Overnatting på Store Knutsholstind (03.05.2024)

Endelig tur med Kjell igjen. Mannen som er ekspert på fast and light, med motto om at alt kan gjøres på en dag i joggesko, og som definerer "et lite rack" som èn grønn kamkile og to kiler. Han er heller ikke redd for å kjøre bil, og hadde ingen betenkeligheter med å sette seg i bilen fra Sykkylven for en vagt definert turplan med utgangspunkt fra Valdresflye, og målsetning om å se Gjendealpene fra toppen av Store Knutsholstinden.

Dønn stabil værmelding og årets første sommervarme la godt til rette for å bruke hele helga utendørs. Vi pakket med telt og full utrustning. Fast and light-Kjell ble litt mer slow and heavy når jeg fikk kneppet på han pulken og løpevesten var byttet ut med en sprekkeferdig 50-liters sekk. Deilig! Satte campen på 1576-vannet innerst i Leirungsdalen og brukte kvelden på litt mer detaljert planlegging. Varmen medførte en forventning om at svake lag dypt i snødekket i nord og østvendt terreng våknet fra vinterdvalen. Toppskavler kollapset over en lav sko, og utpå ettermiddagen ville ikke snøen i sørsidene lenger ligge i sørsidene, men heller i en haug nederst i dalene.

Vi skjønte altså fort at her kom timing til å bli en viktig del av sikkerhetsmarginen, så vi skrinla fort plan A som var å gå Knutsholsryggen med nedkjøring til Knutsholet og retur til Camp samme dag. Med god nattefrost hadde vi fortsatt troa på at det kunne gå an å ta seg trygt ned i Knutsholet tidlig på morgenen. Derfor pakket vi sekkene for overnatting ute og ellers alt vi måtte trenge av utstyr til klatring, skikjøring og breferdsel. Det ble rimelig tunge sekker, og enda tyngre ble de da vi fikk stroppet skiene på sekken etter et par kilometer på ski. Der skulle de sitte stroppet fast resten av dagen.

Vi fulgte ryggen mot Vestre Leirungstinden fra Svartdalsbandet, grei vandring med noen få klyvepunkter før det bratnet mot toppen. Tok på tauet (30m) og sikret tre korte taulengder opp her. Toppet ut etter fire timer, så vi skjønte fort at vi kom til å bruke hele dagen på å nå Store Knutsholstinden. Tok oss greit ned i skaret mot Søre Knutsholstinden. Denne måtte vi runde på sørsiden og gå opp fra vest. Videre måtte vi noen meter ned i sørsida igjen for å komme oss opp i skaret mellom Søre og Vesle Knutsholstinden. Opp til Vesle sikret vi også tre korte taulengder, vanskeligst i starten, ca. 3+. Vanskelig nok med nærmere 20 kg på ryggen og skisko. Snirklet oss ned fra Vesle i bratt terreng som var delvis dekket av delvis bærende snø. Kjipt.

Store Knutsholstinden så bratt ut fra skaret slik fjell ofte gjør. Men det løste seg greit oppover, slik det også ofte gjør. Stegjernvandring på snø og stein opp til der det bratnet til. Den første taulengden var litt dårlig sikra (sikrer sannsynligvis ikke uansett her sommerstid), ellers fint oppover langs eggen og litt til venstre for denne. Ble vel fire korte taulengder til sammen, men stort sett enkeltopptak som krevde sikring. Toppet ut etter 10 timer på tur, var deilig å få av seg sekker og stegjern. Det ble en utrolig fin og varm kveld på toppen. Kunne sitte barbeint og tørke sokkene i sola klokka 8. Var i posene da sola gikk ned 2145, og sov utrolig godt gjennom natta. Bakerst i horisonten stakk Lodalskåpa opp, og jeg sendte en tanke til Halvor som var på tur over Jostedalsbreen.

Våknet 0530 og pakket raskt sammen. Breen ned mot Knutsholet badet i morgensola, og vi ruslet ned et par hundre meter langs ryggen til der breen når ryggen, like nedenfor en markert hammer. Snøen var fast og fin å gå på. Gikk på beina til vi var nedenfor brefallet midt på breen, og tok på skiene der. Satte noen svinger på breen før det var på igjen med stegjern ned ei renne ganske lagt nord på breen, der vi tok oss ned til selve Knutsholet. Fant oss en flekk i sola midt på breen og spiste en god frokost.

Vi hadde tidligere fablet om å gå alle Skarvflytindene på retur, men vi orket ikke tanken på å vandre hele denne ryggen med tung oppakning og ski på sekk. Derfor ble det exit fra Knutsholet gjennom "Helgesen-renna" som topper ut rett nord for Skarvflyløyfttinden. Denne lå fortsatt i skyggen, og det var bare å trippe seg opp på stegjern. For den som lurer er det 2153 skritt fra bunnen av bakken til toppen av renna. Vel oppe på ryggen fikk vi sola i ansiktet. Skled ned den bratte østflanken ned mot Tjønnholstinden som sola hadde fått jobbe akkurat passe mye med. Opp til Tjønnsholsoksle, og fra der cruising i perfekt slush ned til camp. Slappet av i sola en times tid før vi pakket pulken og tok fatt på 11 km lang retur.

En minneverdig tur der vi traff godt med timingen for å få trygge og gode forhold. Breen ned fra Knutsholstinden kan fint kjøres sammenhengende på ski på gode forhold. Vi valgte å holde oss på den sikre siden ved å gå ned på skaren. Et par timer senere kunne vi sikkert satt fine svinger helt ned til Knutsholet, men vi tok ikke sjansen på å vente.

Blir nok en ny runde her inne når snøen har smeltet!