Rebuffat-Boquet på Aguille du Midi (25.07.2022)

Med god værmelding fram til kl 15 ble det første heis for å få testet oss på en skikkelig klassiker. Var vel egentlig første taulag ut av gondolen og ut på ryggen som hadde tenkt å klatre på sørveggen, men ved innsteget dukket det opp to østerrikere som hadde sovet ute. De klatret med fullt overnattingskit i sekkene og hadde imponerende god oppdrift.

Marius startet opp fra breen på en taulengde som ikke er nevnt i føreren, men breen har krympet såpass at det ble nødvendig å klatre for å komme opp til starthylla. Mulig vi kunne klyvd opp litt lenger oppe på breen, men det var nå et fint liggende dieder på rundt 5c som fikk oss begge påskrudd. Merket med en gang at sekken som vi pakket til nr 2 var tung å klatre med. Storsko, stegjern og isøkser for 2 pers veier plutselig litt. Jeg tok over og ledet opp til innunder takoverhenget. Var litt stressa på svaet før standplass inntil jeg fant en flott krimp å gripe tak i. Da går alt så meget bedre.

Marius skulle gå cruxlengden på 6a, flott fingerriss som gikk fint å følge i fri selv med sekken. Fornøyd med det. Fra her og opp begynte vi å gå litt bort fra inndelingen i taulengder fra Rockfax-føreren. Mest for å tilpasse oss andre folk i veggen, og det var jo boltede standplasser overalt. Jeg ledet en ganske lang lengde opp til toppen av en fin liten pillar som skulle være rundt 5c. Deretter ledet Marius opp til noen meter under den store hylla som man skal traversere langs i følge føreren.

Jeg tok over, og hang meg nok litt for mye opp i at føreren sa «traverse the ledge for 10 meters, don’t go up too early!». Gikk dermed forbi et rissystem som åpenbart var mye klatret, og listet meg rundt en arete og inn i noen formasjoner som ikke var noe særlig. Prøvde meg noen meter opp her men det endte i en usikret svatravers tilbake mot der jeg kom fra, så det hadde blitt et massivt taudrag og rimelig sketchy. Så da var det bare å aide seg ned igjen og gi over stafettpinnen til Marius. I mellomtiden hadde et spansk taulag kommet opp til oss, så vi slapp de forbi og tok litt mat.

Marius gikk riktig vei, og cruiset seg gjennom den korte kaminen og opp til stand noen meter lenger opp. Deretter tok jeg over og gikk litt mot høyre og inn i ei renne med enkel klatring til standplass under topptaulengden. 6b, men bolter og mulighet for en liten fransk variant dersom det skulle bli hardt. Marius nølte ikke, og cruiset den i fri. Jeg prøvde meg i ca 15 sekunder før jeg innså at dette gikk ikke med tung sekk og svake fingre. Et par gode drag i slyngene så var jeg oppe på toppen jeg også. Rapell ned til turistene på plattformen. Fikk en liten høydeknekk med kaldsvetting i gondolgarasjen, men det gikk for over med tykkere luft. Herlig debut på Chamonix-granitt!