Brunstadhornet (29.02.2020)

Værmeldinga lovde sol fra morgenen, så jeg og Erlend pakket sekken og ruslet opp til Vellesetra fredag kveld. Her ble vi møtt av en hyggelig gjeng som viste seg å være årsmøtet til foreninga Fjellhug. Det ble en hyggelig kveld og mange gode historier. Etter noen øl og en smak av blåbær- og moltelikør, trakk vi oss tilbake til hundehuset for å få sjanse til å få noen timer søvn. Var oppe litt før sju, og det var fortsatt glør i ovnen, så tydelig at det ble en bra kveld.

Planen var å slå følge med Kjell Magnar og Lars, som gikk fra bilen på morgenen. Vi gikk i forveien og la sporet innover dalen. Det snødde mye kvelden før, men hadde som yr lovet, klarnet opp, og vi fikk et fantastisk skue med det første lyset på Velleseterhornet. Labbet videre oppover mot Gullmorbrekka, og jeg fikk æren av å brøyte i 20-30 cm lett pudder opp her. Bare å glede seg til nedturen og håpe at ikke vinden som var meldt skulle gjøre alt for mye ugagn med snøen. Vinden herjet bra i høyden, og fokkskyene sto brutalt ut fra topper og spir rundt oss. Så ikke helt ut som fjellvær, men vi gav det et forsøk. På vei over Gullmorvannet så vi et par små skred som kom ned fra Brunstadhornet. Skredet stoppet oppe i bakken et stykke, men det var ingen tvil om at man burde være forsiktig i lesider denne dagen. Man vil ikke bruke mye tid på Gullmorvatnet på dager med skredfare, her er man eksponert for mye bratt terreng. Rundet inn i sørsida på Brunstadhornet og fulgte den vestre ryggen et stykke, før vi traverserte over til sørøstryggen for å unngå en del fokksnø som hadde lagt seg der vi opprinnelig hadde tenkt å gå. 50 hm under fortoppen var det på med stegjern. Fint føre opp til fortoppen. Var litt spente på hvordan det var å komme seg ned i skaret (og ikke minst opp igjen på returen) med så mye og løs snø. Dette løste seg fint, gode tak for både hender, øks og stegjern, og greit hold i snøbakken nedenfor også. Opp mot topppunktet var det enkelt, holdt litt til vestre for å unngå toppskavlen. Fantastisk utsikt fra toppen!

Rask retur til skiene, og ned igjen samme vei. Gullmorbrekka ble et høydepunkt, fantastisk fin kjøring i jevn og fin helling. Tok en liten avstikker opp i retning mot Storbreskaret for å få finere kjøring ned til setra igjen. En komplett dag med sol og mindre vind enn forventet. Retur til Stranda, og ferdig dusjet i sofaen klokka 17. Fint å ha sånn terreng i nærområdet.

Vi så spor etter mange store (gamle) skred i området. Hele sida opp mot Geithornet fra Gullmorbreen hadde løsnet, og det samme hadde sida under Store Kløvheitind, dette skredet hadde ikke stoppet før det var nesten helt nede ved elva som renner forbi Vellesetra.