Såta i Hemsedal (04.05.2020)

Hadde fri denne mandagen, og når Yr.no meldte om stor sol uten skyer så frista det med tur. Kalde temperaturer i motsetning til tendensene den siste tiden, så jeg antok det kom til å bli hardt. Pakka med skarejern og valgte å overse at det var meldt en del vind i høyden. Valgte meg ut Såta som turmål, en topp jeg ikke har studert så nøye tidligere. En ganske slak og beskjeden topp i Hemsedals-fjellheimen.

Navigerte meg frem til skogsveien i bunnen av Skyrvedalen. Fikk parkert omtrent der veien begynner å gå oppover. Herfra lå det snø, og jeg kunne ta på skiene ved bilen. Snøen var knallhard. Fulgte denne veien så langt den gikk, omtrent til skoggrensa. Herfra var det bare å legge sporet oppover i retning Såta, oppover store åpne flanker. Vinden tok gradvis sterkere jo høyere jeg kom, og det temmelig tynnslitte vindjakka mi sleit med å holde vinden ute. Kledde etter hvert på meg det jeg hadde av tøy. 200 høydemeter fra toppen tok jeg en lang og god nistepause, og satte meg inne i vindsekken jeg hadde med. Med dunjakka på kroppen og Radioresepsjonen på ørene ble det ganske så hyggelig inne i posen. Selv om sola skinte fra skyfri himmel greide den ikke å tine snølaget her oppe i høyden.

På toppen fant jeg ly bak varden. Jeg hadde på forhånd vurdert om jeg skulle forlenget turen oppom andre topper i nærheten, men slo fra meg dette på grunn av vinden og snøforholdene. Skiftet raskt til nedovermodus. Skikjøringa var ikke allverdens å skrive hjem om, med gikk hvertfall raskt på det harde føret. Når jeg kom ned til veien ble det gjennomslagsføre på skaresnø, så valgte her å følge veien. På dager med bedre snø kan man kjøre flere morsomme varianter i øvre del av skogen istedenfor å følge veien ned igjen. De nederste hundre høydemeterne lønner det seg nok å følge veien uansett på grunn av tett granskog.

Alt i alt en uproblematisk topp med fin utsikt, men en kjølig fornøyelse.

© Lars Storheim

© Lars Storheim