Husafjellet og Dyrskardfjellet - Snart bare ett av dem igjen (01.12.2018)
| Start point | Eikemovegen (57m) |
|---|---|
| Endpoint | Eikefet (58m) |
| Characteristic | Hillwalk |
| Duration | 2h 00min |
| Distance | 6.4km |
| Vertical meters | 410m |
| GPS |
|
| Ascents | Husafjellet (287m) | 01.12.2018 14:15 |
|---|---|---|
| Dyrskardfjellet (298m) | 01.12.2018 14:48 | |
| Visits of other PBEs | Eikemovegen P-lomme (65m) | 01.12.2018 13:24 |
| Eikemo P-lomme (75m) | 01.12.2018 13:27 |
Gråværsdag i Bergen. En fin dag å utvide horisonten med nye skogstopper i Hordaland. Husafjellet, Dyrskarfjellet og Sollikammen i Lindås passet fint. Startet med de to førstnevnte og kjørte gjennom Eikefettunnelen og svingte av mot Eikemo på andre siden. Det pågikk anleggsarbeid på den andre broen over elven. Derfor måtte jeg parkere i P-lommen ved Eikemovegen i stedet for å kjøre helt inn.
Ved Eikemo passerte jeg det som må være den mest falleferdige broen jeg har sett i mitt liv. Den bare ventet på å knekke sammen. Jeg passerte også et hus som kunne sklidd rett inn i en skrekkfilm. Dersom Fantefilm planlegger en oppfølger av Fritt Vilt, er det bare å ta kontakt. Listen min over skumle hus på Vestlande har vokst seg lang.
Jeg gikk over jordet på gårdsplassen her inne og gikk videre ned en sanddyne. Videre fulgte jeg anleggsveien som går over Eikefetelva og banet meg vei oppover i skaret mellom Dyrskar og Husafjellet. Det var ikke langt opp jeg kom mot Husafjellet før jeg møtte sperregjerdet. Det pågår nemlig en massiv sprenging og transportering av stein og grus på dette fjellet. For første gang i mitt liv har jeg opplevd at jeg må bestige et fjell før det er for sent. Før de har sprengt vekk hele fjellet.
Jeg passerte gjerdet og fulgte et hjortetråkk oppover i lien. Møtte plutselig på flere store steiner som var sprengt ut. Jeg klyvde oppover og kom plutselig på toppen av bygnings-platået. Som om det skulle vært en film, fikk jeg sjokk da jeg skuet utover landskapet og så hva som faktisk hadde skjedd her. De hadde kuttet over 50 høydemeter av fjellet.
Der det tidligere var skog, var nå brede veier hvor de store lastebilene og gravemaskinene kjørte. Det lå lunter, krutt-trakter og sprengladninger over alt, og jeg må innrømme at jeg ikke var helt komfortabel med å vandre rett over alt sammen. Særlig tatt i betraktning at jeg hadde blitt advart om at jeg av sikkerhetsmessige grunner ikke hadde tillatelse til å befinne meg her oppe. Nå var det helg og derfor ingen som jobbet her. Hadde jo vært dødskjipt om jeg skulle ende mitt liv med å bli sprengt i filler under et forsøk på å nå Husafjellet.
Kom meg ned til veien de hadde bygget her oppe, og kunne nå følge denne videre oppover. Det nåværende toppunktet lå på en liten høyde rett ved side av veien. Høyere enn dette var det ikke mulig å komme på fjellet. Jeg tok en skjermdump av GPSen på mobilen for å vise hvor mye dette avviker fra det opprinnelige toppunktet før anleggsarbeidet startet her oppe. Jeg kan i det minste konstantere at toppunktet som er plottet inn på kartet på PB, ikke lenger er toppunktet her oppe - for å si det på den måten.
Jeg ville likevel finne ut hvor det opprinnelige toppunktet var i forhold til der jeg stod, og gikk til jeg stod på den røde nålen/koordinatene. Ganske vittig. Dette punktet var nå flere titalls meter lavere enn dagens, og hele situasjonen var ganske forvirrende. Jaja. jeg knipset noen bilder og sa farvel til hele fjellet. Hit kan jeg garantere for at jeg aldri kommer tilbake.
Tok returen samme vei jeg hadde kommet opp. Da jeg igjen sto på riktig side av sperregjerdet og kom ned i skaret til Dyrskarfjellet, fikk jeg øye på tre hjort som bykset avgårde da de så meg. Alltid like stilig.
Jeg fortsatte nå oppover mot Dyrskarfjellet. En litt bratt og gjørmete gressbakke i starten. Deretter greit terreng videre helt opp til toppen. Ikke så mye spennende å si om dette fjellet, annet enn at det ser ut som det får stå i fred i noen år til fremover. Startet på returen med det samme, og gikk nå ned igjen til skaret før jeg banet meg vei gjennom skogen ned til elven. Gikk over broen, opp sanddynen, over jordet og tilbake til bilen. Jeg kjørte nå videre til anleggsveien nedenfor Sollikammen, da jeg tenkte å avslutte turdagen med denne.
User comments
Triste saker
Written by Snilen 15.11.2019 18:04Vi får lage en liste over fjell som ikke er der lenger. Husafjellet minner meg om Vardåsen i Larvik, som nå er sprengt i filler. https://peakbook.org/tour/169797/Vard%C3%A5sen+blues+og+6+topper+til.html
Sv: Triste saker
Written by Fjellsamleren 16.11.2019 15:08Se her ja! Vardåsen måtte også bøte med dynamitten ser jeg. Vi får lage en liste over historiske topper ja. Hadde vært interessant å se hvor mange fjell som har fått samme skjebne.
Originalt
Written by Olepetter 15.11.2019 13:46turmål, da. Fjell som forsvinner. Godt det er noen tusen topper igjen. På Island besøkte jeg et fjell som har kommet til etter at jeg ble født, så det kan gå begge veier, heldigvis...
Sv: Originalt
Written by Fjellsamleren 16.11.2019 15:12Ja, heldigvis er det ikke så ofte at fjell forsvinner på grunn av mennesker. Godt at det samtidig kommer nye da.