Klatring på Storhengi på Hallingskarvet (31.08.2024)
| Startsted | Prestholtseter (1240moh) |
|---|---|
| Turtype | Alpin klatring |
| Turlengde | 6t 27min |
| Distanse | 6,2km |
| Høydemeter | 539m |
| GPS |
|
| Bestigninger | Prestholtskarvet (1859moh) |
31.08.2024  |
|---|---|---|
| Andre besøkte PBE'er | Prestholtseter (1246moh) | 31.08.2024 |
Bobil- og klatrehelg med Espen. Valget for lørdagen falt på Hallingskarvet, nærmere bestemt klippene like vest for Prestholtseter. Espen hadde aldri vært her før, mens jeg hadde vært her én gang tidligere, da vi klatret Skarveredet på Hallingskarvet.
Vi siktet oss inn på klippene nærmest Prestholtseter. Via bekjente hadde vi blitt anbefalt å sjekke ut veggen som kalles Storehengi, som er omtalt i den gamle "Klatrefører for Hallingdal" (tilgjengelig digitalt på nasjonalbibliotekets nettsider). Vi bestemte oss for å klatre ruta "Storehengi via sentralruta", grad 5-. Klatreføreren består kun av enkle tegninger av veggen med de ulike rutene markert som streker. Ingen topo eller detaljer, bortsett fra navn og grad.
Under anmarsjen brukte vi en del tid på å finne riktig vegg. Da vi omsider mente å ha identifisert Storehengi, brukte vi lengre tid på å finne ut hvor ruta gikk, og forsøkte (for det meste forgjeves) å kjenne igjen strukturene fra tegningen i føreren. Vi gjenkjente overhenget der ruta avsluttes, men ellers var det lite vi fikk til å stemme. Til slutt måtte vi bare ta et valg og startet på det vi trodde var sentralruta.
Espen startet opp et bratt opptak til venstre for ei stor løs blokk. Han greide elegant å snike seg forbi denne uten å velte den ned på meg, og etter dette litt krevende opptaktet gikk det radig oppover i lettere terreng til en fin standplass på ei begrodd hylle.
Herfra var det min tur, og veivalget videre var ikke helt opplagt. Jeg vurderte tre-fire ulike muligheter, og etter et bomforsøk rett opp, valgte jeg et kompakt og bratt opptak mot høyre (etter å ha byttet om til svasko). I tillegg til startopptaket var nok dette ett av cruxene på ruta, men rimelig greit sikret. Deretter klatret jeg tre mindre krevende hammere (med en del løse blokker innimellom) før jeg sto på en stor rampe under en høy, vertikal og relativ blank vegg. Tok standplass her og sikret opp Espen.
Herfra traverserte han oppover rampen mot venstre og forsvant rundt et hjørne. Greit terreng herfra før et bratt opptak og standplass like nedenfor det store overnhenget som indikerer toppen på ruta.
Siste taulende går opp et stort dieder, like til høyre for overhenget, og jeg begynte oppover i anmarsj-sko. Jeg ble tatt litt på senga når klatringen opp her viste seg å være både brattere og mer krevende enn det så ut som nedenifra. Heldigvis var det relativt velsikret, og dette viste seg å være turens fineste taulengde.
Hvorvidt vi klatret "sentralruta på Storhengi" eller en slangs variant, er vi høyst usikre på. Uansett, graden 5- passer nok greit og turen kan anbefales. Veggen har unektelig mange løse steiner og blokker man skal passe seg for å belaste, men vi opplevde ikke dette som noe stort problem. Returen la vi ned stien og steintrappene mot Prestholtseter. Takk for turen Espen!
Kommentarer