Innerdalstårnet (08.07.2023)

Første gang jeg besøker Innerdalen og været var på min side. Muligens den mest solfylte dagen hele sommeren. Startet ved Dalen parkering og fulgte grusveien inn til DNT hytten hvor jeg tok en kjapp rast og nøt utsikten mot Innerdalstårnet, Skarfjellet, Trolla. Gikk videre innover dalen og krysset brua og fulgte plankene over Giklingsetra og videre opp til Giklingdalen. Valgte og sette opp teltet nærmere pynten opp på Giklingdalen da det var tre-fire telt ved Giklingvatnet.
Nøt finværet og utsikten over til den andre siden av dalen hvor du ser fjell som Viromkjærringa, Snøfjellet osv.

Våknet tidlig dagen etterpå hvor frokosten bestod av havregrynsgrøt fra Lars Monsen sin serie, kaffe og tørket kjøtt. Topptursekken ble fylt med vann og proteinbarer og fulgte stien frem til tårnet. Turen fra Giklingvatnet og opp til skaret mellom Innerdalstårnet og Tårnfjell er bratt, men med en tydelig merket sti. Det var stille fra alle teltene jeg gikk forbi ved vatnet, men etter å ha gått opp noen hundre meter så kom det en mann og en dame ut av et telt og begynte å gå oppover, mistet synet av dem når jeg gikk videre opp. Jeg møtte ingen andre som var på vei opp eller ned.

Skaret mellom Innerdalstårnet og Tårnfjell ligger på rundt 1300moh, så nå gjenstår ca 150m igjen til toppen. Klyvingen opp til toppen er enkel, men kan virke skummel. Du skal helst holde deg på høyresiden, men anbefalt og traversere til venstresiden hvor det er enklere for de som er under 170cm og klyve videre. Klyvingen er enkel og overkommelig for de som er fjellvant. Etter all klyvingen så er du endelig på toppen, 1452moh. Jeg kom meg til topps klokken 10.11 om morgenen. Ingen andre har kommet opp ennå og kunne nyte toppen helt alene.

Satt på toppen i rundt 15-20 minutter før neste mann kom. Det var mannen som jeg hadde sett tidligere rett under meg, damen hadde ombestemt seg og snudd. Vi slo av en prat på toppen, tok bilder for hverandre og bestemte oss for å gå ned igjen sammen. Når vi kom ned til Skaret så møtte vi på den første gruppen med folk, mest sannsynlig fra de andre teltene ved vatnet. Vi slo av en prat med dem og forklarte ruten opp før vi gikk ned igjen. Halvveis ned til vatnet så møtte vi en hel drøss med folk, disse må være de som startet tidlig etter frokosten ved DNT hytta. Vi møtte også på en skikkelig sprek, macho mann som sprang opp fjellet. Han valgte en dårlig dag å gjøre dette på. Årets fineste dag og du bestemmer deg for å prøve å slå tidsrekorden DNT hytta - Innerdalstårnet. Det var så mange folk at han tydeligvis valgte å springe opp ei jordrenne ved siden av stien. Han tok sats på en stor stein på vei opp og løste denne. Han snudde seg og så at steinen rullet nedover. Han blir stum og stirrer ned mot et par som står og tar en pause. Jeg roper STEIN! og heldigvis så snur de seg og trekker seg til siden. Mannen fortsatte oppover uten å forveksle ord med noen. Vi møter dette paret kort tid etterpå, de bestemte seg å ta på seg hjelmene som de hadde tatt med seg. Dette er nettopp grunnen til at jeg dro opp så tidlig som mulig, for å unngå den store folkemengden. Fjellene er for alle, og ingen har mer rett enn andre til å gå på tur, men vi må vise aktsomhet til andre, noe jeg mener at alle de jeg møtte. Men du trenger bare en idiot til å løsne en stor stein for at liv skal gå tapt. Tapt på grunn av et forsøk på å slå en rekord.