Brunstadhornet (30.03.2024)

En tur som hadde stått på ønskelista lenge! Ikke helt optimal værmelding for langtur i fjellet, men vi hadde påskeferie og barnepass, så dagen måtte utnyttes! Starta med joggesko og ski på rygg omtrent opp til Vellesetra (her ser vi frem til å overnatte en gang). Vi var litt usikre på beste sporvalg videre innover dalen herfra, og fulgte noen spor langs stien som gradvis dreier mot Grøtdalstinden. Vi lærte på returen at vi skulle fulgt sommerstien i retning Brunstadhornet istedenfor. Etter skoggrensen var det grei skuring oppover i åpent og fint terreng. Flere folk på tur i fjellet. I den siste stigninga opp mot selve Brunstadhornet møtte vi en gjeng på fire som nettopp hadde snudd et stykke nedenfor toppenpå grunn av isete forhold og kraftig vind. Vi bestemte oss for å fortsette tross ganske ruskete forhold, og når vi nærmet oss fortoppen snørte vi på oss stegjern, snurpet igjen hetta og fant frem isøksa. Ski og sekker lot vi ligge og la steiner på dem for å unngå at de blåste avgårde. Det utfordrende hakket mellom fortoppen og hovedtoppen var ikke så vrient, og vi kom oss greit videre til toppvarden. Men med stedvis isete forhold var både stegjern og isøks fint å ha.

© Lars Storheim

© Lars Storheim

© Lars Storheim

De første hundre høydemeterne av nedkjøringen var harde og ikke så mye å skryte av, men straks vi pekte skia nordover ble det mye bedre. Måtte skøyte litt for å komme oss over Gullmordalsvatnet. Ned Gullmorbrekka var det myk og fin styresnø. I motsetning til turen opp Velleseterdalen så fulgte vi nå skisporene nedover sommerstien mot Vellesetra. Stien hadde fall hele veien og det gikk radig. Først ved brua nedenfor setra måtte skia på sekken igjen.

En flott og variert tur i mektige omgivelser!