Tverrådalskyrkja, Søre og Steinkollen (06.08.2022)
| Characteristic | Hillwalk |
|---|---|
| Duration | 8h 41min |
| Distance | 23.2km |
| Vertical meters | 1,759m |
| GPS |
|
| Ascents | Steinkollen (2,018m) | 06.08.2022 |
|---|---|---|
| Tverrådalskyrkja (2,088m) | 06.08.2022 | |
| Tverrådalskyrkja S1 (2,077m) | 06.08.2022 | |
| Søre Tverrådalskyrkja (2,034m) | 06.08.2022 | |
| Visits of other PBEs | Sota Sæter (743m) | 06.08.2022 |
Kjørte tidlig fra Vinstra i retning Skjåk. Måtte innom apoteket i Lom da jeg hadde gått tom for gnagsårplaster etter turen forrige helg, ettersom gnagsårene ikke har grodd 100%. Værmeldingen var helt grei. Litt overskyet, men sol skulle det være. Ingen nedbør.
Ankom Sota sæter rundt kl 10, og måtte inn å kikke. For et hyggelig sted! Hadde god utsikt til Tverrådalskyrkja fra her, men toppen var gjemt bak tåka. Jeg levde i god tro om at den etterhvert skulle forsvinne. Startet å gå rundt halv elleve, litt senere enn planlagt. Stien opp besto av mye skog og gjørme. Da jeg begynte å nærme meg tregrensa kom toppen til syne igjen. Fortsatt tåke, men litt mer synlig nå.
Da jeg omsider kom inn i Steindalen måtte jeg krysse elva. Kikket meg rundt og så ingen steder hvor jeg kunne gå over uten å ta av meg på beina. Tok av meg støvlene og gikk over. Det var like greit, for gnagsåret på venstre hæl begynte å bli sårt og jeg måtte uansett ta de av for å plastre enda en gang.
Etter rundt 8 km sto jeg ved brekanten. Det var uproblematisk å gå langs kanten uten utstyr. Gikk på snø hele veien. Passerte det bratte fjellpartiet og så etterhvert en varde. Begynte å bevege meg oppover langs ryggen fra denne. Litt løs ur i starten - det ble noe bedre jo høyere jeg kom opp. Hadde enda ikke møtt noen på turen. Toppen var fortsatt gjemt i tåka, og jeg begynte å innse at den var kommet for å bli. I tillegg begynte det å hagle noe innmari, og steinene ble såpeglatte. Det var dog ikke noe problem å gå videre oppover så lenge man passet på stegene underveis.
Etter å ha gått en stund oppover ryggen møtte jeg dagens første turfølge. De hadde gjemt seg bak en stor stein for å prøve og unngå vinden. Det er alltid hyggelig å møte andre når man går på tur, spesielt når man er alene, og spesielt i vær som dette. Vi snakket om noe så overraskende som været før jeg fortsatte å gå oppover.
Like nedenfor toppen var det noen klyvepartier man måtte forbi. Ingen store vanskeligheter, men jeg måtte gå litt til venstre for å finne gode tak på de våte steinene. Oppe på toppen var det, som ventet, dårlig med sikt. Jeg hadde på vei opp fundert på om jeg skulle fortsette bort til Søre ettersom været var som det var. Bestemte meg for å fortsette, og heller snu dersom det ikke lot seg gjøre. Dette gikk relativt greit, selv om glatte steiner gjorde det litt ekkelt å gå enkelte steder. På de luftigste partiene gikk jeg på alle fire for å unngå faren for å skli.
Da jeg var kommet opp på Søre Tverrådalskyrkja var de luftigste partiene forbi, og videre bort til Steinkollen var det uproblematisk.
Jeg hadde sett i Helgesen sin bok at det var mulig å ta returen langs kanten av Austre Kollebreen fra skaret mellom Steinkollen og Søre, og det fristet mer å gå ned der enn å gå samme vei tilbake. Holdt meg på bart fjell så langt det gikk, men måtte over et par snøfelter. Jo lenger ned jeg kom, jo brattere ble det og jeg måtte klyve ned på våte steiner og gå de siste meterne langs brekanten. Dette opplevde jeg som litt ekkelt, spesielt ettersom jeg var alene. Hadde nok valgt en annen rute dersom jeg visste at det skulle bli såpass knotete å gå ned der.
Gikk videre langs 1392 vannet og tok en "snarvei" over 1468. Om det var en snarvei er jeg neimen ikke sikker på - det føltes hvert fall ikke slik. Hadde i det minste fin utsikt langs Tverrådalen. Veldig vakkert her!
Ikke lenge før jeg nådde punktet nedenfor Steindalen hvor stien deler seg, måtte jeg krysse elva igjen. Droppet å ta av meg på beina og ble våt opp til leggen. Hadde med skift, men sola skinte her nede i dalen, jeg var varm, og aller helst var jeg gira på å komme meg ned så fort som mulig. Trasket videre langs stien hvor en regnbue plutselig dukket opp fra intet. Etter en nokså krevende tur hittil var dette dagens høydepunkt.
Vel nede ved bilen fikk jeg omsider skifta og tatt på meg mine kjære Birkenstocks. Ingenting er som å gå i sandaler som etter en lang tur i fjellet. Unnet meg også en treretters middag på Sota sæter før jeg satte snuta hjem mot Kvamsfjellet og hytta. Kikket opp mot kyrkja en siste gang før jeg satte meg i bilen - den lå fortsatt gjemt bak tåka.
Ser tilbake på en krevende, men fin tur. Akkurat utfordrende nok til å gå alene for min del. Tar gjerne turen opp igjen, men da med tørt fjell og et annet rutevalg tilbake.
User comments
Returen
Written by Esone 05.09.2022 21:27Var utfordringa på retur at du ikkje hadde stegjern til snøfelta ? Var det i tillegg vanskeleg i ur/på sva ? Ville du ha vurdert returen kurrant ved turt føre og med stegjern/snøkjetting ?
Sv: Returen
Written by Maline 03.04.2023 21:34Oi, denne har jeg ikke sett før nå - beklager sent svar. Utfordringen var at jeg fant ingen enkel vei ned fra svaene ettersom det ble brattere og brattere jo lenger ned jeg kom, så jeg måtte til slutt klyve ned da jeg nærmet meg brekanten - dette var heller ikke så enkelt da steinene var såpeglatte. Alternativet hadde vært å gå på breen, men det ville jeg unngå i aller største grad ettersom jeg gikk alene. Skulle jeg gått her igjen ville jeg gått over breen, men da i et turfølge og selvfølgelig med breutstyr. Ville også hatt stegjern og isøks over snøfeltene da det var noe bratt der jeg gikk, og utglidning kunne vært en potensiell fare, selv om jeg gikk med stor forsiktighet. Det kan være at jeg gikk en litt annen rute enn boka til Helgesen, men selv om jeg prøvde å følge den til punkt og prikke, fant jeg ingen gode løsninger annet enn å til slutt klyve ned til brekanten.
Sv: Sv: Returen
Written by Esone 10.04.2023 13:06Tusen takk for info. Fine bilder, og god omtale av viktige punkt å kjenne til. Vi skal dit ei gong. Stegjern blir med :)