Søre Skorutberget og Formokampen (15.04.2018)
| Characteristic | Cross-country skiing |
|---|---|
| Duration | 8h 05min |
| Distance | 33.4km |
| Vertical meters | 979m |
| Map |
|
| Ascents | Formokampen (1,428m) | 15.04.2018 |
|---|---|---|
| Øst for Formokampen (1,337m) | 15.04.2018 | |
| Søre Skorutberget (1,309m) | 15.04.2018 | |
| Visits of other PBEs | Formokampen fangstanlegg (1,425m) | 15.04.2018 |
| Peer Gynt-Hytta (1,100m) | 15.04.2018 |
Etter en god frokost dro Hans Thorvald og jeg ut på helgens siste skitur. Dagens turmål var Søre Skorutberget. Planen var å gå i maskinkjørte spor til Peer Gynt-hytta og derfra bestige Søre Skorutberget, før vi skulle sette kursen hjemover til Hamar forholdsvis tidlig på ettermiddagen.
Som de andre dagene var været helt strålende. I dag kunne jeg i tillegg til å kaste lue og bøff også gå mye uten votter. Vi satte kursen for Peer Gynt-hytta i de maskinkjørte løypene. Det var flott utsikt i alle retninger. Da vi kom frem til hytta var det en del folk som satt og koset seg i solveggen. Vi kom i prat med noen som fortalte oss at det hadde gått ras i bilveien fra Mysuseter til Otta. Vi ringte mamma, og prøvde å undersøke saken. Vi skjønte at vegen ikke kom til å åpne før tidligst 19.00, så derfor bestemte vi oss for å forlenge turen.
På toppen av Søre Skorutberget nøt vi utsikten og tok oss en matbit. Både Hans Thorvald og jeg var slitne, men vi bestemte oss for å gå strakeste veien opp til Formokampen. Starten av stigningen av fjellet gikk bra, men et stykke oppe søkk det veldig i snøen, og vi ble bekymret for at vi kunne utløse skred. Det var fryktelig ekkelt, og vi vurderte hele tiden i hvilken retning det virket tryggest å gå. Vi vurderte også om vi skulle snu. Heldigvis kom vi oss inn på et område der det var en del steiner og berg, så vi fulgte den veien oppover til punktet Øst for Formokampen. Derfra fulgte vi ryggen både med og uten ski bortover til toppen av Formokampen. Det var en utrolig lettelse å komme seg til topps, og vi satt en stund i sola og slappet av. Vi skrev oss inn i boka på toppen, og vi så både på sikteskiven og gjennom kikkerten på toppen. Vi var smartere på nedturen, og valgte å følge skisporet.
Da vi var kommet ned, var det en tung etappe som ventet oss til Peer Gynt-hytta. Deler av veien var svært tung å gå, på grunn av at skisporet ikke var kjørt på noen dager. Men siden bilvegen var stengt, hadde vi god tid, så vi tok tiden til hjelp. Vi hadde både en fin matpause på vei til hytta, i tillegg til at vi stoppet og hvilte en lang stund på Peer Gynt-hytta.
Da vi kom tilbake til bilen, så vi at bilvegen ikke åpnet før kl. 21.00, så det ble en stund for oss å vente før vi kunne dra hjem.
Men det ble en flott tur, og en super helg i Rondane.
User comments