Tind August med på Topptur! Leirbreen og Kalven (06.05.2017)
| Map |
|
|---|
| Visits of other PBEs | Krossbu parkeringslomme (1,250m) | 06.05.2017 |
|---|
Ny tur til Krossbu og Leirbreen! Dette er absolutt en av mine favoritt områder, og denne gangen var minstemann med!
Tind August skulle endelig være med på topptur, slik en tur som mamma, pappa og Leah snakker så mye om :) Vi reiste opp Lørdag, med fullpakket tilhenger og masse utstyr. Ungene ville sove i bilen, så jeg og Line måtte ta teltet denne gangen. Strålende vær både lørdag og søndag, men noe vind søndagen, noe som egentlig var kjærkomment da vindstille blir i overkant varmt for folk i aktivitet.
Vi hadde som vanlig planer om deilig varm havregrøt før turstart, men det var tydelig vis ikke meningen at vi skulle få til det. På vei opp oppdaget vi at vi hadde glemt smør, grøtfat og bestikk, så vi svingte innom kiwi på Beitostølen for å kjøpe det. Da vi ankom Lom, kom vi på at vi hadde jo glemt sukker og kanel! Det resulterte i nok en kort stopp innom butikken. Da fuglene så vidt hadde strukket på vingene søndag morgen, kokte jeg opp en kjele med vann. Jeg lette febrilsk etter havregrynposen, men den var ikke å finne noe sted. Den sto trygt plantet på kjøkkenbenken hjemme da vi kom hjem.
Etter en runde med brødskiver og rundstykker satte vi igang marsjen opp mot breen. Tind var usedvanlig ivrig og tok ledelsen i fra første stund. Han gikk på langrennski med feller, slalåmskiene hadde vi i pulken. Dette så bra ut tenkte vi alle sammen! Kanskje vi alle kommer opp på Kalven, tenkte jeg!?!
Men.... etter noen kilometer hadde Tind fått nok, forståelig nok er alle høydemetrene litt lenger for en på 4 enn en på snart 40.. Godteri, matpauser, motivasjonsprat og avlednings-historier var ikke nok, og godt inne på breen bestemte vi oss for å snu. Leah var mer motivert, og ville ta med mammaen sin opp på kalven. Jeg startet den mentale omstillingen om at det ikke ble noen ny topp, og fant i samråd med Tind ut at han skulle sitte på pulken ned igjen.
Jeg skal innrømme at målet om toppene hadde boret seg fast i hjernen sterkere en det som er sunt for både far og sønn. Litt furting i fra far ble ikke en hemmelighet for resten av turfølget, men etter litt sjokolade og virkelighets orientering ble det igjen fokus på glede og ski/pulk - kjøring. 4 åringen hadde tross alt gått hele veien opp på breen for egen maskin!
Vi koste oss og lo masse på vei ned. Tind falt av et par ganger, en gang til gråt, en annen til latterkrampe. Gledesropene på vei ned var ikke til å ta feil av. Nede ved bilen gravde vi oss en levegg og stekte pølser i solen.
Line Merete og Leah Emilie fortsatte ferden videre opp på toppene. Jeg hadde kameraet (telefonen), så bildebevisene i fra toppranglingen eksisterer ikke. Men Jentene fortalte om harde isete partier, og ved en anledning måtte Line bære alle skiene på ryggen for å fullføre runden. De hadde fått instrukser i fra meg om at de måtte gå innom alle toppene de kunne finne på kalven, dette for å være sikre på å få med seg både Midtre og Austre Kalven.
User comments