Pytontur til Lundeåsen?????? (20.05.2022)

I dag var jeg tidlig oppe, kroppen var trøtt som en sviske og følte som en liten grønnsak etter lang gårsdag med fulle fra kl. 8.00 til 21.00, uten mat og drikke. Det merka jeg når jeg skulle gå stigningen opp til Lundeåsen. Dieselmotoren var i sirup og null energi i kroppen. De siste meterne av stigningen var dieselmotoren sprengt i fillebiter. Kroppen hosta og harka hele tide. Følte meg som en syk kolspasient når jeg kom til gamma/gapahuken. Da ble det en lang pause i under tak, men det hjalp lite. Når det ikke hjalp var det å finne seg en plass i skyggen hos Doktor furuskog å høre på naturens lyder og masse fuglekvittring, mens Doktor furuskog fiksa dieselmotoren. Det var den rette medisinen og kroppen følte seg mye piggere etter noen minutter. Resten av turen/returen var veldig fin. Turen opp var helt pynten. Det var skikkelig brå start på dagen. Stien var litt skummel. Svaberg, steiner, røtter og stien gikk noen ganger faretruende lang ut på kanten. Å snuble eller miste balansen på de mest usatte plassene fristet ikke. Hvis du gjør det, da er det stor sannsynlighet at du havner langt nedi i lia og på sykehus. Jeg skulle ønske det har vært et rekkverk langs stien. Toppområdet var enormt stort, nesten like flat som en pannekake. Det er ikke vær dag du ser et så stort og flatt toppområde, ganske spesielt. Dette var en tur som begynte helt pyton og ble veldig fin tilslutt.

PS: Hvis det er noen som skal på toppen i den nærmeste tiden, da kan jeg opplyse at det er et hekkende svalepar inne i gamme/gapahuken. Ta hensyn til svalene som hekker.