(Nesten) Store Trolltind (17.08.2018)

Det var planlagt turaktivitet for bryllupsgjestene, nemlig å gå opp til Rampestreken fra Åndalsnes.
En fin tur for de vel 20 danske ungdommene som vel knapt aldri hadde sett et "bjerg" før, men jeg var ute etter noe mer spektakulært, spesielt ettersom jeg var på Rampestreken for ganske nøyaktig ett år siden. (Liten smak av Romsdalseggen). Jeg fikk med meg en Moldenser på denne turen og vi planla å gå opp til Bruraskaret fra Trollstigen, og deretter plukke Store Trolltinden.

På grunn av mye klabb og babb med transport var jeg ikke i Åndalsnes før ca klokka 12, og dermed ble avmarsj fra toppen av Trollstigen så sent som klokka 13. Uten fjellsko, fordi de lå igjen i en annen bil. Trengte ikke lang betenkningstid for å "ofre" joggeskoene mine.
Vi ankom derfor ikke Bruraskaret før nærmere klokka 16.

Turkameraten min valgte å bli igjen i Bruraskaret, og jeg fikk 1 time på meg til å nå toppen og returnere. Dette skulle vise seg å bli vanskelig, spesielt fordi jeg gikk på en helt vanlig (vil jeg tro?) smell ved å prøve og holde meg høyere enn stien. En taktikk som er helt grei når man går i lett steinur, eller puddersnøforhold på ski. Ikke veldig lurt nær toppen av Trolleggen.

Resultatet ble selvfølgelig at jeg gikk meg fast, og måtte ned for å finne stien. Når jeg endelig fant den riktige renna var dessverre tiden for knapp, og jeg valgte å returnere, uten å ha nådd målet. Dette av hensyn til både tid, værforhold og krefter.
Været holdt seg heldigvis ganske stabilt, og returen var ganske behagelig.

Erfaringer:
1) Det er lurt å holde seg til stien
2) Joggeskoene mine fungerte overraskende bra som tursko. Allikevel er fjellsko å foretrekke
3) Det er for sent å starte klokka 13, på en tur til Trolleggen
4) Det er ingen skam å snu. Det er heller bare et fint påskudd for å returnere tilbake til samme område :)