Soldag på Store Brekketind (18.04.2020)


Map
Ascents Store Brekketinden (1,579m) 18.04.2020

Telthelg ved Patchellhytta sammen med Mari og Erlend. Pakket pulken og dro innover fra Engeset etter jobb på fredag - endelig ei helg med stor sol og lite vind på værvarselet! Vedkjøring med scooter inn til hytta denne kvelden, så vi fikk heldigvis scooterspor som gjorde innmarsjen litt lettere. Store Brekketind var hovedmålet denne helga. Denne toppen har jeg sett soloppgangen på fra kontorvinduet hele vinteren, og hadde bestemt meg for å gi den et forsøk når det ble forhold til det. Vi presterte å legge teltcampen midt i morgenskyggen av Nordre Smørskredtind, og kveldsskyggen av Søre Brekketind, så det var ingen vits i å bli liggende i teltet hvis en ville ha sol.

Lars kom ruslende fra Engeset kl 9, og la sporet oppover mot breen. Kom fort opp til skaret, ikke mye å se til bregleppa, og vi kunne gå med skia på helt opp til skaret under Brekketinden. Oppe i skaret møtte vi Kjell Magnar og Constantin. Det betydde at vi var seks personer med Store Brekketinden som hovedmål - på ett tau. Flaks at det ikke så ut som det var andre i området, og at været var perfekt! Har hørt om mange som har snudd på vei fra skaret og opp til Brekketinden, på grunn av dårlige snøforhold, toppskavl eller dårlig vær. Fra skaret virket det som det var greit hold i snøen, men alt av fjell var nedgrodd med rim, is og snø i fine formasjoner. Kanskje skulle det gå?

Første del i travers oppover mot venstre så greit ut, så bestemte meg for å gjøre et forsøk uten tau for å se hvordan det så ut videre. Skråtraversen endte i noe nedsnødde greier som jeg mistenker var "diederet" man går gjennom sommerstid. Mente å huske at ruta gikk til høyre etter dette, og det betydde at jeg måtte traversere fire fem meter inntil en bratt hammer på ei litt smal hylle. Kom greit over her, men tenkte at de andre ville uansett komme til å ville ha sikring over dette partiet. Dette, sammen med det faktum at jeg stod foran en 1-2 meter loddrett nedsnødd sak, gjorde at jeg begynte å lete etter en standplass. Tanken var i utgangspunktet å snu, da jeg syntes det virket skummelt å gå videre opp dette partiet uten god sikring. Gravde på måfå i snøen foran meg i 10-15 minutter, og begynte egentlig å manne meg opp til å klatre ned uten tau, men plutselig dukket det opp et pent riss med plass til en grønn kamkile og en nr 10 nøtt. Lagde en standplass her, og ropte at Lars kunne følge etter. Kastet ned tau til han, og sikret han opp til meg.

Fra her sikret han meg til topps, som gikk lett etter cruxet ved standplassen. Litt knotete å komme seg opp siste snøen opp til ryggen, men det gikk på et vis. Endelig oppe i sola! Sikret opp Lars som var veldig glad for å endelig få en vinterbestigning av denne toppen, 38 år etter hans første besøk hit(!). Firte han ned igjen, også begynte skytteltrafikken på Brekketinden for fullt. Ble sittende i stekende sol i et par timer og sikre opp de andre, en etter en. Alle dukket opp med store smil om munnen over snøryggen, og fikk en rask tur på toppen. Var litt usikker på hvordan jeg skulle komme meg ned igjen selv, da det ikke var noe å lage anker av på toppryggen. Det nærmeste var en pinakkel litt nedenfor ryggen, men synes ikke det virket trygt å gå usikret ned til den. Endte med at jeg hakket solide spor til tauet i selve snøryggen, med god avstand, og la tauet rundt. Er vel det som kalles snow bollard på det engelske språk. Testet det så godt jeg greide, og valgte å stole på det, om ikke annet som en backup, følte jeg hadde god kontroll på nedklatringa. Plukket med meg standplassen midtveis ned og kom meg tilbake til de andre. 60 meter tau var tilstrekkelig, dersom en kan gå noe av skråtraversen fra skaret usikra.

Fin skikjøring ned til teltet og middag. En rå dag i fjellet!

Skråtravers fra skaret
Skråtravers fra skaret
Rapell ned fra toppen
Rapell ned fra toppen
Topp!
Topp!

User comments

Comment title:
Characters left: 1000
Comment text:
You need to be logged in to write comments.