Grasåsen m/flere - Larvik (21.01.2020)
Start point | Øst for Vindfjelltunet (259m) |
---|---|
Endpoint | Øst for Vindfjelltunet (259m) |
Characteristic | Hike |
Duration | 3h 23min |
Distance | 8.2km |
Vertical meters | 499m |
GPS |
Ascents | Øst for Romsdalsås (305m) | 21.01.2020 14:11 |
---|---|---|
Romsdalsås (328m) | 21.01.2020 14:29 | |
Movannskollen (341m) | 21.01.2020 14:49 | |
Grasåsen (416m) | 21.01.2020 15:42 | |
Svingdalsåsen (351m) | 21.01.2020 16:14 | |
Kusmeåsen (330m) | 21.01.2020 16:30 | |
Visits of other PBEs | Vindfjell/Skiensveien p-plass (259m) | 21.01.2020 13:40 |
Det milde januarværet bare fortsatte, og det måtte utnyttes denne ledige ettermiddagen hvor det igjen var meldt fint turvær. Det skulle bli halvskyet og muligheter for litt sol, og noen få plussgrader.
Fylkesveien fra Steinsholt og over til Siljan hadde jeg kjørt flere ganger og visste allerede hvor jeg måtte parkere for turen til Grasåsen (416). Like øst for Vindfjelltunet svingte jeg av og inn på grusveien som går sørover mot Østervannet og Røsholtsetra. Denne veien er sperret med låst bom, som riktignok nå var åpen. Men det så kun ut til å være veldig midlertidig, så jeg parkerte på plassen før bommen. Det var jo uansett planen. En del speilblank is på veien før bommen her, men også områder med bar bakke.
Grusveien sørover fra parkeringen var enkelte partier dekket av glatt og blank is. Jeg hadde med brodder, men fikk ikke behov for å ta de på. Der det var heldekkende is gikk det fint å gå ut på veiskulderen. Andre steder dekket isen bare deler av veibanen, eller det var helt bart.
Ved Torsteinsmyr, omtrent halvveis til Østervannet, var det parkert et par biler. Der satt det 3 personer og grillet. Det var nok disse som hadde nøkkel til bommen, for da jeg gikk forbi på returen var bilene borte, og bommen låst igjen.
Jeg passerte Østervannet, hvor det lå tre hytter idyllisk til ved østenden. Så en motbakke opp til et skar. I skaret forlot jeg grusveien for å plukke med noen koller som lå på vestsiden av veien. Forholdsvis greit landskap å ta seg frem i over disse toppene. Det stedet det var mest kronglete, var i skaret mellom de to første toppene. Bare glimt av utsikt fra selve toppunktene, men underveis mellom disse var det noen hogstfelt, og da fikk jeg utsyn til åser lengre unna. Den fineste av disse tre første toppene var Movannskollen. Her var det litt åpent, og jeg fikk utsikt mot dagens hovedmål, Grasåsen.
Fra Movannskollen (341) satte jeg kursen østover og ned mot Setervann. Jeg vandret på nordsiden av vannet og krysset en temmelig våt myr før jeg litt etter kom opp på grusveien litt sør for Røsholtsetra.
Veien ble fulgt bare noen meter mot Røsholtsetra innen jeg svingte opp til høyre og inn i høy og mørk skog. Der gikk jeg først i et bekkedrag oppover. Den store skogen gjorde at det var oversiktlig og greit å gå. Høyere oppe ble det etter hvert noe mer variabelt terreng. Det er litt kupert her på vestsiden av Grasåsen. Små kuler og høyder må passeres, så det går noe opp og ned. Jo høyere jeg kom, jo mer snø lå det i søkkene. Og snøen var ganske hard, og i tillegg glatt på overflaten. Et par ganger holdt jeg på å gå overende.
I korte perioder var skogen tettere her i den øvre delen av Grasåsen. Men opp mot selve toppkulen ble skogen mer åpen, og igjen var det mest bart med noen få snøflekker her og der. I lav ettermiddagssol nådde jeg dagens høyeste punkt, Grasåsen (416). Ikke noe tydelig og markant toppunkt her, så jeg tok til slutt pausen der varden sto.
Nordsiden på Grasåsen skulle bli dagens tyngste etappe, selv om dette også var dagens lengste nedoverbakke. Bart og fint de første meterne nedover fra toppen. Etter hvert ble skogen i perioder mer tett og uveisom, det lå en del hard og glatt snø her, og lengre nede ble det ganske bratt. Den nederste og brattere delen var riktignok snøfri, men her var det vått og sleipt, så jeg måtte trå forsiktig. Det var godt å nå skogsbilveien i dalen ved Store Høymyr.
Her nede i dalen nord for Grasåsen var det mest vinterlige området på hele turen. Veien var helt dekket av snø og is, og det lå godt med snø i skogen langs veien. Dette endret seg imidlertid da jeg nærmet meg skaret mellom Grasåsen og Svingdalsåsen. Her ble det bart igjen, og det var det hele veien opp den bratte sørsiden på Svingdalsåsen (351). Den bratte kneika var kort her, og det ble snart slakere de siste meterne opp til denne toppen, som også var temmelig flat øverst.
Nå hadde sola gått ned, og det begynte å skumre. Jeg strenet raskt vestover mot neste og siste topp. Heldigvis var terrenget lettgått oppå Svingdalsåsen og bortover mot Kusmeåsen. Fra der jeg nærmet meg det laveste mellom disse to toppene, kom jeg ut i et stort hogstfelt. Her åpnet utsikten seg, og jeg fikk et fint lys i sørvest der sola hadde gått ned.
Skogen var spart oppå toppen av Kusmeåsen (330), så lite utsikt herfra. Men straks jeg var kommet litt ned mot nord fikk jeg dagens videste og fineste utsyn.
Jeg vandret i hogstfeltet ned til grusveien, og fulgte denne samme vei tilbake til bilen. Mørket senket seg fort nå, men jeg langet ut det jeg kunne på grusveien, og hadde ikke behov for å grave frem hodelykten denne gangen heller.
Start date | 21.01.2020 13:40 (UTC+01:00) |
End date | 21.01.2020 17:00 (UTC+01:00) |
Total Time | 3h 19min |
Moving Time | 2h 40min |
Stopped Time | 0h 39min |
Overall Average | 2.5km/h |
Moving Average | 3.1km/h |
Distance | 8.2km |
Vertical meters | 380m |
User comments