I skispor mot Elgshøgda - og parkeringskaos! (15.03.2015)

Etter turen til Resfjellet hadde jeg kastet meg i bilen og kjørt til parkeringa 2km NV for høyeste punkt i Skaun kommune.

Den største utfordringa her var å få parkert bilen! Det var søndag og knallvær, og halve bygda hadde presset seg inn på den vesle p-plassen. Jeg har sjelden sett maken! En 5-felts rundkjøring i Kuala Lumpur har mer orden og struktur enn parkeringa her oppe hadde. Men jeg hadde møtt et par biler på vei ned, mens jeg kjørte opp hit, så teoretisk sett skulle noe ledig måtte finnes. Min store og brede Vivaro krevde imidlertid en litt over gjennomsnittet stor luke, men med centimeter-presisjon, rygging og filing på kløtchen, klarte jeg å skvise meg inn en plass, mens et par trøndere fulgte spent med på det som skjedde.

Jeg ålte meg ut av bildøra, og tok på fjellski med kortfeller. Hm, det så ut som det gikk skiløyper i området? Jeg hørte en gutt rope ut "og Northug spurter, og han, yes, han vinner til slutt" mens mora hans kom smilende diltende etter. Om det gikk skispor til Elgshøgda? Jepp, bare å følge skisporet. Du kan nesten ikke gå feil... Og jeg som trodde jeg hadde gjort research grundig nok for denne toppen, ble ruslende med kortfeller bortover i løypene her, med horder av skiløpere, store og små. Følte meg ikke helt smart, kan du si.

© Ole-Petter Andersen

Etter snaut 2 km med meget beskjeden stigning, delte løypa seg i to - begge førte visst til topps. Men et beskjedent skispor etter en eller to personer gikk rett på - og det ble min løsning også. Jeg lot løypa herfra være løype, og lot kortfellene gjøre susen i skogen. Det går nok en sti her sommerstid, for det virket ryddet for trær. Jeg rundet toppen i vest, og kom inn på skiløypa igjen SV for toppen, og som ledet opp.

En liten forestilling
En kort og meget bratt motbakke her, hvor et eldre ektepar satt og solte seg. Pga kortfellene trengte jeg ikke å gå ut i fiskebein, og jeg så de sperret øynene opp da jeg uanstrengt labbet rett opp bakken! For å imponere litt ekstra tørket jeg svetten med den ene hånda, mens jeg gikk opp. De må ha undret seg over hva jeg smurte skiene med, som hadde slikt super-feste!

På toppen krydde det av toppkasser og flere varder, men jeg tror jeg fant høyeste punktet ved den største varden. Droppet å skrive meg inn i toppkassene - er det noen konkurranse i å sette opp flest kasser her, eller noe? Jeg har aldri sett maken!

Beholdt kortfellene på ned gjennom skogen, og fikk akkurat passe brems på farta. Nede ved løypekrysset tok jeg fellene av, og staket lett og kjapt tilbake til bilen. Var jeg en hel time på tur, da?