Vinterens første langtur - Storbreskaret (07.03.2020)

Yr antydet finvær på lørdag gjennom hele uka, og med lite påfyll av ny snø den siste tida, lå det an til forhold for årets første tur i brattere terreng denne dagen. Halvor og Sigbjørn ankom Stranda fredag kveld. Turplanlegginga var gjort på forhånd, og vi allierte oss med Kjell Magnar og Lars som også hadde tenkt seg oppover mot Storbreskaret. Per Eivind ble også med. Smurte matpakker og fylte kaffetrakteren fredag kveld, så alt rå til rette for en tidlig start lørdag morgen. Værvarselet sa at det skulle skye på og blåse opp fra klokka 14, så vi hadde avtalt å møtes på parkeringa klokka 7.

Labbet oppover mot Storbreskaret. Stort sett greie forhold her, men midtveis oppe i bratta kom vi over noen flak med fersk fokksnø fra natta. Tydelig at det hadde kommet litt nedbør fredag kveld/natt som vinden hadde flyttet inn over kanten på Storbreskaret fra vest. Vel oppe i skaret fikk vi kjenne på vinden som vi hadde sett herjet i høyden allerede fra morgenen. Kort tur oppom Store Kløvheitind/Grøtdalstind før vi rant nedover mot Urkedalstinden. Her fikk vi godt lys og fin snø. Halvor hadde sin første tur på randoski og var meget fornøyd med utstyret etter mange år på relativt tunge telemarkski. Oppover mot Urkedalstinden var det til tider meget sterk vind, og vekslende mellom blank skareis og fokksnø med feste til stålkant. Litt kronglete å gå oppover her, men kom etter hvert opp til ryggen som leder opp til toppflanken. Her var det på med dunjakke og stegjern. Det var såpass sterk vind at vi innimellom ble blåst ut av balanse, men var enige om at det var forsvarlig å gå videre så lenge snøen var passe myk slik at vi kunne sette gode spor og få gode økseskaft ned i snøen. Fantastisk utsikt fra toppen, og en fin mestringsfølelse å komme opp i såpass kraftig vind. Raskt ned igjen, på med ski, og satte kursen ned i dalen i retning Bjønnatanna.

På grunn av mye snøfokk og fersk vindtransportert snø, valgte vi å gå noen høydemeter nedover til venstre før vi skar opp mot Bjønnatann-flanken. Her kunne vi oppholde oss i bratt terreng i en kortere periode enn hva vi ville gjort om vi gikk en mer direkte linje. Seig stigning oppover, men plutselig var vi på ryggen og gikk enkelt til toppvarden. Omtrent samtidig begynte skydekket og tetne til, og det var bare å forberede seg på flatt lys på vei ned igjen. Slik ble det, men snøen var heldigvis god å kjøre i. Fulgte sporene våre helt ned, og tok på fellene en siste gang. Labbet opp til Storbreskaret og tok oss trygt en og en ned brattbakken. Det ble en fantastisk dag i fjellet, og alle var enige om at vi fikk utnyttet det lille vinduet med sol på en veldig bra måte.