldig mye høyere.

Selve topp-punktet er en flott bygget varde, og en stor fin flat stein/hylle rett nedenfor som er en meget fin hvileplass for inntil 4-5 personer.

Vi forsøkte oss litt videre, selv om vi hadde bestemt oss for å snu på Store. Vi kom kanskje 50 meter videre før vi valgte å ikke fortsette. Det virket overkommelig, og det skal visstnok være kurant å komme seg helt bort til Søre uten sikring ved godt føre.

Vi tuslet tilbake til sekkene og tok oss en god hvil i håp om at tåka skulle lette. Det gjorde den glimtvis vestover slik at vi så over til Soleibotntind, Lauvnostind og Ringstind. Skagastølsryggen holdt seg i tåka hele dagen. (Men på ettermiddagen tikket det inn meldinger om at Storen lå badet i sol 200 meter over tåka hele dagen).

Etter en times pause labbet vi tilbake til Nordre og begynte nedstigningen. Vi ble fristet av å løpeskli på snøfonna nesten helt ned til øvre Dyrhaug.

Så ble det en ny hvil ved Øvre Dyrhaug selv om sola uteble. Bjørnungene gikk ned på høykant før vi tuslet fornøyde ned igjen til Turtagrø.

På kvelden letnet det og vi kunne se hvor vi hadde vært... :-)